Nordlysguide Brynjar er glad pandemien fjernet masseturisme: – Ikke bærekraftig

Ni av ti nordlysturister er borte, og det gjør turismen mer bærekraftig, mener erfaren nordlysguide.

– Å jakte på nordlyset er jo slik at du ikke er sikker på fangst. Det er det som er spenningen, sier nordlysguide Brynjar Fleten.

Det knirker i det tynne laget med kritthvit nysnø i det fem turister følger i fotsporene etter Fleten opp en kolle på yttersiden av Sommarøya, i havgapet utenfor Tromsø. Den svarte minibussen har kjørt til veis ende for å unnslippe byens lysforurensning. Her ute i det nattsvarte kveldsmørket er sjansen større for å se nordlyset utfolde seg i all sin prakt.

Hvis det kommer i kveld. Hvis skyene letter.

– Vi må bare være tålmodige og henge på og se om vi får det litt sterkere, sier Fleten.

En svakt grønt skjær av nordlys bølger bak skyene som kommer inn fra havet. Over land er det skyfritt og stjerneklart. Fleten ser etter stjerneformasjonen Karlsvogna, for rett under spissen av Karlsvogna pleier nordlyset å dukke opp. Det er enda tidlig, klokka er halv ni og ifølge appen fra universitetet kommer ikke utbruddet av nordlys før etter klokka ni i kveld.

Reiser til nordlyset

– Vi tar en liten ferie. Vi er her seks dager og fløy opp fra Oslo. Vi har aldri vært nordpå før og vi ønsket å se nordlyset, selvfølgelig, sier Helene Henriksen.

Hun står på nabben med sin engelske kjæreste Hayden Develyn og ser vekselvis opp mot himmelen og utover havet. Noen korona-meter unna står en iransk familie fra Stavanger, også de på sin første reise i nord.

– Vi er her for å se nordlyset. Det er spennende å se. Men det er ikke helt klar himmel. Vi ser litt av nordlyset, men vi trenger litt bedre vær. Det er litt skyete, men vi ser det grønne, sier John Kashi.

Han snakker lavt, nesten andektig, slik så mange gjør når de ser nordlys. De fem er de eneste turistene her ute denne kvelden. For et år siden ville det vært mange hundre turister her. Da parkerte turistbussene langs veiene og lokalbefolkningen fortvilte over turister som gjorde fra seg i fjæra.

– Nå er det kjempefint å dra ut. Nå er vi tilbake i gode gamle dager. Vi har naturen for oss selv, sier Fleten.

Bedre med færre turister

Han har jobbet over ti år med reiseliv. Først med hvalsafari og så med hundekjøring, inntil han ble allergisk mot hunder og startet eget selskap med nordlyssafari. Frem til 12. mars i år kjørte familieselskapet Arctic Breeze hver kveld to fulle busser med 17 turister i hver buss. Denne vinteren er ni av ti turister borte, og selskapet kjører bare med én halvfull buss.

Fleten synes det er mange fordeler med færre turister, selv om turister er levebrødet hans.

– Det er litt rart, det er artig å kjøre turer nå. I fjor så var jeg så sliten. I år får du så lang pause mellom hver tur at jeg gleder meg til å kjøre ut jeg også. Det er forskjell å kjøre to ganger i uka og seks-syv ganger i uka, sier Fleten, som tror det går greit å skaffe seg ny jobb om han ikke lenger kan leve av nordlyset.

Mangedobling

Nordlys- og hvalsafarier har mangedoblet turismen i Nord-Norge de siste årene. Reiselivet i Tromsø omsatte i fjor for 2,5 milliarder kroner. Byens hoteller hadde før pandemien landets høyeste belegg og høyeste fortjeneste pr. rom. Veksten har ikke vært bærekraftig, mener Fleten.

– Masseturismen er ikke bærekraftig, når turistene går i kø for å se nordlys og det er så fullt at turistbussene ikke finner noe sted å parkere, sier Fleten.

Han forteller om hvordan sjåførene på turistbussene ble aggressive og kjeftet på hverandre når de konkurrerte om å parkere på nordlys-utkikkssteder som Grøtfjord, Sommarøy og Skibotn. Og at turistene bokstavelig talt driter i naturen.

– Det er ikke bærekraftig når Skibotn blir Norges største toalett. Du kan ikke se på nordlys med toalettpapir mellom ørene. Det er ikke tilrettelagt for så mye turisme i nord, sier Fleten.

Poserer foran nordlyset

Han har rigget opp kamera på stativ for å ta bilder med lang lukkertid av turistene med nordlyset i bakgrunnen. Han ber Henriksen stå stille på en hylle i terrenget, setter i gang kamera, og springer med en lommelykt og tegner et hjerte i luften rundt henne.

