LO om milliondryss til toppledere: – Klart det provoserer

Ti av de best betalte toppsjefene på Børsen tjener det samme som over 400 industriarbeidere. LO frykter for tilliten til den norske modellen. – Klart det provoserer, sier LO-sjefen.

Samtidig som LO og NHO har forhandlet om lønnsoppgjøret, har flere store børsselskaper offentliggjort konsernsjefenes lønninger for i fjor.

Minst ti av toppsjefene tjener nå over 15 millioner kroner, og noen få næringslivstopper fikk en samlet kompensasjon på over 30 millioner kroner i fjor.

Til sammen tjente ti av Børsens best betalte toppsjefer i fjor det samme som over 400 industriarbeidere, ifølge E24s oversikt (se faktaboks lenger nede i artikkelen).

Flere LO-topper har latt seg provosere av milliondrysset. LO-sekretær Are Tomasgard omtalte nylig Equinor-sjef Anders Opedals lønnsnivå som «hinsides».

Blant de best betalte sjefene på Børsen er Aker BP-sjef Karl-Johnny Hersvik som tjente 41,9 millioner kroner i fjor, Noreco-sjef Euan Shirlaw med om lag 34 millioner, Aker-sjef Øyvind Eriksen med 31,8 millioner, Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt med 24 millioner og Equinor-sjef Anders Opedal med 19,6 millioner.

– Klart det provoserer

Torsdag endte lønnsoppgjøret med brudd, og det blir megling hos Riksmekleren etter påske.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik bekrefter at toppledernes lønninger har påvirket LOs forhandlingsdelegasjon.

– Det er klart det provoserer når vi ser de lederlønningene som vi har sett offentliggjort i media de siste ukene. Når vi vet at folk har gått ned i kjøpekraft gjennom disse siste to årene, så er det klart det er noe som påvirker oss i forhandlingsdelegasjonen, sier Følsvik til VG torsdag.

Snittlønnen for industriarbeidere var i fjor på 543.000 kroner, ifølge Det tekniske beregningsutvalget (TBU). Dette er noe under snittlønnen i Norge på 638.000 kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Medianlønnen i Norge var i fjor på 572.000 kroner.

Det vil si at Hersvik hadde en samlet kompensasjon tilsvarende 77 industriarbeiderlønner, Shirlaw 63 industriarbeiderlønner, Eriksen 58 industriarbeiderlønner, Ombudstvedt 44 industriarbeiderlønner og Opedal 36 industriarbeiderlønner.

– Har forståelse

NHO-sjef Ole Erik Almlid forstår at høye lederlønninger engasjerer.

– Vi har jo også vært tydelig fra representantskapet i NHO at ledere, funksjonærer og andre også må ha en lønnsutvikling som er på linje med bedriftens øvrige ansatte over tid. Så der har vi forståelse for at det er et tema, og vi har vært veldig tydelige på den meldingen fra oss, sier Almlid til VG.

LO har krevd økt kjøpekraft for medlemmene, noe som vil kreve minst 4,9 prosent lønnsvekst. NHO har ment at en for høy lønnsvekst vil være krevende for deler av næringslivet, selv om mange bedrifter går bra.

– Det er stor strekk i laget. NHO er opptatt av at lønnsveksten må være tilpasset den økonomiske situasjonen i den enkelte bedrift. Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer. Derfor ble det brudd i dag, forklarte Almlid i en pressemelding etter bruddet torsdag.

Nå skal LO og NHO forhandle hos Riksmekleren. Hvis det ikke blir enighet, kan inntil 200.000 LO- og YS-medlemmer bli tatt ut i streik. LO har varslet plassoppsigelse for 185.000 medlemmer, og YS har gjort det samme for 16.300 medlemmer.

– Alvorlig

LO-sekretær Are Tomasgard er misfornøyd over toppledernes lønninger, og frykter det kan være med å undergrave hele lønnsforhandlingssystemet.

– Generelt så er lederlønninger som går ut over frontfaget og bonusordninger som er hinsides norske nivåer med på å undergrave den norske modellen og tilliten. Det er alvorlig, sier Tomasgard til E24.

– Dette er ikke noe vi sitter på Folkets Hus og tenker ut, dette får vi klar beskjed fra medlemmene våre om at ikke er akseptabelt, legger han til.

Tomasgard mener den norske modellen med trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten er en viktig grunn til at de store bedriftene går så bra som de gjør.

– Da bør også topplederne bidra til å bevare den. Det er en elite av toppledere som drar ifra, og det provoserer, sier han.

4,1 prosent mot 3,3 prosent

I perioden 2017 til 2022 steg lønnen for administrerende direktører i privat sektor med 4,1 prosent, mens lønnen steg med 3,3 prosent for vanlige heltidsansatte lønnstagere i samme periode. Det viser tallene fra TBU, som danner grunnlaget for lønnsoppgjørene.

– Sånn sett er det ikke så stor forskjell?

– Det er mange måter å beregne dette på. Det vi registrerer er topplederlønninger i 20-millionersklassen, sier Tomasgard.

– Det provoserer når vi ser en del av disse lønningene. Fire prosent av fem millioner er jo noe helt annet enn fire prosent av 500.000, i kroner og øre, sier Tomasgard.

Han peker på at LOs medlemmer har opplevd nedgang i kjøpekraft de siste årene, og sliter med å håndtere renteoppgang, høye strømpriser og kraftig prisøkning på varer.

– LO forhandler for store grupper, og vi kan ikke sitte og se på at medlemmene våre opplever lavere kjøpekraft mens det er lønnsfest i eliten av toppledere, legger han til.

– Stor tro på seg selv

Toppledere må håndtere kritikk og ta viktige avgjørelser, og mister noen ganger jobben over natten.

Styrene i landets største selskaper forsøker derfor å tilby konkurransedyktige lønninger til toppsjefene. I tillegg har lederne gjerne bonusordninger som blant annet belønner oppnådde mål eller skal sikre at de ikke handler kortsiktig, men belønnes for å legge vellykkede strategier som tjener selskapet på lang sikt.

– Får du tak i de riktige toppfolkene med lavere lønn enn det bedriftene har nå?

– Det er tydeligvis det styrene mener man ikke gjør. Men de må nok ha stor tro på seg selv, sier Tomasgard.

– Fortsetter topplederne på denne galeien, kan tilliten til det norske forhandlingssystemet i verste fall bli svekket, legger han til.

– Problemer med å betale lånene

Aker-sjef Øyvind Eriksen har vært den best betalte toppsjefen i Norge. Men han har ikke dratt så mye fra industriarbeiderne, relativt sett. Industriarbeidernes lønn har nemlig også steget.

Ser man på tall fra 2012, så tjente Eriksen den gang 23,5 millioner kroner. Det tilsvarte også den gang 58 industriarbeiderlønner. I 2012 tjente industriarbeidere 406.300 kroner i snitt, ifølge TBU.

Daværende Statoil-sjef Helge Lund tjente 13,8 millioner i 2012. Det tilsvarte 34 industriarbeiderlønner, som er omtrent det samme forholdet som Equinor-sjefen hadde i fjor.

– Så lønnene har egentlig ikke økt så mye relativt sett?

– Det er kanskje riktig, men det vi snakker om her er at noen av medlemmene våre ikke har råd til å sende ungene på trening, må kutte ned på antall varme måltider, og har problemer med å betale på lånene sine, sier Tomasgard.

– Når man nesten ikke kan leve av lønnen sin, og samtidig ser disse topplederlønningene, så provoserer det mange, sier han.