Statsforvalter i telefonnotat: Helfo ville sende bekymringsmelding

I et notat fra en samtale mellom Statsforvalteren i Agder og avdelingsdirektør i Helfo står det at Helfo vil sende dem bekymringsmelding om ny institusjon fikk godkjenning – det benekter Helfo.

ENGLEGÅRD: På denne eiendommen utenfor Tvedestrand sentrum drev brødrene Hellevik rusbehandlingssenter gjennom flere år.
  • Sofie Amalie Fraser
  • Ingvild Sagmoen
Publisert: Publisert:

E24 har denne våren fortalt om brødrene Rune Hellevik og Jørn Hellevik som gjennom flere år drev rusbehandlingssenter på Englegård i Tvedestrand gjennom selskapet Care Service.

De fikk drive til tross for at det ble avdekket grove avvik ved behandlingen pasientene fikk.

I mars i fjor gikk selskapet konkurs, noen uker etter at Helfo hadde trukket tilbake godkjenningen til å drive rusbehandling. Kort tid etter ga Helfo ny godkjenning til et rusbehandlingssenter på Englegård, men denne gangen under navnet Stiftelsen Holt behandlingssenter – med Jørn Hellevik som styreleder.

I et telefonnotat som E24 har fått innsyn i skriver en ansatt hos Statsforvalteren i Agder at hun har snakket med Kristin Bøgseth, avdelingsdirektør i Helfo pasientformidling, om mulig godkjenning av Holt behandlingssenter som tilbyder innen fritt behandlingsvalg.

«Bøgseth sa at ved godkjenning vil de sende oss en bekymringsmelding umiddelbart.», står det i notatet.

Den ansatte skriver at Statsforvalteren ikke har tro på at «de vil ha grunnlag for å kunne levere forsvarlige helsetjenester» ved Holt, og viser til deres erfaringer med Care Service.

Notatet er datert 26. mars 2021 – en måned før Holt behandlingssenter fikk godkjenning.

E24 har spurt Jørn Hellevik om han vil kommentere at Statsforvalteren ikke hadde tro på at Holt ville kunne levere forsvarlige helsetjenester.

– Jeg er uenig i påstanden, men ønsker ikke utover det å ta en diskusjon med Statsforvalteren gjennom media, skriver Jørn Hellevik.

Det står i dokumentet at Bøgseth sa at søknaden var under behandling, men ville få lengre saksbehandlingstid, og det står videre:

«Det er krevende – de har lite å gå på hvis kompetanse osv. er på plass i søknaden. Jurister jobber med muligheter til å stille vilkår/krav til rapportering ...»

Den ansatte hos Statsforvalteren skriver at hun informerte om at de ut fra deres tilsynsansvar hadde behov for å være godt oppdatert på en eventuell godkjenning av en ny institusjon.

E24 har vært i kontakt med den ansatte, som ikke lenger jobber hos Statsforvalteren, og ønsker derfor ikke å kommentere saken.

Statsforvalteren har ikke ført tilsyn med Holt behandlingssenter etter at senteret fikk Helfo-godkjenning.

Hør historien om hva som skjedde på Englegård:

«Bekymringsmelding» – ikke rette begrep

E24 har spurt avdelingsdirektør Kristin Bøgseth om det som fremkommer i notatet rundt bekymring til om Holt behandlingssenter burde få en godkjenning og om bekymringsmeldingen. Hun mener hun aldri brukte ordet «bekymringsmelding».

– Jeg vil kanskje ikke kalle det bekymringsmelding, men vi lagde en avtale om at vi skulle informere Statsforvalteren når det ble fattet et vedtak om godkjenning for en ny virksomhet. Bekymringsmelding var nok ikke rette begrep her, men i hvert fall informasjon, sier Bøgseth.

– Så du har aldri har sagt at dere skulle sende en bekymringsmelding?

– Nei, det kan jeg ikke huske at jeg har sagt, fordi vi bruker ikke ordet bekymringsmelding – vi har informasjon og varsling, men bekymringsmeldinger pleier ikke vi å sende.

