Milliardærøya

Gustav Witzøes utspill mot formuesskatten skapte furore. I hjemkommunen Frøya nyter lokalsamfunnet godt av milliardærenes skattekroner, men ordføreren frykter ikke at «patrioten» skal ta med formuen til utlandet.

  • Malene Emilie Rustad
  • Ole Martin Wold (foto)
Publisert: Publisert:

En Lamborghini Urus kjører oppover svingete veier på vestsiden av Frøya, en øy ytterst i havgapet to timer fra Trondheim.

Luksusbilen til 3,5 millioner kroner svinger av like ved en privat innkjørsel. Nedenfor ligger en av Norges største privatboliger med et bruksareal på nær 1.750 kvadratmeter.

Her holder to av Norges rikeste personer til, Salmar-sjef Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe. De er to av i alt syv milliardærer på Frøya, ifølge magasinet Kapital – og det i en kommune med 5.200 innbyggere.

Frøya er kommunen med landets høyeste gjennomsnittsformue, viser skattelistene for 2019.

– Og det har ikke blitt dårligere for å si det sånn, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24.

Assisterende kommunedirektør Roger Antonsen holder styr på økonomien. Han er fornøyd med utviklingen de siste 15 årene.

Han har grunn til å glise.

Lakseoppdrett har gjort flere av innbyggerne til noen av Norges rikeste personer. Far og sønn Witzøe har samlet en anslått formue på 33,5 milliarder kroner, ifølge Kapital.

Da førstnevnte gikk knallhardt ut mot formuesskatten i sommer, haglet både kritikken og støtteerklæringene.

I et intervju med VG uttalte Witzøe at det kunne komme en dag der det ble aktuelt å flytte til utlandet for å unngå skatten.

Det er imidlertid hverken Roger Antonsen, kommunedirektør Beathe Sandvik Meland eller ordfører Kristin Strømskag (H) bekymret for.

– Jeg opplever at Gustav betaler skatten med glede, men at det er innretningen på formuesskatten han kritiserer, sier Strømskag.

– Og så tror jeg vi kan puste rolig ut i forhold til om han kommer til å flytte herfra, legger hun til.

Statsminister Erna Solberg besøkte milliardær Gustav Witzøe på Frøya i slutten av juli. Det var under samtalen med Solberg, at Witzøe kritiserte formuesskatten.

Betydelig formuesskatt

Frøya har landets desidert høyeste gjennomsnittlige bruttoformue, viser tall fra SSB. Denne er på 6,7 millioner kroner – over tre ganger så høy som Oslo-snittet.

Kommunen dro inn 179 millioner kroner i formuesskatt i 2019.

– Hvor viktig er formuesskatten for dere?

– Den har jo helt klart en kjempebetydning. Det er en betydelig sum, men den svinger veldig, sier Antonsen, som holder styr med økonomien i Frøya kommune.

Frøyas ordfører mener at entusiasme og patriotisme har bidratt til at næringslivet har blomstret på øya ytterst i Trøndelag.

– Vi får mye formuesskatt, men det som bygger en kommune og som er grunnlaget for en bærekraftig kommune i distriktet, er arbeidsplasser, sier ordfører Kristin Strømskag (H).

De to generasjonene Witzøe betalte til sammen over 260 millioner kroner i skatt i 2019. Overfor Dagbladet omtaler senior det som prisen de «må betale for å holde driften hjemme i Norge».

På spørsmål om hva Gustav Witzøe betyr for lokalsamfunnet på øya, svarer Antonsen «mye».

– Han er kjempeviktig, men vi er opptatt av å ikke løfte enkeltpersoner, sier Strømskag.

Ordfører Kristin Strømskag (H), kommunedirektør Beathe Sandvik Meland og assisterende kommunedirektør Roger Antonsen tar regelmessig en kaffekopp på Hotell Frøya.

– Vi hadde vært sårbare om vi skulle ha basert kommuneøkonomien på enkeltskattytere. Det som bygger en god kommune er den jevne skattyter og en høy sysselsettingsgrad, sier hun.

Gustav Witzøe sto i 2019 oppført med en ligningsformue på 316 millioner.

I slutten av 2011 overførte han samtlige aksjer i lakseselskapet SalMar til sønnen, Gustav Magnar Witzøe. I 2019 hadde laksearvingen en ligningsformue på drøye 20 milliarder kroner. Han er dermed Norges rikeste, ifølge skattelistene.

Selv skriver Witzøe senior at han er bortreist denne uken og dermed ikke har anledning til å ta imot E24. Det er heller ikke mulig å få til et besøk på SalMars nye oppdrettsanlegg til havs, Ocean Farm One, som har fått utviklingskonsesjoner av staten.

Les også

Oppdrettsmilliardær om Witzøe-kritikk: – Helt på trynet

Rekordvekst

For 15 år siden var det nedgangstider på Frøya. Marine Harvest, som senere har blitt til Mowi, flyttet hjørnesteinsfabrikken vekk fra øya.

– Vi mistet 150 arbeidsplasser. Det var full krise, sier ordfører Strømskag.

Den gang var det 4.000 innbyggere på Frøya. Men sammen med næringslivet tok kommunen grep og startet prosjektet «Frøya inn i fremtiden». Strømskag forteller at blant andre Gustav Witzøe tok en aktiv rolle for å utvikle arbeidsplasser i kommunen.

Kommunehuset på Frøya ligger kun en kort kjøretur unna SalMars hovedkvarter.

– Bakom det så er det jo kanskje at vi bor ved kysten og er kystfolk. Vi er ikke jordfolk som sitter og ser på at gresset gror. Når fisken er her, hiver man seg rundt, sier Strømskag og ler.

– Og så er det klart at havbruksnæringen har hatt en voldsomt vekst, og vi bor jo midt i matfatet, legger hun til.

Ni frøyværinger hadde i 2019 en ligningsformue på over 300 millioner:

Laksebaronene vokser

Oppdrettsnæringen har gått fra å være en attåtnæring til å bli en global milliardindustri. I motsetning til olje og kraft, betaler ikke oppdrettsnæringen grunnrenteskatt for bruk av fellesskapets ressurser, og konsesjoner til å drive havbruk er evigvarende.

Et utvalg oppnevnt av regjeringen mente i 2018 at overskuddsbasert grunnrenteskatt ville dra inn 7 milliarder årlig.

– Vi er ferdig med den grunnrenteskatt-diskusjonen, sier ordfører Strømskag.

Hun mener produksjonsavgiften som nylig ble innført, er en rettferdig ordning.

Les også

Flere partier åpner for grunnrenteskatt: – Hadde vært innført om det ikke var for lakselobbyen

Hagen på Hotell Frøya er formet som en laks. Kommunen tjener store penger på oppdrettet, blant annet gjennom Havbruksfondet som hvert år fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av fisk. I 2020 fikk Frøya 86 millioner kroner av fondet.

Mener arbeidstagerne taper

Tross høy tetthet av millionærer på Frøya, er gjennomsnittslønnen på øya mer moderat. Den ligger på 45.670 kroner, litt under det nasjonale gjennomsnittet i Norge, viser tall fra SSB.

Nær 1.800 personer, over 30 prosent av Frøyas innbyggere, er ansatt innen sjømatnæringen.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe som ledet Havbruksskatteutvalget, peker på at fordelingen internt i havbruksnæringen har endret seg.

Ordfører Kristin Strømskag (H) viser hvordan befolkningsveksten har utviklet seg de siste 15 årene på Frøya. Kommunen har gått fra 4000 innbyggere i 2005 til 5200 i 2021.

– Avkastningene på konsesjonene innen havbruk har økt kraftig og synliggjort grunnrenten som knytter seg til disse. Samtidig viser analysene gjort av Havbruksskatteutvalget at den ekstraordinære høye lønnsomheten først og fremst har kommet kapitaleierne, og ikke arbeidstagerne, i næringen til gode, sier Ulltveit-Moe til E24.

Basert på tall fra de siste årene fant utvalget at 20 prosent av verdiskapingen i havbruksnæringen tilfalt arbeidstagerne, mens det tilsvarende tallet for industrien er i underkant av 70 prosent.

Rekrutterer utenlandske arbeidere

Ordføreren på Frøya opplever at de lokale eierne bestandig har satt Frøya først når de har tatt beslutninger. I tillegg til Salmar, har Måsøval og Lerøy også anlegg på Frøya.

Oppdrettsselskapene rekrutterer folk fra resten av Europa til Frøya gjennom å tilby jobber til begge parter av unge par, fortelleren ordføreren.

Salmar har blant annet rundt 700 årsverk på Frøya, hvorav 500 er utenlandske arbeidere.

Gustav Witzøe startet lakseoppdrettsselskapet Salmar i 1991, der han fremdeles er hovedeier. I dag er Salmar verdens fjerde største lakseoppdrettsselskap, verdsatt til rundt 69 milliarder kroner.

– Våre utenlandske arbeidere er i stor grad etablert på Frøya med hus, familie og mye mer. Lokal verdiskapning har vært og vil være viktig for Salmar, skriver konserndirektør for salg og industri Frode Arntsen i Salmar i en tekstmelding til E24.

Frøya har i dag 26 prosent arbeidsinnvandrere.