Han går tilbake til kameraet for å se resultatet. På kameraskjermen på det ferdige bildet står turisten innrammet i et lysende hjerte med antydningen til et nordlys på himmelen bak henne.

– Ja, det ble sånn tålelig. Det er litt vanskelig å få nordlyset bra, sier Fleten.

Så sier ingen noe på en stund. De står alle og ser opp på nattehimmelen. Det er helt stille, bare den svake lyden av dønningene som slår innover steinstranda.

– Oj. Se stjerneskuddet. Det var kraftig og lavt, utbryter Fleten.

Turistene nikker på hodet, det var et sterkt lysende stjerneskudd. Kanskje de ønsket seg noe.

– Nå er det flott å være ute i naturen med folk. Jeg ønsker ikke at det blir slik det var i fjor. Det var for mye. Da var Tromsø på god vei til å ble en destinasjon for masseturisme. Det var en tankevekker, legger han til.

Flammende grønt

Det nærmer seg midnatt. Etter tre timer skjer det alle håpet, men ikke helt hadde tro på, at skydekket på mirakuløst vis åpner seg og lar nordlyset flamme grønt over nattehimmelen.

– It's impressive. Amazing. Fantastic, utbryter engelske Hayden Develyn.

– Å ho ho ho, supplerer kjæresten Henriksen i det en bølge med grønt skimrende nordlys stråler så sterkt at det speiler seg i havet og lyser opp den snekledde knausen de står på.

– Wow, look at this! The colours, its really bright. Uff, nei, nå snakker jeg engelsk til dere, selv om dere er norske. Det er så uvant å være ute på nordlystur og snakke norsk, sier Fleten.

– Det er lett å blande, sier Kashi.

Pandemien stengte grensene og stanset de utenlandske turistene, som utgjorde 99 av 100 nordlysturister forrige sesong. Nå har bransjen en ny type kunder: folk sørpå og utlendinger bosatt i Norge reiser nordover for å se nordlyset.

Ti selskaper i Tromsø tilbyr fortsatt nordlys-safarier. Det er en kraftig nedgang fra forrige sesong, men både Visit Tromsø og Fleten tror at turiststrømmen til Tromsø og Nord-Norge vil øke utover i desember og neste år.

– I romjula starter høysesongen for nordlysturer. Flere hoteller skal bygges i byen. Så turismen vil vokse. Det er levebrødet mitt, men jeg håper vi finner en måte å regulere det på.

Foreslår turistskatt

Han mener Tromsø og andre byer bør innføre en turistskatt som kan finansiere toaletter, parkeringsplasser, turstier og bålplasser, slik at man tar vare på naturen turistene bruker.

– Vi er mye på privat grunn og tar oss til rette. I fjor ble det tent bål i hytt og vær. På Island er det retningslinjer for hvor man kan gå, sier han.

Island har hatt en formidabel vekst i turisme de siste årene, og i sentrum av Reykjavik har turistbutikkene fortrengt annet næringsliv. Også i Storgata i Tromsø har turistbutikkene rykket inn, men nå er mange gått konkurs eller har stengt.

– Det var bra at vi fikk en sånn dump, og at vi fikk se kontrasten og hva turismen fører til. Det er levebrødet til mange, men det er ikke bærekraftig. Det preger byen, og ikke alle synes endringen av bysentrum til turistsentrum er bra, sier Fleten.

Mørkerødt

Turguiden kikker ned på kameraskjermen som filmer nordlyset. Han forteller turistene at nordlyset nå er så sterkt at det også avgir «et tydelig mørkerødt lys».

Det røde nordlyset er 600 kilometer oppe i atmosfæren, mens det grønne bare er 100 kilometer opp. Når partiklene presses enda lenger ned i atmosfæren blir lyset rosa og lilla.

– De linjene du ser nå kaller vi korona. De er litt sterkere, når nordlyset beveger seg. Det ser ut som gardin som blafrer i vinden, når du får sånne striper som kommer ned, istedenfor bare en statisk sky. Korona er ikke funnet opp i år, det heter faktisk det, sier Fleten.

– Nå er det pent. Nå betaler det seg å være tålmodig og bli kald på føttene, legger han til.

Det iranske ekteparets sønn Ajan har løpt rundt i snøen, nå har han tatt plassen foran kamera, og Fleten fotograferer med lang lukkertid slik at nordlyset blir godt synlig på bildet.

– Åhhh. Kuult, sier Henriksen.

– Vi kommer tilbake, sier Leyla Kashi, mor til Ajan.