Grønt lys for Andøya Space-finansiering: – En historisk dag

Andøya Space får godkjent finansiering på totalt 365,6 millioner kroner. Nå blir det et europeisk romkappløp mellom Norge og Storbritannia.

– Dette er en historisk dag for Andøya og for Norge som romnasjon, sier statsminister Erna Solberg, som sammen med regjeringen nettopp har gitt klarsignal for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya

Stortinget ga i juni 2020 et betinget tilsagn til Andøya Space om inntil 282,6 millioner kroner i egenkapital og 83 millioner kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya.

For å få betalt ut pengene måtte Andøya Space dokumentere at egenkapitalen vil gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert. Det har selskapet nå gjort, ifølge en pressemelding.

Solberg sier Andøya Space vil bli en motor i omstillingen av samfunnet på Andøya, og vil kunne gi et løft for hele Nord-Norge.

– Norge blir med dette et av svært få land som vil kunne skyte opp satellitter fra eget territorium, sier Solberg i en uttalelse.

Statsministeren presenterer nyheten sammen med næringsminister Iselin Nybø fredag formiddag på Norsk romsenter i Oslo. På pressekonferansen (se video under) kaller Solberg nyheten for «startskuddet for norsk romvirksomhet 2.0», mens Nybø legger vekt på at prosessen har tatt tid.

Andøya Space forventer selv opp mot 150 nye arbeidsplasser i tilknytning til oppskytingsbasen, forteller Nybø.

– Dette er teknologi som er under utvikling og Nord-Norge får med dette flere spennende og moderne kompetansearbeidsplasser. Det er sterk konkurranse på området og kvalitetskravene er høye. Andøya må hele tiden utvikle seg for å følge med, sier Nybø.

Storbritannia største konkurrent

Andøya Space Center eies 90 prosent av staten og 10 prosent av Kongsberg Gruppens forsvar- og romfartsselskap Kongsberg Defence & Aerospace.

Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen kaller klarsignalet for en ny satellittoppskytingsbase på Andøya en viktig milepæl.

– Norge vil gjennom nysatsingen få nye rombaserte kapasiteter i tråd med ambisjonene om at Norge skal være en ledende spacenasjon, sier Håøy i meldingen.

Første satellittoppskytning fra Andøya forventes å finne sted i løpet av tredje kvartal 2022.

Norge forsøker å etablere den første oppskytingsbasen på europeisk jord. Frem til nå har Europa skutt opp satellitter fra Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Andøya kan dra nytte av sin geografiske plassering, infrastruktur og kompetanse, men vil møte hard konkurranse fra blant annet Storbritannia.

Storbritannias oppskytningsbase, SaxaVord Spaceport, skal bygges på Shetland i Skottland. Med på laget er forsvarsgiganten Lockheed Martin, som har valgt en bærerakett fra California-baserte ABL Space Systems.

Også Storbritannia jobber på spreng for å gjennomføre sin første oppskytning i 2022.

I 2018 fikk Lockheed Martin 23,5 millioner pund (275 millioner kroner med dagens kurs) til satsingen av britiske myndigheter.

Tyskere skal skyte opp raketter

I april signerte Andøya Space en eksklusiv 20-årsavtale med det tyske oppstartsselskapet Isar Aeorspace for oppskytninger av småsatellitter. Kort tid senere signerte tyske Rocket Factory Augsburg en avtale.

Isar Aerospace er et privat selskap fra München i Tyskland som har utviklet en egen bærerakett ved navn «Spectrum», som skal brukes til å tilby oppskytninger av satellitter på opptil 1.000 kilo til verdensrommet.

Isar har en rekke tunge investorer i ryggen og fikk nylig Porsche inn på eiersiden.

Over en milliard kroner

Prislappen på oppskytningsbasen på Andøya vil bli på godt over en milliard kroner.

I tillegg til finansiering fra staten, har Andøya Space planlagt å hente penger andre steder, inkludert banklån på markedsmessige vilkår.

Opprinnelig søkte Andøya Space Center om en statlig investering på 1,3 milliarder i februar 2019 – drøyt to år etter at den militære flybasen på øya ble vedtatt lagt ned av Stortinget.

Siden den gang har selskapet blitt nødt til å sende inn reviderte søknader en rekke ganger, blant annet fordi en statlig investering ikke ble regnet som lønnsom nok og fordi statsstøtte kunne havne i strid med EØS-regelverket.