Sigbjørn i trygdefella
Sigbjørn har den ene hånda bundet bak på ryggen. Det er Folketrygden som binder.
- Elin ØrjasæterElin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Et godt og stramt budsjett, sa Sigbjørn i morges, akkurat som morgenen før statsbudsjettet i fjor. Hvis noen av Europas øvrige finansministre hørte ordet «stramt» om norske statsfinanser ville de hånledd.
«Jeg sa det var nøytralt» rettet finansministeren det til på pressekonferansen senere på dagen, og det er da også det som står i presentasjonen hans. Opposisjonen i Stortinget anklaget ham for å levere et grått budsjett.
Takke fanden for at vi kan ha et grått budsjett her i landet, og ikke et helsvart, eller blodig rødt, eller hva man nå skal kalle fargen på budsjettene Johnsens kolleger i EU må leve med for tiden.
Vi ligger nå vakkert på fire-prosenten til handlingsregelen i uttak av penger fra Oljefondet. Og til tross for denne «stramheten», så øker bruken av oljepengene med nesten ti milliarder fra i fjor.
Totalt sett bruker vi 120 milliarder oljekroner, av et statsbudsjett som har rundet 1000 milliarder, for første gang. Og norsk økonomi utenom oljerelatert virksomhet går også bra. Så hvorfor da ikke mer jubalong, noe mer vilter pengebruk og muntre farger på statsbudjsettet?
Fordi Folketrygden stikker av med hele økningen. Den reelle veksten i utgiftene er 20 milliarder, og av disse er hele tolv og en halv milliard utgifter til Folketrygden. Det er pensjonistene som får pengene.
Det handler først og fremst om demografi (flere eldre) men også om flere tidligpensjonister.
Les om tidligpensjonistene: Eksplosiv økning i unge pensjonister og Systemet oppfordrer til tidligpensjon
Trygdeutgiftene har steget under alle regjeringer siden 1991, ifølge Civita-rapporten «Spiller det noen rolle?» av Villemann Vinje.
Det er miksen demografi og lovfestede trygderettigheter som er vekstmotoren i statsbudsjettene. Og den motoren går for fullt uavhengig av finansministerens politiske farge.
«Aldringen av befolkningen setter generasjonskontrakten på prøve» het det i en av Sigbjørn Johnsens foiler i dag. Det er godt oppsummert, og det er faktisk beroligende at Johnsen ser ut til å være oppriktig bekymret, nettopp for dette.
Men hvorfor da ikke øke skattesatsen for pensjonister? De skatter jo mindre enn lønnstakere? «Uaktuelt,» sa Johnsen på direkte spørsmål fra E24. Noe annet kunne han vel heller ikke si.
Les Johann Sundberg: «Ta» pensjonistene Sigbjørn!
Med eldrebølgen blir finansministrene mer og mer som rådmenn. De øverste administrative sjefene i norske kommuner har bare en haug med plikter, pålagt dem fra staten, uten at det følger med inntekter.
Slik vil norske finansministre framover få en større og større andel av budsjettet bestemt av Folketrygdens regler. Og de kan neppe endres hvis ministeren vil gjenvelges. Hvorfor? Fordi pensjonistene er - nettopp - veldig mange.
