Dagens dommedagsprofeter

Dommedagsprofetier er ikke noe nytt under solen. Av en besynderlig grunn er slike profetier populære og mange har en tendens til å hisse seg kraftig opp dersom man forsøker å plukke dommedagsprofetier fra hverandre for å tegne et mer optimistisk bilde av fremtiden.

Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Den økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er dagens hovedkilde til dommedagsprofetier. (I hvert fall var det slik frem til investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende 15. september i år.) Vinneren av Nobels fredspris, tidligere visepresident Al Gore er blant dem som tegner et dystert bilde av menneskehetens fremtid. For et knapt år siden sa han blant annet følgende i sin Nobel-tale: "We, the human species, are confronting a planetary emergency – a threat to the survival of our civilization that is gathering ominous and destructive potential even as we gather here."

I sin iver etter å spre sitt budskap tyr Al Gore til sterke overdrivelser. I filmen "En ubehagelig sannhet" viser for eksempel Al Gore en animasjon av hvordan havnivået i løpet av noen sekunder stiger mange meter og legger Manhattan under vann. Da jeg forrige uke holdt et foredrag om klimapolitikk og dommedagsprofetier, ville jeg illustrere denne typen dramatisering med et bilde av Manhattan. Første treff med Google ga da, symptomatisk nok, et bilde av Manhattan der vannet står om lag ti etasjer opp langs skyskraperne. Slike forestillinger om konsekvensene av global oppvarming spres altså nå raskt over nettet.

Det er riktig at havnivået trolig vil stige hvis vi står foran en global oppvarming. For det første utvider havet seg når det blir varmere. For det andre vil eventuelt smeltevann først og fremst fra Grønlandsisen tilføre havet såpass store mengder vann at nivået stiger betydelig. Hvis hele Grønlandsisen smelter, stiger havet med syv meter. Og hvis innlandsisen på Antarktis smelter, stiger havet med 70 meter.

Al Gores animasjon er imidlertid bygget på fantasi. FNs klimapanel anslår at havet frem til 2100 vil stige med mellom 18 og 59 cm. Tempoet i havnivåstigningen kan bli høyere i århundrene etterpå, hvis menneskene heller ikke i et slikt tidsperspektiv er i stand til å sette inn mottiltak som kjøler ned klimaet på jorden.

FNs klimapanel er usikker på når en nedsmelting av Grønland vil begynne. På den ene siden forventes mer nedbør over Grønland etter hvert som det blir mer CO2 i atmosfæren. På disse breddegrader snakker man fort om snø, slik at dette kan bidra til at Grønlandsisen akkumulerer is. Den totale massebalansen til Grønlandsisen er derfor usikker. Men klimapanelet skriver at de forventer at massebalansen vil bli negativ ved en global oppvarming på 1,9 til 4,6º C. Foreløpig har man hatt en oppvarming på mindre enn 1º C i forhold til førindustrielt nivå.

Spørsmålet er så hvor raskt Grønlandsisen vil kunne smelte. Her skriver FNs klimapanel følgende: "If a negative surface mass balance were sustained for millennia, that would lead to virtually complete elimination of the Greenland Ice Sheet". FNs klimapanel konkluderer altså med at nedsmelting av Grønlandsisen vil ta flere tusen år. Så lenge vil neppe dagens skyskrapere på Manhattan holde. Men om det likevel bor mange mennesker på Manhattan om noen tusen år, har de hatt ganske god tid på seg til å bygge diker.

Når det gjelder innlandsisen i Antarktis, skriver klimapanelet: "Current global model studies project that the Antarctic Ice Sheet will remain too cold for widespread surface melting and is expected to gain in mass due to increased snowfall". Det er jo for så vidt opplagt at det ikke blir så mye mer issmelting av at temperaturen der nede stiger fra -50 til -45º C, eller noe der omkring.

Nå er det selvsagt mange som mener klimapanelet tegner et for optimistisk bilde, spesielt av hva som allerede skjer og kommer til å skje med Grønlandsisen. Det er imidlertid altfor lettvint at man støtter seg på FNs klimapanel når det passer. Men så fort klimapanelet er for nøkternt, er ikke lenger de "2000 forskerne" så mye verdt.

På område etter område kan man sette dommedagsprofetiene opp mot det FNs klimapanel skriver. Gang på gang vil man oppleve at dommedagsprofetiene er basert på noe noen har sagt på et eller annet seminar eller lignende, og ikke på FNs klimapanel eller nyere fagfellevurdert forskning.

Et typisk eksempel på dette hadde vi i Aftenposten 11. september. Da skrev syv norske forskere, hvorav fem professorer, en appellerende kronikk under tittelen "Alvoret krever handling". Blant annet skrev forskerne i denne kronikken at mer enn to graders oppvarming vil gi milliarder av flyktninger og utgjøre en trussel mot verdens sikkerhet.

Det finnes selvsagt ikke fagfellevurdert forskning som skisserer slike konsekvenser av global oppvarming. Disse forskerne synes altså klimaproblemet er alvorlig, men ikke så alvorlig at det er nødvendig å kunne belegge sine påstander.

Publisert: