FARLIG VAKUUM: Greier ikke møtet i Durban å bli enige, oppstår et farlig vakuum og klimagassutslippene vil skyte fart, skriver E24s spaltist. Her demonstrerer miljøaktivister utenfpor et Protea-hotell i Durban under klimaforhandlingene.

ALEXANDER JOE

Vet Durban hvordan?

Det beste man kan håpe på under klimamøtet i Durban er at verden blir enig om å beholde kuttene vi har i dag.

  • Paal Frisvold
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

FNs klimaforhandlinger i Durban er siste sjanse til å bli enige om hvordan verden skal forholde seg til de stadig økende utslipp av drivhusgasser etter at Kyoto-protokollen løper ut neste år. Mangel på enighet kan føre handelspolitiske tiltak verden aldri tidligere har sett.

Fredag 9. desember vendes verdens øyne mot FNs klimaforhandlinger i Durban i Sør-Afrika. Etter skuffelsen i København for to år siden klarte en eksepsjonelt dyktig og sjarmerende meksikansk miljøvernminister å samle verdens gode krefter om en vei videre under fjorårets forhandlinger i Cancun.

I år er det siste sjanse til å oppnå enighet om hvordan verden skal forholde seg til de økende klimagassutslippene etter at Kyoto-protokollen går ut i 2012. Det kan også bli siste sjanse for å berge det utdatert FN-system basert på enighet mellom nær 200 land.

USA og EU spilte sentrale roller i FNs klimaforhandlinger i 1990-årene hvor de 37 rikeste landene i verden ble enige om å redusere sitt totale klimagassutslipp med 5 prosent innen 2012, i forhold til nivået i 1990.

I etterkant sørget EU for at Kyoto-protokollen trådte i kraft, selv om USA forsøkte å bestikke Russland til å nekte. I dag hjelper EU Russland inn i WTO, som betalingen for å ha ratifisert Kyoto.

Men mye er endret etter at Kyoto trådte i kraft. I fjor gikk Kina forbi USA og befestet seg som verdens største kilde av CO2. I sommer gikk kineserne sammen med India, Brasil og utviklingslandene forbi de 37 vestlige industrialiserte landene i samlet CO2-utslipp.

EUs andel av klimagasser sank fra 15 til 11 prosent av verdens totale utslipp. USA og Kanada økte kraftig utslippene og alt i alt har veksten i utslipp av klimagasser steget betraktelig over de siste to årene.

Hvem gjør hva? Små land som Norge, Sveits og New Zealand står frem som enslige svaner i klimakampen. De er pene å beskue, men de har svært liten politisk tyngde i FNs forhandlinger. De er for små til å ha noen reell markedsmakt. Det får de når de stiller seg bak EUs 27 land, den eneste regionen i verden med lovfestet utslippsreduksjoner i perioden 2012 til 2020. Men EUs 20 prosent utslippsreduksjon i 2020 monner lite når USA og Kina, landene med desidert størst utslipp, ikke er villige til å forplikte seg til en FN-avtale.

Slik forhandlingene ser ut i dag er det beste håpet at man kommer frem til en enighet om å forlenge utslippsreduksjonene man ble enige om i Kyoto. Det vil ikke bety større utslippsreduksjoner, men sørge for at industrialiserte land opprettholder virkemidler og fokus på å kutte klimagassutslippene.

EU, som har lansert forslaget, setter i midlertidige krav om at USA, Canada og Japan bli med, og at Kina viser tegn til fremtidig deltakelse. Med en forlengelse av Kyoto i bånn kan landene forplikte seg et veikart for videre forhandlinger frem mot en ny global avtale i 2015. Den vil gjelde fra 2020 og inneholde konkrete og forhåpentligvis ambisiøse utslippsreduksjoner som 80-95 prosent i 2050.

Frem til 2015 vil det internasjonale klimapanelet (IPCC) utgi sin 5. vurderingsrapport, som vil oppdatere beskrivelsene av konsekvensene, omfanget og farene ved klimaendringer. Greier ikke møtet i Durban å bli enige, oppstår et farlig vakuum og klimagassutslippene vil skyte fart.

Og ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil dagens utslippsøkninger øke temperaturen med seks grader celsius innen utgangen av århundrede. Uten avtale vil EU-landene, og forhåpentligvis Norge, Sveits og New Zealand, måtte gå i bresjen med sine juridisk bindende målsetninger.

Men da vil de også måtte innføre tiltak som beskytter konkurranseevnen og arbeidsplassene for å unngå karbonflukt til land uten klimatiltak. Ikke ideelt i forhold til den viktige veksten i verdenshandelen, men et viktig signal om at klimaendringer er vår tids største utfordring.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Klimasirkuset i Durban

  2. Hva vi må ha i Doha

  3. Ny oljesandkritikk etter Canadas Kyoto-nei

  4. Annonsørinnhold

  5. Stoltenberg frykter klimakollaps i Durban

  6. FN-sjef positiv til klimaforhandlingene i Durban