Norske bedrifter er mer usikre etter EUs svar på amerikansk klimapakke

EU-kommisjonen spiller ballen tilbake til medlemslandene som svar til USAs grønne giv. Norske bedrifter frykter subsidie-race i Europa.

– Jeg vil si det er stor bekymring for IRA blant norske bedrifter.

Det sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

De tre bokstavene I-R-A har satt Europa på hodet. Ikke fordi den gamle irske terroristorganisasjonen IRA igjen er på ferde. Det er den amerikanske loven «Inflation Reduction Act» som sprer uro på kontinentet vårt.

Gjennom IRA lover amerikanske myndigheter nesten 4000 milliarder kroner til bedrifter som vil starte opp grønne prosjekter i USA over de neste ti årene. I EU og Norge er flere bekymret for konsekvensene dette vil ha for de grønne satsingene her.

– For klima er det fantastiske nyheter med IRA. Men for etableringer i Norge er det en utfordring, sier Haugli.

Kan miste kompetanse

Administrerende direktør for Eksportfinansiering Norge (Eksfin), Tone Lunde Bakker, er bekymret for at det vil flytte helt nødvendig kompetanse bort fra Norge.

– Det som er den største bekymringen er at vi bygger opp ny kompetanse i Norge eller Europa og så flytter den kompetansen til USA. Eller at kompetanse vi kunne hentet fra Asia til Europa, velger USA i stedet, sier hun.

Bakker peker på at Norge har verdensledende kompetanse innen en rekke fornybarfelt, som offshore vind og karbonfangst. Det er i de nystartede næringene, særlig innen batteri, norsk næringsliv kan komme til å slite, hvis ikke de får konkurransedyktige vilkår.

– Ikke godt nok

Torsdag lanserte EU-kommisjonen den seneste delen av det som omtales som deres “svar” på den amerikanske gigapakken.

Det kan kort oppsummeres slik:

EU har vanligvis veldig strenge regler når det kommer til statsstøtte. I forrige uke åpnet likevel kommisjonen for at medlemslandene kan gi subsidier til grønne næringer.

• EU-kommisjonen foreslår samtidig politiske tiltak som skal bidra til at EU kan produsere minst 40 prosent av den grønne teknologien unionen trenger for å oppfylle sine mål om grønn omstilling, innen 2030. Blant annet skal tillatelser til grønne prosjekter komme på plass fortere.
• Innen 2030 skal 10 prosent av mineralene Europa trenger for å lage grønn teknologi, produseres i EU.

Haugli sier til E24 at bedriftene ikke er betrygget av “svaret” fra EU.

– Tvert imot, mange er mer usikre. Denne pakken alene gir ikke svarene de trenger. Derfor blir prosessen fremover avgjørende, sier han.

Subsidie-kappløp

EU-kommisjonen lover nemlig ingenting i kroner og øre, men sparker heller ballen over på medlemslandenes banehalvdel. Det blir opp til dem hvilke tiltak de selv vil innføre.

– For Norges vedkommende er det nå et spørsmål om hva dette betyr i kroner og øre. Kan vi matche pakkene som kommer fra USA og andre EU-land, spør Haugli.

Både Haugli og Bakker frykter at det kan bli et kappløp om å kaste mest mulig penger på næringslivet.

– Norske bedrifter er opptatt av at det ikke skal bli et subsidie-race. For det vet vi, det overlever ikke på lang sikt, sier Bakker.

De to ønsker i stedet at norske myndigheter bidrar til å koordinere arbeidet med noen utvalgte strategiske områder sammen med næringslivet og investorer.

– Myndighetsrollen kan bidra til å gi trygghet og langsiktighet i prosjektene, sier Haugli.

Se til Danmark

De to direktørene er også opptatt av at norske myndigheter må legge til rette for at det finnes kunder for den norske teknologien. Mens USA og EU vender seg innover, er de opptatt av at Norge må bli flinkere til å vende seg utover.

Innen 2030 skal Norges eksport økes med 50 prosent, utenom olje- og gassnæringen. I 2022 gikk Norge med et handelsunderskudd, utenom olje- og gassektoren, på 335 milliarder kroner.

Bakker og Haugli skylder på en manglende iver etter å selge, selge, selge.

– Vi tror norske bedrifter underinvesterer i det kommersielle. Vi ansetter heller ingeniør nummer 25 enn den første markeds- og salgspersonen, sier Haugli.

De ser derfor til Danmark. Ifølge direktørene har ikke bare danskene en kremmerånd som nordmenn mangler. Hele deres utenrikspolitikk er rigget for å fremme handel.

– Danske eksportrådet og det danske utenriksdepartementet er på en måte ett og det samme. De er veldig godt samkjørt om både prioriteringer og aktiviteter, sier Haugli.

– En ting vi må lære av Danmark er hvordan man jobber både med politikere, ambassadene og næringslivet, sier Bakker.