SAS har nå under 5 milliarder kroner igjen i kontanter

SAS vil gå tom for kontanter i 1. kvartal 2023 dersom ikke et rådyrt milliardlån blir godkjent av konkursdomstolen i USA. Det er vurderingen til SAS’ finansielle rådgivere.

Konsernsjef Anko van der Werff og styreleder Carsten Dilling annonserte 5. juli at SAS søkte konkursbeskyttelse i USA. Men allerede i april hentet SAS’ finansielle rådgivere inn tilbud på den typen lån som gis til selskaper under konkursbeskyttelse.
Publisert:

SAS forventer å selge billetter og andre tjenester for nær 8 milliarder norske kroner i månedene august – oktober i år. Men samtidig ventes utbetalingene til driften å bli enda nær 3 milliarder kroner mer.

Dette går frem av et budsjett som SAS har sendt inn til konkursdomstolen i USA (se tabellen).

Les også

SAS sikrer finansiering fra amerikansk investeringsselskap

Under 5 milliarder i cash nå

Budsjettet viser at SAS-konsernet akkurat nå har noe under 5 milliarder norske kroner igjen i kontanter.

Det betyr at SAS bare på halvannen måned, siden utgangen av 1. halvår, har «brent av» nær 2,5 milliarder kroner i kontanter. Den 15 dager lange streiken i juli kostet som kjent selskapet dyrt.

SAS og deres finansielle rådgivere ber derfor nå domstolen i USA om å godkjenne et rådyrt lån på 700 millioner dollar, tilsvarende 6,8 milliarder norske kroner.

Går tom uten rådyrt lån

For uten dette lånet spår SAS’ finansielle rådgivere at selskapet vil gå tom for kontanter i 1. kvartal neste år.

«Uten en tilførsel av kapital på kort sikt, vil skyldnerens (SAS, red.anm.) kontantbeholdning i løpet av de neste månedene falle under minimumsgrensen som er nødvendig for å kunne drive komfortabelt. Og den vil bli negativ i 1. kvartal 2023.»

Det heter det i en erklæring som en av toppsjefene i SAS’ finansielle rådgiver Seabury har levert til domstolen.

SAS og deres rådgivere argumenterer nå hardt overfor den amerikanske dommeren Michael E. Wiles for at han skal godkjenne lånet.

Torsdag ga dommeren en første foreløpig godkjennelse av at SAS betaler ut tilsvarende 80 millioner kroner i avgifter i forbindelse med lånet. Den endelige godkjennelsen av lånet kommer, eventuelt, først i midten av september.

Det amerikanske investeringsselskapet Apollo har sikret seg mer enn én hånd på stikken i SAS finansielle cockpit. Amerikanerne har en lang kravliste for å låne SAS penger.

Apollo billigst tross ågerrenter

Én av de viktigste grunnene til at SAS valgte det amerikanske investeringsselskapet Apollo som långiver, oppgis å være at sistnevnte er interessert i å gjøre om lånet til aksjer etter hvert.

Det gjør at de totale kostnadene ved lånet blir lavere enn hva andre långivere kunne tilby, ifølge SAS.

Men selv hvis Apollo ikke ender opp med å bli storaksjonær, har amerikanerne sikret seg en direkteavkastning på opptil 23 prosent, tilsvarende 1,6 milliarder norske kroner, fra lånet.

Men til tross for slike vilkår så var altså likevel Apollos tilbud det klart beste, ifølge SAS og deres rådgivere.

– Kjempefornøyde

– Vi er kjempefornøyd med å ha fått denne avtalen på plass. Apollo tror virkelig på SAS og at vi skal ta oss gjennom denne krisen. De har lånt oss pengene på markedsmessige vilkår i konkurranse med andre långivere.

Det sier investoransvarlig Louise Bergstrøm i SAS til E24.

– Hva blir konsekvensen hvis lånet, mot formodning, ikke blir godkjent av den amerikanske dommeren?

– Vi forventer at avtalen blir godkjent og vil ikke spekulere på noe annet.

En egen komité for de rundt 25.000 helt usikrede kreditorene i SAS motsatte seg ikke at SAS fikk lov til å betale de første avgiftene på lånet. Men denne kreditorkomiteen ber også SAS fortsette å søke etter et billigere lånetilbud enn Apollos før en endelig låneavtale spikres.

Fikk 11 lånetilbud

Ifølge vitnemålet til toppene i SAS’ finansielle rådgiver Seabury begynte arbeidet med å skaffe det spesielle lånet alt i april i år. Det er flere måneder før SAS-pilotene gikk ut i streik og SAS ba om konkursbeskyttelse i USA.

SAS’ rådgivere forteller at de var i kontakt med hele 116 mulige långivere. Av disse leverte 11 i mai inn tilbud om å låne ut penger i tilfelle SAS skulle velge å søke konkursbeskyttelse.

Denne typen lån som tas opp mens nesten ingen andre kreditorer får noen betaling kalles for DIP-finansiering. Det tilfører et selskap likviditet i perioden under konkursbeskyttelse mens det forsøker å refinansiere og restrukturere seg.

I dette tilfellet får lånet panteprioritet foran absolutt all annen gjeld SAS har. Og SAS må pantsette absolutt alt flyselskapet eier, før Apollo gir dem en eneste dollar.

Dersom dommeren på et kommende rettsmøte i september godtar betingelsene i lånet, vil SAS få det utbetalt i to omganger i høst.

Kravliste lang som vondt år

De første pengene kommer da umiddelbart. Men for at SAS skal få utbetalt den siste halvparten av lånet, 350 millioner dollar, i slutten av oktober, må en lang rekke krav oppfylles.

Apollo krever blant annet at SAS innen da har fått på plass avtaler med alle de store fagforeningene i SAS, som sikrer kostnadskutt fra de ansatte. Videre at SAS innen samme tidsfrist har klart å kvitte seg med flere av flyene de ikke vil fortsette å lease. Og ikke minst at SAS før siste utbetaling fortsatt har over 3 milliarder svenske kroner igjen i likvider.

Ifølge SAS’ eget kontantbudsjett skal det siste gå veldig bra. Noe som i så fall blir takket være de første milliardene som Apollo etter planen skal utbetale alt i september.

(Artikkelen er oppdatert fredag 19. august kl. 09.40 etter at den amerikanske dommeren torsdag kveld godtok utbetalinger av ulike avgifter knyttet til lånet.)

Publisert:
Gå til e24.no