Her lukter det ikke fisk – det lukter penger

De fisker torsk og produserer laks. Slikt blir det penger av. Mye penger. Ikke rart Holmøy-konsernets base i Sortland til forveksling kan ligne et eksklusivt og urbant kontorbygg.

LOKALT: Holmøy-konsernets base på Holmen i Sortland med tråleren «Holmøy» ved kai.

JAN HARALD TOMASSEN
  • Jan Harald Tomassen (iTromsø)
Publisert:,

Den friske sjøduften er fortsatt der. Men ikke er det fiskeslo på kaia og ikke er det noe som minner om den litt sure stanken av fisk. Likevel har fiskerikonsernet noen kilometer utenfor Sortland vokst seg til å bli landets tredje største trålrederi, og en høyteknologisk lakseprodusent som planlegger å bygge noe ingen har sett før.

Mer om det senere.

– Vi flyttet inn i disse lokalene i 2017, forteller Kay-Arne Nygård. Han er daglig leder i Holmøy Maritime, som er administrasjonsselskapet i sjømatkonsernet.

Han viser stolt fram både administrasjonsbygget, kontrollrommet for oppdrett og den nye fryseterminalen. Alt tegnet av det meritterte arkitektfirmaet Snøhetta, som har langt mer prestisjepregede bygg på samvittigheten enn et anlegg på ei nordnorsk kai.

Som biblioteket i Alexandria i Egypt og et museumskompleks i New York. Og nå altså et fiskeriselskap i Nord-Norge.

INNBYDENDE: Daglig leder Kay-Arne Nygård i Holmøy-konsernets nye hovedkvarter.

JAN HARALD TOMASSEN

Alt er lokalt

Det hele startet med en fiskebåt i 1973. Rederiet Prestfjord var dermed etablert. I 1990 kom Eidsfjord sjøfarm til verden med en laksekonsesjon. I dag består konsernet av oppdrett med 14 konsesjoner fordelt på merder i Vesterålen, på Senja og i Nord-Troms og rederiet har tre trålere. En fjerde båt til 650 millioner kroner er under bygging på et skipsverft i Spania.

– Alt er eid lokalt og administrert herfra. Og starten på det hele var det Ola Helge Holmøy – med aner fra Vestlandet – som sto for, forteller Nygård.

Les på E24+

Akers industrigiganter på Vestlandet igjen under samme tak

Fra den spede start med én båt har de tatt steg for steg, med flere båter, flere kvoter og etter hvert oppdrettskonsesjoner. Da de norske torskekvotene på 90-tallet var for lave til at det ga god nok lønnsomhet kjøpte de også flere russiske torskekvoter.

– Vi har i dag tre kvoter for hver båt. I tillegg fiskes det både reker og blåkveite, forklarer han.

Denne sommerdagen ligger en av selskapets trålere til kai og skal levere sin fangst til den helt nye fryseterminalen som konsernet også har etablert.

«Holmøy» har vært på rekefiske og skal bare tømme lasterommet og bytte mannskap før den igjen stikker til sjøs.

LOSSING: Lasten med reker losses og kjøres inn på det helt nye fryselageret. Så stikker «Holmøy» til havs igjen med nytt mannskap.

Veldig lønnsomt

De store båtene og det nye anlegget på land er langt fra noe tegn på investering over evne. Økonomien i konsernet er bunnsolid.

– I 2019 hadde vi en omsetning på 1,8 milliarder og et årsresultat på 440 millioner kroner, forteller Nygård.

Tallene fordeler seg på oppdrettsvirksomheten Eidsfjord som alene hadde 950 millioner i omsetning og et resultat på 250 millioner. Fiskebåtrederiet omsatte for 742 millioner kroner og satt igjen med 182 millioner kroner.

– Nå skal det nevnes at vi solgte en båt i fjor. Utenom det omsatte vi for 650 millioner, sier Nygård.

Likevel ble årsresultatet om lag 100 millioner kroner.

– Vi driver bra, konstaterer han og forklarer at i tillegg til det nye anlegget på land har selskapet bare nye båter.

Totalt er rundt 300 mennesker tilknyttet konsernets ulike virksomheter. Drøyt halvparten på sjøen.

PUSTEROM: Med panoramautsikt har de ansatte ved hovedkontoret til Holmøy et helt kurant rom for en liten kaffepause.

I tillegg skaper fiskerivirksomheten ikke ubetydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det må handles proviant og ting må repareres. En ballbinge her og en småbåthavn der får sponsormidler. Og nå er konsernet med på bygging av et helt nytt hotell på Sortland.

