Forbrukerrådets millionsøksmål mot DNB: Mener disse grafene avslører gigantisk sparebløff

En ny rapport viser hvordan DNBs aktive fond i realiteten var passive, mener Forbrukerrådet.

GRAF-BEVIS? Forbrukerrådet mener disse grafene (se dem i full størrelse nede i saken) viser at tre DNB-fond i realiteten er passive fond og at DNB derfor har tatt for høye gebyrer.

Foto: Fredrik Varfjell NTB scanpix
  • Caroline Grundekjøn
Publisert:

Ved en feiltagelse varslet Forbrukerrådet onsdag at de har stevnet DNB for retten med krav om 690 millioner kroner på vegne av 150.000 forbrukere.

Meldingen skulle ikke ha kommet nå, men følge en stevning senere i juni.

Selv om nyheten om stevning altså var noe forskuttert, stemmer opplysningene om at Forbrukerrådet utvider sitt varslede søksmål til å gjelde tre av DNBs aksjefond.

Forbrukerrådet mener en analyse utført av professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH), beviser at forbrukerne er lurt trill rundt. De to konkluderer med at DNB-fondene som ble markedsført som aktivt forvaltet, i realiteten var såkalte skapindeksfond.

– Dette er en ganske klassisk forbrukersak: Du betaler for noe du ikke får, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet til E24.

– Det finansielle markedet er komplisert, og forbrukeren er sårbar og greier ikke avdekke disse tingene. Vi går inn i dette fordi det gjelder såpass mange, sier han.

Tette grafer

Målet med et aktivt fond er «å slå» markedet, det vil si å skape høyere avkastning enn den generelle markedsutviklingen i det markedet fondet opererer i. Dette innebærer at forvalterne må jobbe aktivt, noe som gir høyere gebyrer.

Forbrukerrådet mener imidlertid at DNBs fond i realiteten minner mer om såkalte indeksfond, som kun følger markedsutviklingen.

DNB Forbrukerrådet graf 2

Forbrukerrådet viser til analysen der forskerne sammenligner utviklingen av fondet DNB Norge med markedsutviklingen på Oslo Børs. Justeres fondets forvaltningsgebyr til 0,3 prosent, noe som tilsvarer et indeksfond, er grafene tilnærmet identiske (se figur over).

Kundens reelle avkastning har imidlertid vært noe lavere på grunn av forvaltningsgebyret på 1,8 prosent.

– Ser man bort fra kostnadene, ligger de to grafene helt tett, sier Jensen.

– Grafen viser at det årlige forvaltningsgebyret spiser av avkastningen. Et indeksfond vil også avvike litt, men her er kostnadene ekstremt mye lavere. Aktive fond er gjerne seks ganger så dyre, sier han.

Økte aktiv andel

En annen figur som Forbrukerrådet trekker frem, viser andelen aktive aksjer i mottaksfondet DNB Norge IV mellom 2009 og 2014.

De tre fondene som inngår i søksmålet, DNB Norge, DNB Norge 1 og Avanse 1, har i store deler av perioden hatt sine midler i dette fondet.

DNB Forbrukerrådet graf 1

Figuren (over) viser at den aktive andelen i DNB Norge IV lå lavt lenge, før andelen på slutten av perioden økte til over 30 prosent.

– Det skjedde etter at Finanstilsynet sendte brev til DNB om altfor lav aktivitet i forhold til prisen. Da tilsynet ble strengere i retorikken, skjønte de at de måtte skru til litt, sier Jensen.

Les også

Forbrukerrådet med gigantsøksmål mot DNB

– Skapindeksfond

Bjerksund og Døskeland trekker i rapporten fram to tilsvarende analyser, én i Europa og én i USA. I den europeiske analysen som strekker seg fra mars 2012 til mars 2015, hadde ingen av fondene en lavere gjennomsnittlig aktiv andel enn 19,8 prosent.

Til sammenligning hadde DNB-fondet DNB Norge IV en gjennomsnittlig aktiv andel på 12,38 prosent mellom 2009 og 2014.

«Ville fondene i DNB Norge-familien vært med i undersøkelsene fra enten USA eller Europa, ville DNB-fondene blitt kategorisert som skapindeksfond. Fondene har lavere active share enn selv de fondene med lavest active share fra undersøkelsene», heter det i NHH-forskernes rapport.

Les også

Forbrukerombudet krever DNB-rutiner for barnekommunikasjon

DNB venter på stevningen

DNB mener det er vanskelig å gi kommentarer om materialet så lenge banken ikke har mottatt en stevning fra Forbrukerrådet og vet hva den blir saksøkt for.

Informasjonsdirektør Even Westerveld uttaler seg slik:

– Vi har hele tiden ment at det ikke er grunnlag for dette søksmålet, og at det er forskjell på passive og aktive fond – og dermed også naturlig at det er forskjell på gebyrene, sier han til E24.

– Vi ser frem til å få se hva Forbrukerrådet velger å fokusere på i søksmålet, slik at vi kan kommentere selve saken, legger han til.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Forbrukerrådet

Flere artikler

  1. – Delvis å føre kundene bak lyset

  2. Dette strides DNB og Forbrukerrådet om

  3. Forbrukerrådets gigantsøksmål mot DNB blir trolig større

  4. Annonsørinnhold

  5. Tabbe fra Forbrukerrådet avslører utvidet gigantsøksmål mot DNB

  6. DNB-fond tapte mot eget «billigfond»