Bøgseth sier det heller ikke var snakk om å sende noe varsel til Statsforvalteren dersom Holt fikk en godkjenning, men at Helfo skulle informere Statsforvalteren når de hadde fattet et vedtak.

Kristin Bøgseth avdelingsdirektør Helfo pasientformidling

Ny problemstilling

– Vi må være ærlige å si at det var en ny situasjon, for den ordningen her har ikke vart i så mange år og det at en godkjent virksomhet da blir trukket tilbake, og så får du en ny søknad hvor en del av de sentrale personene er med. Så er det viktig å sikre en god prosess knyttet til kvaliteten på det juridiske, forklarer avdelingsdirektøren.

– Det er ikke noe krav om vandel for eksempel i den forskriften som vi har ansvar for. Det var årsaken til at vi snakket om det temaet, fortsetter hun.

Gitt innholdet i telefonnotatet har E24 spurt Bøgseth om de i denne situasjonen var mer bekymret for å gi Holt en godkjenning enn det de er med andre virksomheter.

– Jeg vil ikke si at vi bruker ordet bekymret. Vi er en statlig forvaltning som har et regelverk vi gjør så godt vi kan å følge på en god måte. Vi skal sikre likebehandling, det er et viktig prinsipp. Vi er opptatt av å sikre god kvalitet på de godkjenningene vi gjør – ut fra det som ligger i forskriften, svarer hun.

E24 har også spurt om det hadde noe å si at Jørn Hellevik er styreleder både i selskapet som mistet godkjenning etter tilsyn og i virksomheten som søkte godkjenning.

– Nei, det ble vurdert at det ikke har noen betydning. Det er mange juridiske problemstillinger her som er ivaretatt.

Har utestående millionkrav fra staten

Da Holt behandlingssenter fikk godkjenning i fjor, med Jørn Hellevik som styreleder, hadde Helfo et utestående krav mot Care Service – der Jørn Hellvik også var styreleder.

Kravet var på tilbakebetaling av 1,4 millioner kroner i offentlig støtte som Helfo mente de hadde fått utbetalt uriktig for perioder hvor pasienter ikke var i behandling, oppholdt seg i fengsel eller fikk behandling andre steder.

Care Service har klaget på deler av beløpet som kreves tilbake, og denne saken er enda ikke avgjort. Jørn Hellevik sier han av den grunn ikke ønsker å kommentere kontrollsaken.

E24 har spurt Helfo om hvorfor de gir en ny godkjenning om offentlig støtte til et firma med samme styreleder som de krever tilbake et millionbeløp fra.

Seksjonssjef i Helfo kontroll, Bente Fjeld Ludvigsen sier det er deres vurdering av risiko, vesentlighet og mulighet til å kontrollere som avgjør hvilke kontroller Helfo gjennomfører.

– I tillegg må vi alltid gjøre en vurdering av kost/nytte, da det er et krav om at vi skal ha en effektiv forvaltning og god utnyttelse av våre ressurser, svarer hun.

Fjeld Ludvigsen sier videre at etterkontroll av krav fra døgnbehandlinger er svært ressurskrevende.

– Denne virksomheten hadde gått konkurs. Det er sjelden dekning til uprioriterte krav i konkurs i driftsselskaper uten eiendeler, og våre opplysninger om selskapets forhold tilsa at det var svært liten sannsynlighet for dekning av slike krav i denne konkursen. På bakgrunn av dette valgte vi å ikke utvide kontrollen ytterligere.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsforvalteren i Agder
  2. Rusbehandling
  3. TSB
  4. Tvedestrand

Flere artikler

  1. Kreves for 1,4 millioner i offentlig støtte – samme styreleder fikk ny godkjenning til annet selskap

  2. Avdød pasients far om myndighetene: – Har sviktet totalt og må stilles til ansvar

  3. Sendte bekymringsmelding om Englegård: Rådet pasienter til å velge andre behandlingssteder

  4. Rusinstitusjon mistet godkjenning etter flere bekymringsmeldinger

  5. For mye tillit, for lite kontroll