– Men vi ser faktisk enkelte ganger at våre behov har vokst utover det lokalsamfunnet kan forsyne oss med.

– Hva er forklaringen på suksessen?

– Engasjement, svarer Nygård kontant. Og utdyper:

– Eierne har vært svært opptatt av driften og på kostnadene. Samtidig har selskapet hele tiden utviklet seg. Strukturering, eller sammenslåing av kvoter har selvfølgelig og vært viktig.

Men ikke alt er like suksessfullt for Sortland-selskapet.

– Vi har et anlegg på Myre som produserer saltfisk og tørrfisk. Der har det vært underskudd de siste to-tre årene, forteller Nygård.
Han forklarer at de egentlig ikke ønsker å ha en del av virksomheten som må subsidieres av andre deler.

– Men foreløpig vet vi ikke helt hvordan vi skal gjøre det, erkjenner han.

Les på E24+

Vestlendingers død har vært familien Sæthres brød i 100 år

Fjernstyrt og overvåket

I tillegg til et administrasjonsbygg som kunne stått i hvilket som helst område med forretningsbygg og en flunke ny fryseterminal rommer havneområdet også en sentral for å styre foring av oppdrettsanleggene.

I finskjorte og i sokkelesten sitter Remi Paulsen og Truls Hammer i det som kunne vært regirommet i en TV-kanal. Men på de mange TV-skjermene er det bar laks. Oversiktsbilder og detaljbilder fra merdene i Vesterålen, i Sifjord på Senja og på Hamneidet i Nord-Troms.

– Nå kan vi komme hjem fra jobb uten å lukte fiskefor, forteller de fornøyd.

KONTROLL: Remi Paulsen (t.h) og Truls Hammer i kontrollrommet der tre ulike oppdrettslokaliteter kontrolleres. Her kan de følge livet i merdene i detalj

JAN HARALD TOMASSEN

Fra kontrollrommet styrer de det aller meste ute på anleggene. Det er bare når det er behov for å utføre konkret arbeid at det må kollegaer ut i båt til den enkelte merde.

Men i konsernet ser de ikke for seg at oppdrettskonsernet skal stagnere på dagens nivå. På tegnebrettet ligger nemlig et oppdrettsanlegg ingen har sett maken til.

Les også

Børsnykommeren Elop utvikler en 3D-skanner for betongkonstruksjoner, som broer og bygg. Selskapet selv fremhever at de tar både klima- og samfunnsansvar

Giganten på tegnebrettet

«Eidsfjord Giant».

Navnet kunne ikke vært mer beskrivende på farkosten som ser ut som et svært skip.

– Det er et lukket oppdrettsanlegg som det vil koste 1,3 milliarder å bygge. Et anlegg som vil sette en stopper for både rømt laks og lakselus, forteller Nygård.

GIGANT: Kay-Arne Nygård viser det lukkede oppdrettsanlegget som foreløpig bare er på tegnebrettet.

JAN HARALD TOMASSEN

Farkosten er 270 meter lang og 42 meter brei.

– Dersom vi får de nødvendige tillatelsen så gjenstår bare de siste økonomiske vurderingene før vi setter i gang, sier Nygård og forteller at de i første runde har fått nei til prosjektet, men at de har anket avslaget på konsesjon.

– Men hvorfor må dere vokse mer? Det går jo bra som det gjør?

– Det går ikke an å lene seg tilbake og hvile. Vi må sikre driften fremover og da kan man ikke bare falle til ro i en komfortabel situasjon, forklarer Nygård.

Og Sortland-konsernet har faktisk flere planer i skuffen.

– Kanskje bygger vi vårt eget lakseslakteri også. Tomten har vi for så vidt klar, forteller Nygård.

INNBYDENDE: Både bygningene og uteområdene til Holmøy-konsernet stikker seg ut blant landets fiskeribedrifter.

JAN HARALD TOMASSEN

Her kan du lese mer om

  1. Fisk
  2. Nord-Norge
  3. Sjømat
  4. Tromsø
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sprenger fjell for 750 millioner for å bli en av de største på lakseoppdrett

  2. Fredd gjenreiser bygda med laksepenger

  3. Betalt innhold

    Nekter å gi opp guttedrømmen: - Sinnsykt mye penger uansett hvor hardt du jobber

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå er Roar god for over en milliard: Drar på rocketurné i cabincruiser

  6. Mari-Ann svidde av sparepengene som 45-åring og kjøpte seg sjark