Investorer provosert over maksbeløp for folkefinansiering

Flere investorer mener regjeringens maksgrense for investeringer i lånebasert folkefinansiering på én million kroner ikke beskytter investorene, men gjør dem mer risikofylte.

Christoffer Pettersen har investert i 17 folkefinansierte lån, og kommer til å investere i mange flere fremover. Han mener lånegivergrensen på én millioner kroner i året ikke gir mening.

Helge Skodvin
Publisert:,

– Av alle ting staten skal legge seg opp i, så velger man å stoppe folk fra å investere i gründerselskaper – folk som bygger Norge. Det klarer jeg ikke å forstå, sier Christoffer Pettersen, som har gitt lån til en rekke norske selskaper gjennom folkefinansieringsplattformer.

I april sendte Finansdepartementet ut forslag til nye regler for lånebasert folkefinansiering på høring. Det positive i forslaget var at man ga selskaper som knytter sammen långivere og selskaper som trenger finansiering, unntak fra konsesjonsplikten.

En av hakene, slik bransjen og investorer ser det, er at regjeringen også satte en årlig maksgrense på én million kroner per investor for investering i slike typer lån.

– Hvorfor skal overformynderiet bestemme hva jeg skal investere i og hvor mye. Jeg er selv gründer, og synes det er utrolig givende å bidra til at folk for realisert prosjektene de jobber med, samtidig som jeg kan få god avkastning, sier Pettersen er grunnleggeren bak det hurtigvoksende konsulentbyrået Avo Consulting.

Bekymret

Det er syv selskaper som driver med lånebasert folkefinansiering i Norge, og E24 har snakket med selskap som nå opplever at man må si nei til investorer som er i ferd med å nå taket på én million kroner.

Også Pettersen tror regjeringens maksgrense kan bli et problem.

– På et eller annet tidspunkt vil jeg nok stange i den grensen, jeg ser ikke poenget ettersom risikoen for oss investorer blir mindre om vi fordeler investeringene på flere lån.

Så langt har han investert i 17 lån, og skulle gjerne ha investert i flere, men lånene blir som regel fulltegnet i løpet av få minutter.

Leder i Norsk Crowdfunding Forening og gründer i selskapet Fundingpartner, Geir Atle Bore, sier de har måtte si nei til kunder som når investeringstaket.

Han er bekymret for bransjens fremtid i Norge, om forslaget fra regjeringen går gjennom.

– Det lovendringsforslaget som finansdepartementet har sendt ut på høring nå er svært restriktivt og om dette blir vedtatt slik det foreligger nå vil det bli svært vanskelig for crowdlending å vokse i Norge, uttalte Bore til E24 tidligere i år.

Det er usikkert når det kommer et endelig vedtak, men det blir ikke i 2019, ifølge Finansdepartementet.

Les også

Crowdlending-forslag møter kraftig kritikk: – Måtte lagt ned i morgen om dette ble innført

Fond med lån

Men det er ikke bare privatinvestorer som føler seg hindret av regjeringens forslag.

Også større institusjonelle investorer mener regjeringens regler setter en stopper for mulighetene som finnes innen folkefinansiering, ettersom forslaget som ble lagt ut på høring også hindrer långivere fra å putte penger i en «pool» av lån, og i stedet inngå separate låneavtaler for hvert lån.

Formuesforvalter, Even Krohn-Pettersen i Stavanger Asset Management håndterer store verdier for velstående nordmenn, og synes det er synd at det legges opp til at fondsstrukturen ikke kan benyttes.

– I dag er jo rentemarkedene er kjempeutfordring for alle investorer, og vi tror folkefinansiering kunne vært et godt alternativ for våre kunder. Enten direkte investeringer i flere lån, eller gjennom fond satt sammen av mange lån.

Krohn-Pettersen viser til at lave renter i både Norge og i utlandet har gjort det vanskelig å få god avkastning i dette markedet.

Han synes også taket på én million kroner er underlig.

– Men regjeringen har jo satt et tak på investeringene for å beskytte investorene?

– Jeg synes det er rart at man har bestemt seg for et nominelt tall på én million. For en større investor vil jo risikoen gå ned om man fordeler investeringene på flere lån.

Slik Krohn-Pettersen vurderer det, måtte man nok ha hatt noen titalls lån i en portefølje for at man skulle fått risikoen ned, samtidig som man måtte sørget for at lånene var plassert i forskjellige bransjer og med ulik risikoprofil.

Formuesforvalteren legger til at det likevel er en klar for forskjell mellom folkefinansierte lån og obligasjonsmarkedet hvor man til enhver tid kan selge lånene man har puttet penger i, noe som ikke er mulig innen lånebasert folkefinansiering.

– Men på mange måter er det tryggere enn aksjefond, som påvirkes av børsen på godt og vondt. Folkefinansierte lån ville jo i større grad fulgt konjunkturutvikling i Norge.