Julegaver er sløseri

Hvert år sløser Norge bort knappe fem milliarder på varer vi ikke ønsker å ha. I den forbindelse er Eli Hagens erfaringer illustrerende, skriver E24-spaltist Steinar Strøm.

  • Steinar Strøm
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Årsaken til at julegaver kan være et samfunnsøkonomisk sløseri er at det kjøpes presanger som mottageren ikke vil ha. I den forbindelse er Eli Hagens erfaringer illustrerende. Før jul fortalte hun at tre juler på rad hadde ektemannen Carl-Ivar Hagen kjøpt det samme smykket, til og med fra den samme forretning.

I empiriske undersøkelser fra USA fant en at de beste til å kjøpe julegaver var besteforeldre. De ga barnebarna penger slik at de selv kunne kjøpe det de ønsket seg. Eller de kunne kjøpe presanger sammen med besteforeldrene før jul og diktert av barnebarnas ønsker.

Verst var onkler og tanter. Årsaken var at aldersforskjellen var så stor. Valgene ble derfor ganske gale. Det er interessant å merke seg at venner og venninner var bedre til å velge gaver enn ektefeller. Trolig er det aldersforskjellen som slår inn. Ved første ekteskap er mannen stort sett tre år eldre enn kvinnen (europeiske data). Ved andre ekteskap er forskjellen økt til rundt syv år, og ved tredje, med store feilmarginer, til om lag 15 år. Åpenbart er mulighetene til å velge feil julegaver da ganske store.

La oss anta at i år ble det kjøpt i gjennomsnitt ti presanger til hver av oss. Noen fikk flere enn dette, andre langt færre. Det gir i alt 45 millioner presanger i Norge. I følge avisenes reportasjer (Aftenposten 28.12) har vi brukt 12 milliarder kroner på julepresanger i år, noe som betyr litt over 250 kroner per presang.

Hvert år sløser Norge bort knappe fem milliarder på varer vi ikke ønsker å ha

La oss videre anta at 40 prosent av disse presangene er feilkjøp og havner noe bak i garderobeskap og bokhyller. Mer eller mindre blir klærne tatt i bruk og mer eller mindre blir bøkene leste, eller byttet (som for øvrig er et ressurstap for landet). Dette betyr at hvert år sløser Norge bort knappe fem milliarder kroner på varer vi ikke ønsker å ha.

Er dette et stort beløp? Det er det. Gitt dagens kvotepriser på CO2 så utgjør dette beløpet om lag 70 prosent av det beløpet som kan gjøre Norge karbonnøytral. Bare ved å kutte ut julegaver som vi ikke ønsker, kan vi altså gjøre mye med verdens utslipp av klimagasser.

Hvordan kan vi få redusert antall julegaver vi ikke ønsker oss? Ved en offentlig regulering? Neppe. Men vi kan gjøre noe annet. I desember måned betaler lønnstakere halv skatt og pensjonister ingen skatt. ( I Italia er ordningen en annen. I desember får lønnstakerne to månedslønninger, slik at for året sett under ett blir det utbetalt 13 månedslønninger). Grunnen til dette er at myndighetene i alle vest-europeiske land ikke har tiltro til at folk kan planlegge sitt forbruk og sparing selv over en så begrenset periode som et år.

En mer ondskapsfull tolking, men kanskje mer riktig, er at handelsnæringen i vårt og liknende land har klart å overbevise myndighetene om at økt kjøpekraft i desember måned er viktig for landets sysselsetting, spesielt i handelsnæringen . Denne næringen har da også visst å utnytte den økte kjøpekraften i vinnings hensikt.

Prisene på alle potensielle julegaver økes før jul og fører til at etter jul faller prisene og gir opphav til salg, som varer, rent prismessig omtrent til neste jul. Handelsnæringen tar dermed sin fete del av skattereduksjonen og utnytter vår betalingsvilje for julegaver styrt av våre emosjonelle holdninger til jul og julegaver, godt fyrt opp av næringens mange påvirkningstriks.


Kutt ut halv skatt i desember


Ett tiltak som kan redusere dette sløseriet og bidra til at julen får et mindre kommersielt preg, er å kutte ut halv skatt i desember for lønnstakere og null skatt for pensjonister. Av hensyn til mine ofte mange kritiske bloggere på E24, åpenbart med et hatforhold til skatter og offentlig sektor, vil jeg legge til at jeg ikke foreslår økt skatt hele året sett under ett.

Jeg foreslår at skatt vi betaler fordeles jevnt over året. Det betyr mer skatt i desember og mindre skatt i alle de andre månedene, bortsett fra i juni, hvor vi også av merkverdige og paternalistiske grunner ikke betaler skatt i det hele tatt.

Mitt forslag er med andre ord: Mindre skatt fra januar til november og mer skatt i desember. Og dermed litt færre gale julegaver.

Les også:

Julegavejakt i siste liten

Julehandel for milliarder

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Eldre planlegger å bruke mest på julegaver

  2. Fire av fem har fått unødvendige julegaver

  3. Vi handler gaver for nesten 50 mrd. i året

  4. «Genial» julegave hos CC Vest

  5. Husk arveavgiftsfinten til julepresangene: Gi bort avgiftsfri arv før nyttår