Sørafrikaner krever 91 mill. i arv etter norsk milliardær

Etter 10 år med konflikt skal norsk rett omsider ta stilling til testamentet etter avdøde Egil A. Braathen. Sørafrikanske Raymond Kalley har fremmet et krav hvor forsinkelsesrentene alene ligger på 19 millioner, ifølge advokat Halvard Helle.

PÅ LINK: Saksøker Raymond Kalley deltar digitalt fra sitt hjem i Cape Town i Sør-Afrika.
  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

– Vår oppfatning er at Raymond Kalley er en skurk, sier Jens Petter Rønning.

Han og tretten andre arvinger etter eiendomsmilliardæren Egil A. Braathen er sørafrikanerens motpart i en sak som har gått for Oslo tingrett denne uken.

Raymond Kalley (66) har i henhold til Braathens testamente krav på 1/16 av arven som eiendomsmagnaten etterlot seg da han døde på Gran Canaria i 2009.

Kalley var i mange år tillitshaver for to av Braathens truster på Caymanøyene.

De øvrige arvingene mener Kalley, i kraft av denne rollen, har underslått penger fra Egil A. Braathen. Derfor har Kalley ennå ikke fått utbetalt sin del av arven, på omtrent 72,5 millioner kroner.

Kalley har hele tiden avvist anklagene, og har nå gått til sak i Norge for å få arven – pluss forsinkelsesrenter som ifølge hans advokat Halvard Helle beløper seg til 19 millioner kroner.

Totalen for kravet ligger dermed på 91,5 millioner kroner, ekskludert sakskostnader.

Strid om «suksessbonus»

Kjernen i saken er syv utbetalinger fra Braathen til Kalley i årene 1998 til 2002. De kom på totalt 349.460 dollar.

Raymond Kalley mener at dette var betaling for jobben han gjorde for å få tilbake penger som var blitt svindlet fra Egil A. Braathen.

De øvrige arvingenes advokat Claus Brynildsen påpeker at den eneste skriftlige avtalen som Braathen inngikk om godtgjørelse for denne jobben, innebar at Kalley skulle få 20 prosent av pengene de klarte å drive inn fra svindlerne.

Arving Jens Petter Rønning (til venstre) og hans advokat Claus Brynildsen argumenterer for at Raymond Kalley har underslått flere hundre tusen dollar fra Egil A. Braathen.

Totalt fikk man inn 1,04 millioner dollar. I 2006 oppdaget Rønning, som var administrerende direktør i Braathens eiendomskonsern, at Kalley hadde holdt tilbake omtrent 200.000 dollar av disse pengene.

På dette tidspunktet var Egil A. Braathens fysiske og mentale helse ikke god, og Rønning var fullmektig på hans vegne.

Siden Kalley allerede hadde mottatt nesten 350.000 dollar fra Braathen, med henvisning til dette arbeidet, hadde han ikke rett på de 200.000 dollarene i henhold til avtalen om 20 prosent, mener sørafrikanerens motpart i saken.

Husker ikke muntlig avtale

Kalley hevder selv at denne avtalen kun var en «suksessbonus» og at de øvrige betalingene var å anse som ordinær godtgjørelse for arbeidet han gjorde.

– Braathen skrev aldri at disse utbetalingene skulle stilles opp mot suksessbonus-avtalen, fordi det ikke var hans intensjon. Hadde han ment det, hadde han skrevet det, sa Kalley under sin partsforklaring.

At han skulle få ytterligere betaling utover bonusen, sier Kalley at var basert på en muntlig enighet mellom ham og Egil A. Braathen.

De øvrige arvingenes advokat Claus Brynildsen utfordret ham i tingretten på innholdet i denne avtalen.

Raymond Kalley kunne da ikke svare på når og hvor avtalen var inngått eller hvordan størrelsen på utbetalingene hadde blitt beregnet.

– Det er ganske mange år siden, så det husker jeg ikke, sa han.

Raymond Kalley og hans advokat Halvard Helle.

