Sofa-«flipperen»

Før pandemien reiste Mathias Duma (26) rundt i verden som modell, så gikk han til innkjøp av en tekstilrensemaskin og har solgt 230 brukte sofaer.

  • Sofie Amalie Fraser
  • Adrian Nielsen (foto)
Publisert:

I et lokale i Bærum er deler av veggene dekket av grønne blader og rommet er fullt av sofaer i ulike materialer og fasonger. Kjenningslyden av varsel fra Finn.no fyller rommet gjentatte ganger.

– Når jeg er hjemme og det plutselig legges ut en sofa som er kjempebra og som jeg må ha, da må jeg dra med en gang. Hvis man ikke får sofaen så tenker man: «Hvorfor så jeg ikke på telefonen før?». Man blir irritert, sier 26 år gamle Mathias Duma med et smil om munnen.

Mange har kanskje hørt om folk som «flipper» boliger. Det vil si at man kjøper en leilighet eller en bolig, renoverer den og selger den med forhåpning om gevinst. Men har du hørt om sofa-«flipping»?

Mathias Duma gjør nettopp dette.

I lokalet i Bærum har Duma nå 27 sofaer stående.

Det hele startet da han måtte reise hjem fra Asia på grunn av coronapandemien. Der hadde han jobbet som modell og opplevde fort at det var vanskelig å få seg jobb hjemme i Norge.

Dette i kombinasjon med et mislykket sofakjøp på Finn.no ga ham en idé – istedenfor å kaste sofaen, kunne den fikses?

– Jeg bestemte meg da for å gjøre litt research på hva jeg kunne gjøre for å fikse den. Jeg fant ut at man kunne leie en tekstilrensemaskin. Jeg gjorde det og den ble som ny, forteller 26-åringen som så kjøpte sin egen rensemaskin.

Det ble starten på bedriften Miljøsofa, som har blitt hans fulltidsjobb.

– Jeg tenkte at jeg kunne slå to fluer i en smekk ved å gjøre business ut av det og samtidig gjøre noe bra for klimaet. Jeg startet å selge til andre i september i fjor, og har nå solgt 230 sofaer.

Rensemaskinen er godt brukt og Duma forteller at det snart er på tide å investere i en ny.

I hagen til mor og far

Da Duma bestemte seg for at han kunne selge sofaene videre til andre, startet han med å rense sofaene i hagen til moren og faren.

– Jeg leide en liten container i Lillestrøm på rundt 13 kvadratmeter og renset sofaene i hagen deres. Etter et par måneder, da firmaet begynte å tjene litt penger, flyttet jeg til et 120 kvadratmeter stort lokale, og var der i fire måneder før jeg flyttet hit.

– Nå begynner også dette lokalet å bli for lite, legger han til.

I tillegg til lokalet her har Duma et lager der han har sofaene som enda ikke er renset.

Siden oppstart har han vært eneste ansatt i bedriften som betyr at han henter sofaene, setter dem i stand, selger dem og leverer dem. Nå planlegger han å utvide med å ansette en til.

Les også

Statlige ledere må ta større ansvar for å få i gang sirkulærøkonomien

Bevarer hemmeligheten

Alt Mathias Duma har lært om å fjerne flekker og stelle i stand sofaer har han lært underveis.

– Jeg har tapt ganske mye penger på noen av sofaene, men har tjent det inn når jeg har lært meg alt. Jeg har krympet putene til i alle fall tre Slettvoll-sofaer.

Hemmeligheten bak hvilke produkter han bruker ønsker han ikke å avsløre, men sier at flere kjerringråd kan være gode, og at det du har hjemme noen ganger fungerer bedre enn produktene du kjøper i butikken.

Det er heller ikke kun flekkfjerning han driver med. Duma fikser også alt fra fjæringer som har løsnet til hull som må sys.

Han har noen tips til hva man burde tenke på når man lurer på om en sofa er enkel å fikse:

– Først og fremst må man se på skader og hull, men hvis sofaen kun har flekker eller er møkkete så vet jeg at uansett hvor møkkete den er så kan den reddes.

– Så alle flekker kan fjernes?

– Ja, hvis du vet hvordan du skal fjerne dem. Det er noen ting du kan gjøre med en flekk som er så enkelt at alle har det som trengs hjemme for eksempel. Man må rett og slett bare vite hvordan.

Les også

Marte Mjøs Persen i Øygarden: – Nye arbeidsplassar er avgjerande for det grøne skiftet

Tenker på datterens fremtid

Duma ble også far for første gang under pandemien og det har påvirket hvordan han tenker på klima og miljø.

– Før, da jeg var yngre, så var jeg ikke så veldig opptatt av miljøet, men så har jeg begynt å se hvor viktig det er – spesielt nå som jeg har fått barn. Jeg må tenke på hennes fremtid, forteller han.

Mathias Duma i lokalet sitt i Bærum.

På sine sider har Sintef skrevet om hvordan møbelbransjen kan bli miljøsmart. De skriver at i 2019 ble det kastet ti millioner tonn møbler i EU alene. Bare ti prosent av møblene ble resirkulert.

Sintef-forsker Stine Sonen Tveit har tidligere vært med i forskningsprosjekt hvor man utviklet en kontorstol laget av gamle brøytestikker, hvor fokuset var å lage og tilrettelegge for produkt av hundre prosent gjenbrukt materiale som også er gjenvinnbart.

– Jeg synes det er veldig interessant det han gjør, og at han viser eksempel på at det finnes et potensial for å gi brukte produkter et nytt liv. Dette kan bidra til å motivere bedrifter som opererer med større skala til å se at det finnes et nytt marked for produktene etter endt livssyklus. Enten om det er snakk om gjenbruk, reparasjon eller at delene kan brukes i nye produkter, sier Tveit.

Sintef-forsker Stine Sonen Tveit.

Hun og kollegene har forsket på sirkulærøkonomi og hvordan bedrifter kan planlegge og kontrollere returstrømmer av råvarer, emballasje og ferdigvare for å oppnå en smartere bruk av produkter etter bruk.

I en sirkulærøkonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen.

– Er norske bedrifter flinke på dette?

– Vi har noen eksempler på bedrifter som har sterke visjoner innenfor sirkulærøkonomi, men når det gjelder offentlig støtte som stimulerer til handlinger, henger vi noe etter sammenlignet med andre europeiske land, svarer forskeren.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Møbler
  2. Klima
  3. Gjenbruk

Flere artikler

  1. Solberg besøkte norske bedrifter i New York: – Vi må bli større

  2. Snart kommer snusbokskrakken

  3. Betalt innhold

    – Jeg hadde et behov, men alt jeg så var uskjønt og usexy

  4. Betalt innhold

    Gründer-duo skal hente millioner til «Netflix for klær»

  5. Betalt innhold

    Finansierte butikken med studielån – nærmer seg 100 millioner