Norske turister vil ikke betale for opplevelser: Andreas mista halve omsetninga

Fulle campingplasser og ferierende nordmenn til tross. Bare et fåtall vil betale for opplevelser. Nordmenn betaler heller for å se løver i Afrika enn å fiske på fjorden, sier Andreas Nilsen på Kvaløya.

Skrekksesongen som på grunn av koronapandemien startet med full stopp i turistnæringa fra mars til midten av juli har så langt ført til at omsetninga er halvert på fiskecampen på Lauklines på Kvaløya utafor Tromsø. Og hvordan resten av sesongen vil bli tør ingen å spå.

– Plutselig kan jo alt være stengt igjen, sier Nilsen.

I den lille Kvaløy-bygda driver han opplevelsesturisme med utgangspunkt i fiskebruket som bestefaren drev helt fram til slutten av 60-tallet. Siden 1998 har han tilbudt utenlandske turister fisketurer på fjorden, fjellturer eller nordlyssafari på vinteren.

Men nå ligger båtene stille ved kai samtidig som landsdelen opplever stor trafikk av ferierende nordmenn som trasker i fjellet og bor på campingplasser.

Bare utlendinger åpner lommeboka

Og forklaringen er Nilsen enkel.

– Nordmenn er vant til at man går i fjellet eller drar ut på fjorden for å fiske, uten at det koster penger. Det er ingen tradisjon for å betale for en fiskeguide eller en fjellguide, forteller han.

På det idylliske anlegget har de riktignok hatt norske gjester i sommer, men han anslår at de bruker bare halvparten så mye penger som gjestene fra England, Tyskland, Sverige, Sveits og Nederland.

– De norske gjestene overnatter bare, mens de utenlandske leier i tillegg både båt, fiskeutstyr, og guide, forteller Nilsen.

Dramatisk nedgang

Tallene fra denne ene fiskecampen er langt fra unik. På Ringvassøy driver Torgeir Jensen også fiskecamp med rorbu og utleie av båt eller guidet tur i sjark.

Her har det vært et besøk av norske turister.

– Men de var kun en dag, forteller han.

Salgssjef Jacob Nørby i Visit Tromsø forteller at deres medlemsbedrifter som selger opplevelser har hatt en omsetningssvikt i juni, juli og hittil i august på 76 prosent sammenligna med samme periode i fjor.

– Norske turister er nok interessert i opplevelser, men det er utlendingene som legger igjen penger. Nordmenn prioriterer annerledes, sier han.

Nørby antyder at nordmenn generelt har brukt mindre på ferie og opplevelser, og mer for eksempel på oppussing.

– Rapporter tilsier jo og at flere legger av penger til sparing, sier han.

Frykter vinteren

Mens det normalt er europeere som har kommet til Lauklines i sommersesongen, er det asiatiske turister som har sørget for god omsetning i sin jakt på nordlyset om vinteren. Heller ikke da tror han norske turister vil kunne utgjøre noen erstatning.

– Vi må nok jobbe for å tilpasse oss, og tilby noe mer enn bare nordlys, sier Nilsen.

Men han håper og tror at krisen næringa befinner seg i også kan føre noe godt med seg.

– Kanskje ryddes det litt i bransjen, for det er ikke til å komme forbi at vi har sett en del useriøse aktører som har operert uten å ha alle papirer i orden. Sikkert er det iallfall at vi som driver må holde litt igjen med tanke på å sette nye ideer ut i livet for å se hvordan dette ender, sier han.

Nilsen føler seg uansett overbevist om at det er lite som blir som det har vært med det første, og at det krever nytenking.

– Utfordringen er at mange kanskje ikke er økonomisk rustet for en slik omstilling. Det er nemlig ikke gjort over natta. Det vil iallfall ta 2 3 år, mener Nilsen.

Forberedt på tap

Den utfordrende situasjonen reiselivsnæringa har kommet i har for øvrig ført til at Sparebanken Nord-Norge er forberedt på å tape penger på bransjen.

I resultatrapporten for første halvår i 2020 har banken satt av hele 50 millioner kroner til forventet tap i reiselivsbransjen i Nord-Norge.