Volkswagen er dømt til å betale erstatning etter «dieselgate»

Nå står 60.000 tyske søksmål for tur for Volkswagen, som til sammen har betalt milliarder etter utslippsjukset som ble avdekket i 2015.

Publisert:

Den høyeste sivile domstolen i Tyskland har dømt Volkswagen til å gi en bilkunde erstatning. Det baner vei for tusenvis av andre kunder i saken som ofte omtales som «dieselgate».

Det melder den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

Tilbake i 2015 innrømmet Volkswagen overfor amerikanske myndigheter at de har jukset på utslippstester.

Det ble gjort ved å installere en programvare som oppdager og manipulerer målingene. 11 millioner biler over hele verden ble utstyrt med programvaren, skriver avisen.

I kjølvannet av jukset som ble oppdaget hos Volkswagen, begynte eksperter å undersøke flere andre bilprodusenter.

Det førte til en rekke bøter og tilbakekallinger for andre produsenter som har brukt programvaren, som Renault, Audi og Fiat Chrysler.

Milliardregninger

Skandalen har hittil kostet bilprodusenten dyrt. Ifølge nyhetsbyrået Ritzau har Volkswagen til sammen betalt ut over 30 milliarder euro i bøter, erstatning og juridiske omkostninger. Det tilsvarer 328 milliarder kroner med dagens kurs.

Tilbake i februar inngikk Volkswagen et forlik i et tysk massesøksmål, der de måtte betale 830 millioner euro til 235.000 bileiere.

I januar ble produsenten dømt til å betale bøter i Canada for 2 millioner kanadiske dollar, på toppen av de 2,4 milliarder kanadiske dollarene de allerede hadde betalt.

I fjor høst avsluttet Volkswagen også et massesøksmål i Australia, der de måtte betale ut 127 millioner australske dollar.

Noen år tidligere, i 2016, inngikk Volkswagen også et gigantforlik i USA. Her måtte bilprodusenten ut med 15 milliarder dollar til 475.000 bileiere. Det er det største forliket med en bilprodusent noensinne i USA.

Biler som er utstyrt med programvaren får ikke lov til å kjøre på amerikanske veier. I Europa er bilene imidlertid ikke ulovlige å kjøre, og Volkswagen har argumentert at erstatningskravene dermed er grunnløse, skriver Reuters.

Publisert: