DNB nektet Aso Ibrahimi å opprette konto. Nå er de felt i Diskrimineringsnemnda.

DNB ga mange flyktninger automatisk nei når de ville bli kunde i banken. Diskriminering på bakgrunn av etnisitet, konkluderer nemnda.

Aso Ibrahimi måtte få lønnen sin betalt til kompisens bankkonto, fordi ingen banker ville gi ham sin egen.
Publisert:

I fjor fortalte Aftenposten historien til Aso Ibrahimi. Han har vært i Norge lovlig siden 2017, og har fast fulltidsjobb på et lager i Lørenskog.

Han får bare oppholdskort av den norske stat. Fordi Ibrahimi ikke hadde pass, nektet DNB å gi ham tilgang til bankkonto eller andre grunnleggende banktjenester.

– Jeg synes det er diskriminerende, sa han til Aftenposten den gangen.

DNB ga automatisk avslag til personer som bare har oppholdskort som identifikasjon. Det var bakgrunnen for at Diskrimineringsombudet i oktober i fjor meldte DNB inn for Diskrimineringsnemnda.

Tirsdag kom deres konklusjon.

DNB diskriminerer

Der konkluderer de med at: «DNBs praksis med å avvise kunder som bruker oppholdskort som legitimasjon, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet

Nemnda understreker i vedtaket at personer som bare har oppholdskort som legitimasjon skal få en individuell vurdering ved etablering av kundeforhold.

Det gjør Ibrahimi veldig glad.

– Dette viser at myndighetene innrømmer at dette er urettferdighet og diskriminerende. Hvorfor kunne jeg ikke få en bankkonto mens jeg har fast jobb og inntekt, sier han.

Også May Schwartz, leder for Diskrimineringsombudets tilsynsavdeling, er svært fornøyd.

– Vi er glad for avgjørelsen og at den slår fast at praksisen til DNB er et brudd på loven. Det er en viktig sak for de det gjelder. Vi legger til grunn at DNB nå går gjennom rutinene sine og endrer praksis. Slik at de som har oppholdskort skal få individuell vurdering.

Ombudet undersøkte også flere andre banker. Også disse har streng praksis, men åpner for individuell vurdering.

– Avgjørelsen er viktig i og med at DNB er størst og deres praksis vil ha stor signaleffekt. Det er viktig at vi har fått avklart at denne praksisen er ulovlig.

DNB sier de har endret praksis siden ombudet meldte dem til diskrimineringsnemnda.

– Samtidig erkjenner vi at dette er et komplekst område, der vi må ta hensyn til behovet for finansiell inkludering samtidig som hvitvaskingslovgivningen etterleves, sier kommunikasjonssjef i DNB Vibeke Hansen Lewin.

Les DNBs fulle svar lenger nede i saken.

Ikke alle har gyldig ID

For at en bank skal kunne gi tjenester til en person, må kunden kunne bekrefte identiteten sin.

Men for en del flyktninger er det vanskelig å vise frem gyldig ID. De som har fått permanent opphold, må gjerne vente lenge på å få utlendingspass. Andre har fått begrenset opphold, fordi norske myndigheter ikke klarer å bekrefte identiteten deres.

Begge gruppene får et oppholdskort, som ikke kan brukes som gyldig ID.

Bankene kan likevel velge å gi både bankkonto med kort, nettbank og forsikringer til nye kunder selv om de mangler gyldig ID. Ifølge Finanstilsynet kan de gjøre det ved å «foreta annen nødvendig kontroll av identitet». For eksempel kan de vise frem arbeidskontrakt, leieavtale eller bekreftelse på rett på stønad.

Likevel har DNB nektet å bruke dette unntaket på generelt grunnlag.

Det er det de nå er felt for.

Unødvendig forskjellsbehandling

For at forskjellsbehandling skal være lov må den være både saklig, nødvendig og proporsjonal. Det forklarer leder for Diskrimineringsnemnda Ashan Nishanta.

De vurderer det å forebygge hvitvasking som et saklig formål for banken. Likevel mener ikke nemnda det er nødvendig å gi automatisk avslag.

Nemnda mener også det er uforholdsmessig inngripende å gi personer med oppholdskort automatisk avslag på banktjenester som er helt grunnleggende i dagens samfunn.

Nishanta opplyser samtidig at nemnda ikke har tatt stilling til hvorvidt det er diskriminerende å nekte flyktninger bankkonto. De har bare sett på DNBs praksis med å gi automatisk avslag.

Har endret praksis

– Vi er opptatt av at DNBs praksis ivaretar flyktninger uten gyldig legitimasjon, sier kommunikasjonssjef i DNB Vibeke Hansen Lewin.

Ifølge henne har banken endret sin praksis siden saken ble meldt inn for nemnda. Dette har de også opplyst nemnda om underveis.

– I tillegg har det kommet en tydelig anmodning fra Finanstilsynet om å gi flyktninger fra Ukraina tilgang til grunnleggende banktjenester, skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Lewin forteller at banken justerte sin praksis og tjenestetilbud vinteren 2022. Det skal gjøre at flere flyktninger etter en individuell vurdering vil kunne bli bankkunde, selv om man ikke kan fremvise gyldig legitimasjon.

Hun understreker at de ønsker å både inkludere folk i tjenestene deres, samtidig som hvitvaskingslovgivning må etterleves.

– Banken må fortsatt foreta ta nødvendig kontroll av identiteten til den enkelte, men vi gjør en individuell vurdering og vi tilbyr grunnleggende banktjenester i tråd med Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven.

Oppdatert: Et supplerende sitat fra kommunikasjonssjef i DNB Vibeke Hansen Lewin ble lagt til saken 25.10 klokken 14.19.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om