– Vi har hatt Trøndelags nest høyeste befolkningsvekst de ti siste årene og babyboom i fjor i likhet med resten av Norge. Det er nok et uttrykk for optimisme, sier kommunedirektør Beathe Sandvik Meland.

Hotellet uten turister

Inne på Hotell Frøya serveres piggvar, torsk eller hjort på delikate fat pyntet med blomster og havsalt. Store konferanserom er nyoppussede.

Valborg Bekken og ektemannen Stig Bremnes driver hotellet som fungerer som et slags knutepunkt for frøyværinger.

Valborg Bekken og ektemannen Stig Bremnes driver Hotell Frøya.

Hit kommer velkledde forretningsmenn for «fine dining», kommuneansatte for en kaffekopp og nyinnflyttede for lokalmat og god stemning.

– Vi bygget ut her for syv år siden, og det hadde vi ikke kunnet gjøre uten denne veksten i det lokale næringslivet, sier Bekken.

– Det har ikke vært så mye turisme her, det er ikke det vi lever av. Og det er ikke fett å drive hotell i distriktet sånn sett, men vi er heldige som er på Frøya, sier Bekken.

Trygghet med lokalt eierskap

Det var faren til Valborg Bekken, Geir Bekken, som startet hotellet på Frøya i 1976.

Familien Bekken har senere samarbeidet med Witzøe-familien om etablering av selskaper knyttet til oppdrettsnæringen.

– Det gir litt trygghet for oss at det er så mye lokalt eierskap her, og vi vet at de ikke vil flytte pengene og forlate oss. De vil fortsette å være i regionen. Og det jobbes videre med utvikling og forskning hele tiden, spesielt innenfor havbruk, sier Valborg Bekken.

Utsikten fra Hotell Frøya. Restauranten håver inn like mye som hotellrommene, ifølge Bekken og Bremnes.

I likhet med de kommuneansatte og ordføreren er ikke Bekken og Bremnes bekymret for at Gustav Witzøe skal finne på å flytte til utlandet.

– Det er et innovativt næringsliv og patriotisme på Frøya. De lokale familiebedriftene ønsker at ting skal være her. Og det vises jo. De gir tilbake til samfunnet, sier Bremnes.

Tettere bånd til Trøndelag

– De unge har et helt annet tilbud i dag enn da vi vokste opp, sier kommunikasjonssjef Eskil Wahl i Bewi Norge – et fiskekasseselskap opprettet av Gustav Witzøe og Svenn Bekken, som er gift med søsteren til Witzøe, «back in the days».

Eskil Wahl og Rune Kvilvang i Bewi har vokst opp på Frøya. – Det er klart at det lokale eierskapet her har vært rikt. Det er tross alt ikke så stort på Frøya og Hitra, sier Wahl.

Selskapet har røtter tilbake til 80-tallet, men de siste årene har veksten skutt fart. I dag er Bewi børsnotert og driver totalt 44 anlegg i Europa.

Både Wahl og finanssjef Rune Kvilvang har vokst opp på Frøya, og de har sett hvordan lokalsamfunnet har endret seg i takt med utviklingen av næringslivet.

På Frøya har Witzøe blant annet bidratt med 55 millioner kroner til bygging av nytt kulturhus, videregående skole og idrettspark.

Nye veier og tunneler har knyttet Frøya tettere til resten av Trøndelag.

– Før i tiden tok det en dag å kjøre til byen, og slik er det ikke lenger, sier Wahl.

En svær elverhall med blant annet fotballbane, klatresenter og treningsstudio er bygget med støtte fra de lokale bedriftene. Skolene er pusset opp, og utenlandske familier har bosatt seg.

Flere lokale bedrifter har vært med på å realisere elverhallen på Frøya.

– Min personlige mening er at Gustav har vært avgjørende for at Salmar ligger her det ligger. Sånn sett har han både direkte og indirekte vært avgjørende for den næringsutviklingen som har vært rundt Salmar og oppdrettsnæringen her på Frøya, sier Rune Kvilvang.

Rune Kvilvang har vokst opp på Frøya og mener at summen av lokale eiere har skapt ringvirkninger i regionen.

– Men det finnes jo også andre store aktører som har bidratt til utviklingen, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Frøya
  2. Formuesskatt
  3. Salmar
  4. Gustav Witzøe
  5. Bewi

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Slik bygget Gustav Witzøe milliardformuen

  2. Stormen på Frøya

  3. Dobling i boks: Her er årets fiskesprett på Oslo Børs

  4. Erna Solberg med formuesskatt-støtte til laksemilliardær

  5. Laksemilliardær Gustav Witzøe knallhardt ut mot formuesskatt