Vedum om trusler fra laksenæringen: – Støy

Laksegiganter trekker investeringer og truer med utflytting. Finansministeren mener det er en misforståelse av grunnrenteskatten.

– Det er mye snakk om de 40 prosentene i skatt, men selskapene får også 40 prosent fradrag for investeringer. Staten tar mye mer medansvar for nye prosjekter, men også medgevinst hvis man får høyere inntekt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om den nye foreslåtte grunnrenteskatten for kraft og havbruk.

Skattebomben ga de børsnoterte laksekjempene en kjempesmell. Gustav Witzøes Salmar stupte 30 prosent på Oslo Børs da nyheten kom.

Laksegiganter som Lerøy og Mowi, der John Fredriksen er største aksjonær, er blant selskapene som har gått hardt ut mot forslaget. Begge har varslet at de trekker nye investeringer. Det tar Vedum med knusende ro.

– Synes du de er sutrete?

– Nei, de kjemper sin sak. Men John Fredriksen har god økonomi. Gustav Witzøe har god økonomi. De har tjent enorme formuer på å bruke våre fjorder. Jeg mener de fortsatt skal tjene gode penger, men at de skal dele mer med fellesskapet, sier Vedum.

– Tror du de bløffer om å stoppe investeringer og flytte?

– John Fredriksen har allerede flyttet, hehe!

– Nå tenkte jeg på produksjonen.

– Nei altså, jeg tror det er litt ekstra støy nå.

Bruker «forsiktige tall»

Finansministeren nevner at pengene de skal hente inn på skatten, er i størrelsesorden rundt 3,8 milliarder kroner.

– Mowi alene har betalt ut rundt tre milliarder i utbytte hittil i år, sier Vedum.

Mowi har dog kommet frem til et langt høyere tall i egne beregninger. Med en laksepris på 81 kroner mener de skatten vil rake 10,3 milliarder kroner inn i stat- og kommunekasse fra laksenæringen.

Vedum forklarer gapet i utregningene med at Finansdepartementet har brukt konservative tall, hentet fra SSB og skattedata fra de siste årene.

– Det gjør man alltid i Finansdepartementet, vi bruker forsiktige tall, sier Vedum.

Dersom lønnsomheten er enda bedre enn det departementet har regnet som et anslag, er bare positivt, mener han.

– Vi har bare anslått hvilket nivå vi vil ha skatten på. Anslaget deres viser bare at Mowi har enda større gevinst. Vi ønsker at de skal gå med overskudd, og grunnrenteskatten vil fortsatt gjelde del av overskuddet.

– Så du så regnestykket til Mowi og tenkte «YES, mye bedre enn forventet!»?

– Nei. Jeg tenkte bare at det viser hvilken enorm lønnsomhet det er i denne næringen.

Vedum trekker frem at det foreslåtte bunnfradraget på 5000 tonn vil være verdt mellom 65 og 70 millioner kroner regnet ut fra snittpris på laks de siste fem årene.

– For de største vil 5000 tonn ha lite å si, men for en aktør som kanskje produserer 7000 tonn betyr det mye. Så vil det også gjøre det mindre lønnsomt for Mowi og andre å kjøpe opp mindre aktører, for det er bare ett fradrag per konsern.

Forstår ordfører-bekymringer

I 2019 foreslo Havbruksskatteutvalget grunnrenteskatt på 40 prosent. Forslaget manglet flertall på stortinget, og Senterpartiet var tydelige på at det ikke var en skatt de ønsket.

Det er også et standpunkt flere Sp-ordførere rundt om i kystnorge har i dag.

– Det er dårlig nytt for lokalsamfunnet. Staten putter sugerøret inn i våre lokale ressurser, sa Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen kommune etter at forslaget ble lagt frem i forrige uke.

Vedum mener forslaget som kom i 2019 var et helt annet.

– Det var snakk om en ren, statlig grunnrenteskatt. Vår modell er en 50/50-modell hvor lokalsamfunnet skal sitte igjen med minst halvparten av skatteinntektene, og vi har bunnfradraget.

– Et dette deres hjertebarn, eller Arbeiderpartiets?

– Det er mitt hjertebarn, i hvert fall. Hjertebarn er et rart ord, da. Men jeg brenner for at... Hvis vi ikke hadde gjort dette, måtte vi økt utgiftene for folk som har lave og middels inntekter, og det...

– Dette er ikke noe du ønsker deg av prinsipp, men på grunn av dagens økonomiske situasjon?

– Jo, jeg mener det er riktig at de som har aller størst overskudd og bruker norske naturressurser skal bidra mer. Hadde du hørt foredragene mine de siste tre årene, har jeg vært inne på det her gang på gang.

Han har forståelse for at enkelte ordførere rundt om i landet er bekymret, og understreker at regjeringen vil vurdere innretningen på forslaget etter høringsrunden.

– Når dette lander i vår skal det lande på en måte som skjermer de små bedriftene, og sørger for at norske kommuner sitter igjen med mer.

– Du har ikke mareritt om utflyttende laksebaroner og døende kystbygder?

– Nei, det har jeg ikke.