Ti år med behandling i Sveits

Retten skal i denne saken avgjøre om forholdene rundt utbetalingene til Kalley, samt motpartens øvrige anklager, gjør det tvilløst at disposisjonen i testamentet som tilgodeser sørafrikaneren med 1/16 av Braathens arv, ikke skal gjelde.

To rettsinstanser i Sveits har allerede gitt de øvrige arvingene medhold for nettopp dette. Saken ble først behandlet der fordi det var der Egil A. Braathens dødsbo var registrert.

Saken er fremdeles ikke rettskraftig, ti år etter. Landets høyesterett har hatt Kalleys anke til behandling i over et år nå.

– Vi hadde overhodet ikke forventet at hele denne prosessen skulle vare så lenge. Rettsapparatet i Sveits går utrolig tregt. Men vi har selvfølgelig tro på at vi skal vinne, sier Jens Petter Rønning.

Ukjent milliardær

Egil A. Braathen var på 80-tallet blant landets største eiendomsinvestorer.

Han døde på Gran Canaria i 2009, som norsk statsborger med registrert bosted i Sveits. De siste årene av sitt liv led Braathen av alvorlig grad av Alzheimers sykdom.

Formuen han etterlot seg var plassert dels i fast eiendom i Norge, dels i utenlandske banker, særlig i Luxembourg og Sveits. Den var på over en milliard kroner.

STO BAK HOTELL: Egil A. Braathen (til venstre) åpnet Linne hotell i 1969. I dag eier selskapet som den avdøde eiendomsmagnaten startet tre signalbygg i Barcode i Oslo.

Til tross for hans suksessfulle karriere og betydelige rikdom, finnes det lite tilgjengelig informasjon om Egil A. Braathen.

– Egil søkte aldri eller ville ikke ha publisitet på noen måte, skriver enken Pauline Braathen i boken «Minner fra et ekteskap».

Her går det frem at Egil A. Braathen sluttet på skolen som 13-åring og fikk jobb i en lokalbutikk i Oslo, der han vokste opp.

Som 22-åring åpnet han en landhandel i Lørenskog, og i 1947 stiftet han sitt eget firma, noe som markerte starten på Braathens karriere som eiendomsutvikler.

Les også

Les mer om Egil A. Braathen: I dag er arven hans godt synlig for Oslo-beboere.

Utvandret fra Norge

Egil A. Braathen bygget seg deretter opp som eiendomsinvestor fra 1950-tallet, og i tiåret etter sto han bak byggingen av både kjøpesenter og hotell på Linderud.

Karrieren fortsatte som en mer rendyrket finansmann, og i 1983 var Braathen ifølge magasinet Økonomisk Rapport milliardær, som eier av 20 selskaper og 40 eiendommer.

Året før hadde han og kona Pauline formelt flyttet til Sveits. Ifølge «Minner fra et ekteskap» var motivet å betale mindre skatt.

Pauline og Egil A. Braathen var gift i 46 år.

– Han bodde fremdeles mye i Oslo, selv om advokatene hadde sørget for at han offisielt sett bodde i Sveits, skriver Pauline Braathen i boken som utkom året etter ektemannens død.

Engelske Pauline Braathen bor i dag i USA. Hun er ikke blant de saksøkte i den norske rettssaken.

I 2016 donerte enken 50 millioner kroner til etablering av et nytt institutt ved NTNU, ledet av de prisvinnende forskerne May-Britt og Edvard Moser. Der skal de forhåpentligvis komme nærmere å løse «Alzheimer-gåten».

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Arv
  2. Oslo tingrett

Flere artikler

  1. Sørafrikaner tapte arvesak: Får ikke 91 mill. i arv etter norsk milliardær

  2. Nederlag for Voi, Tier og Ryde – må begrense seg til 8.000 elsparkesykler

  3. Bekymret over Facebooks storsatsing: – Har altfor mye makt og innflytelse

  4. Monica Mæland blir partner i advokatfirma

  5. BankID var nede torsdag formiddag