Mer enn bare lakselus: Sykdommene oppdrettsnæringen frykter

Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. 

FISKEHELSE: Lakselussykdommen har fått en ny konkurrent.

Foto: Jan Petter Lynau VG
Publisert:

Lakselus har lenge vært et problem for oppdrettsnæringen, og behandling av lakselus er som tidligere år den største utfordringen for helsen til oppdrettsfisk i Norge.

Det kommer frem i den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet.

Rapporten er en statusrapport om fiskens helse og velferd i Norge, og inneholder også en risikovurdering av helsesituasjonen innen norsk akvakultur, og helsetrusler for oppdrettsfisk.

– Hvis vi ser på produksjonstallene som ligger på omtrent 1,2 millioner tonn årlig er det en stagnering i økningen av produksjon. Dette er knyttet til at næringen ikke har anledning til å øke før man har fått kontroll på luseproblemet, sier Øystein Evensen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Evensen forteller at behandlingen medfører at fisken må sultes og behandles, og at dette er dyrt for næringen.

Han påpeker også de velferdsmessige problemene ved å håndtere storlaks, og poengterer at det er dødelighet knyttet til behandlingen av lakselus.

– Hovedutfordringen for næringen når det gjelder lus er at det medfører mye mekanisk håndtering av fisken, sier Evensen.

– Det er dyrt, og påfører en betydelig produksjonskostnad. Næringen holder bevisst lusetallene nede for å redusere belastningen på villaks, sier han.

FORKLARER SITUASJONEN: Professor i akvamedisin ved NMBU, Øystein Evensen.

Foto: Jan Petter Lynau VG

På en klar andreplass

Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres.

Fiskehelserapporten klassifiserer CMS til å være den viktigste virussykdommen. CMS er en alvorlig, smittsom hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø.

– Godt over halvparten av verdens lakseproduksjon har sett utfordringer med CMS. Norge, Skottland, Irland og Færøyene har påvist hjertesprekk i oppdrettsnæringen, samt noen påvisninger i Canada. I sistnevnte land er det imidlertid ikke et sykdomsproblem, forklarer Evensen.

Også landsforeningen Sjømat Norge tar CMS-problematikken på alvor, men fagsjef for miljø og helse, Ketil Rykhus, sier at det største fokuset er på lus.

– Klart vi tar stilling til at CMS nå ligger på en annenplass over fiskesykdommer. Vi tar stilling til alle de andre sykdommene også, men når lakselus koster næringen så mye som det den gjør så er det naturlig at fokuset vårt ligger der, sier Rykhus.

Februar var en knallmåned for laksen

Sykdommen kan sammenlignes med et dårlig hjerte hos en voksen person. Dersom den personen utsettes for belastning vil det kunne fremprovosere et hjerteinfarkt. Fisken er gjerne predisponert for hjertesprekk, før den blir utsatt for en mekanisk behandling mot lakselus.

Denne behandlingen kan være nok til at fisken dør. I de fleste tilfeller er det en kombinasjon av lakselus og CMS som fører til dødelighet.

– Vi klarer ikke per i dag å dyrke viruset, men det er fortsatt noe vaksineutvikling mot CMS. Det er ingen suksess så langt, dessverre, informerer Evensen.

Andre risikoer for oppdrettsnæringen

Pankreassykdom (PD) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. PD kommer av Salmonid alphavirus (SAV) og er en virussykdom som fører til skader i bukspyttkjertelen, og betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur.

– I Norge er PD en fiskesykdom som forekommer fra Nord-Trøndelag og helt ned til Rogaland. Det er påvist, men ikke en fremkomst av PD i de tre nordligste fylkene våre. Nordland, Troms og Finnmark er altså fri for PD, og det ønsker vi å beholde slik, sier Evensen.

Det er strenge krav til sjekk av fisk som er i kontakt med sjøvann, særlig i forbindelse med transport og salg. Land som kan dokumentere at de selv ikke har SAV kan nekte å importere laksefisk fra SAV-affiserte områder i Norge.

Lakse-razziaen kom overraskende på fiskeriministeren

– Vi ønsker ikke at noen fiskesykdommene skal spre seg, de selskapene som driver i Nordland, Tromsø, Finnmark vil ikke ha spredning. Der gjør vi det vi kan for at den skal begrenses og ikke spres videre, sier Rykhus i Sjømat Norge.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og smittsom virussykdom. Denne sykdommen karakteriseres som «ulmebrann», ettersom viruset kan være til stede i et anlegg i lengre tid før typiske symptomer kan observeres.

Fiskehelserapporten opplyser at det er en utvikling med en fordeling av påvisninger over store deler av landet. Videre påpekes det at det er smittemessing uavhengige tilfeller.

Rapporten bidrar til å bedre næringen

– Det iverksettes tiltak på bakgrunn av denne årlige sammenfatningen av helsesituasjonen i oppdrettsnæringen. Dersom rapporten ikke hadde fremhevet CMS så tydelig hadde vi ikke prioritert det på samme måte, forklarer Evensen.

Videre forteller han at næringen har vært klar over at CMS har forekommet og vært en utviklende fiskesykdom i flere år. Ut ifra denne rapporten kan fagfolk, oppdrettere og næringslivet fokusere på forekomst av sykdommer som er fremtredende, slik som CMS.

– Næringen og forskningsinstitusjonene jobber med alle de sykdommene som er i rapporten. Det er bare en oppsummering av tingenes tilstand, så blir det selvsagt brukt for å prioritere innsatsen, kanskje spesielt hos myndighetene, FHF og hos fiskeinstitusjonene for å se på behov for tiltak og økt forskning, forteller Rykhus.

Her kan du lese mer om