Forbrukerombudet: - Kredittkort-«tester» må merkes som reklame

Nettsider som gir terningkast til kredittkort, blir betalt for videreformidling til kredittbankenes nettsider. Dette må forbrukerne opplyses om, mener ombudet.

TESTSIDER: På kredittkortinfo.no gis det terningkast til ulike kredittkort. Samtlige av aktørene på siden har en provisjonsavtale med aktøren, som får betalt for å skaffe bankene nye kunder. Forbrukerombudet mener markedsføringen er for dårlig merket.

Skjermdump/Kredittkortinfo.no
Publisert:

Forbrukerombudet setter blant annet spørsmålstegn ved kredittkortinfo.no, eid av Leading Web Solutions. Nettstedet er ett av tre som Forbrukerombudet nylig har undersøkt, fordi de tilsynelatende «tester» kredittkort ved å rangere dem og gi dem terningkast. De to andre aktørene er kredittkorttesten.no, som eies av Testerne AS, og dinero.no som eies av Fagweb.

Trykker du på én av kortlenkene hos for eksempel kredittkortinfo.no, ledes du videre til søknadsskjema for kredittlån, og Forbrukerombudet har registrert at flere av testoppføringene er betalt lenke til utstederen av kredittkortene.

Det innebærer at nettsiden får betalt for å lage testen og må regnes som markedsføring.

Og det er ikke lov å presentere reklame som forbrukertest.

Forbrukerombudet er usikker på hvilke kriterier som ligger til grunn for terningkast-rangeringen, og undersøker hvorvidt plasseringen til kredittkortene handler om hvor mye banken har bladd opp til de tre nevnte aktørene.

Ikke nøytrale testsider

– Det er tre sider som «tester» kredittkort og forbrukslån, men det er i realiteten snakk om markedsføringssider. De får betalt per klikk eller søknad. Markedsføringsloven stiller krav om at markedsføring skal merkes som dette, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til E24.

Les også

Svein og Tone saksøker Nordea for millioner

Ombudet krever nå tydelig merking av at dette er markedsføring.

– Det er viktig at forbrukerne skjønner at dette ikke er objektive tester, men at det er tester som betales for av næringsdrivende. Det er markedsføring, sier direktøren.

Nettsidene inneholder også «forbrukerinfo» om kredittkortene, noe Forbrukerombudet mener forsterker et inntrykk av at sidene tilbyr nøytral informasjon.

Nysgjerrig på metodikken

Gjedrem stiller seg også spørrende til metodikken bak testene.

– Vi er nysgjerrige på om betalingen påvirker testresultatene, om det for eksempel er slik at det er de som betaler mest per klikk som havner øverst, sier Gjedrem.

Han forteller at ombudet på denne bakgrunn har bedt om opplysninger om betalingsstrukturen i testene.

– På noen av sidene er det vanskelig å skjønne hvordan rangeringen har foregått. Hvis du ser på hva de fleste forbrukere bør tenke på, så er det effektiv rente, eller hvor dyrt er det. Det ser ikke ut til at det er lagt avgjørende vekt på dette i denne markedsføringen, sier han.

Må svare innen 31. mars

Han mener det er spesielt viktig informasjonen er korrekt, når det er snakk om forbrukslån og kredittkort, fordi det kan få store konsekvenser for forbrukerne dersom de velger feil alternativ.

Nettsidene inneholder også «forbrukerinfo» om kredittkortene, noe Forbrukerombudet mener forsterker et inntrykk av at sidene tilbyr nøytral informasjon.

Ombudet har gitt nettsidene frist til 31. mars med å svare på spørsmål og gjøre nødvendige endringer på sidene. Også kredittbankene, som får markedsføring på sidene, må svare for seg med tanke på om finansiering påvirker plassering i testene.

Fagdirektør i Forbrukerombudet, Jo Gjedrem.

Foto: Kimm Saatvedt

Hevder testen er objektiv

Daglig leder i Testerne AS, Arild Grepstad, som står bak kredittkorttesten.no, avviser kontant at det er mulig å kjøpe seg plassering eller terningkast på deres sider.

− På alle våre tester og sammenligningssider så har vi en referanse til hvordan testene gjøres. Det er 50 objektive vilkår som ligger til grunn for de ulike testene, og således er det etterprøvbart.

Les også

Regjeringen tar grep mot aggressiv forbrukslån-reklame

Grepstad forteller videre at de har fått tilbud fra aktører om å kjøpe karakterer eller rangering, men at de har takket nei til denne typen forespørsler.

− Det tilhører heldigvis sjeldenhetene, slik vi oppfatter det er de fleste kortutstederne seriøse, sier han.

Mener merkingen er god nok

Forbrukerombudet mener innholdet i testen er markedsføring og derfor skulle vært markert som reklame.

Det er ikke Grepstad enig i.

− Nei, ikke slik vi ser det. Vår businessmodell går ikke ut på å kjøpe plass, det går på de kundene man faktisk får.

Men aktørene som vises på siden er ikke tilfeldig valgt. Alle har en avtale med Testerne AS, som fører med seg at kortutstederne får provisjonsbetalt dersom noen søker lån gjennom deres side.

Grepstad mener at de har merket dette godt nok.

− Det kommer klart frem, og står under «om oss» – der står det at vi mottar provisjon fra finansbedrifter. Og under tabellene – «Vi mottar provisjon fra kortutstederne ovenfor dersom søknaden godkjennes».

Vil komme til enighet

Administrerende direktør Anders Fagereng i Fagweb AS, som står bak dineros testside, avviser at det er mulig å kjøpe seg til topps i deres test.

– Det eneste som kan påvirke terningkast, er hvor godt eller dårlig produktet er, skriver han til E24.

Samtidig opplyser han at samtlige av kortene i selskapets hovedtest har en provisjonsavtale med selskapet. I andre tester gjennomfører de også tester med kort de ikke har avtale med, forteller han.

Les også

Sterkere vekst i forbrukslån: – Grunn til uro

Fagereng sier at selskapet nå er i dialog med Forbrukerombudet for å utarbeide en ny modell for merking, og at de regner med å ha dette på plass i løpet av kort tid.

– Vi opplyser om den kommersielle delen nederst på sidene, og over hver enkelt test. Vi vil gjennomgå dette, og diskutere en løsning med Forbrukerombudet som er tilstrekkelig, skriver Fagereng.

Daglig leder Terje M. Jonassen i Leading Web Solutions, som står bak kredittkortinfo.no, opplyser til E24 at selskapet ønsker å svare på Forbrukerombudets brev før de uttaler seg om saken i media.

Les også

Svein og Tone saksøker Nordea for millioner

Les også

Regjeringen tar grep mot aggressiv forbrukslån-reklame

Les også

Studenter tyr til forbrukslån for å dekke utgifter

Les også

Unge har 235 millioner i inkassogjeld