Kommentar

Oljemilliarder vil redde dagen

Globalisering og økte råvarepriser skaper nye kapitalister, mange av dem fattige land. Hva gjør de med pengene?

  • Øystein Dørum
    Journalist
Publisert:

I skrivende stund er vestlige finansmarkeder nærmest i fritt fall. Alle vil selge, ingen vil kjøpe. Negative overraskelser florerer, og viljen til å påta seg økt risiko, i hvert fall på denne siden av årsskiftet, er tilsvarende lav.

Bekymringen for svakere vekst er økende. For om vestlige banker får økte tap, blir det mindre å låne ut. Dersom loven krever 10 prosent egenkapital, må balansen reduseres med 10 dollar for hver dollar man må avskrive. Nå anslås de samlede tapene på amerikanske boliglån helt opp mot 400 milliarder dollar. Om bankene må bære dette, må balansen trimmes med 4000 milliarder dollar, tilsvarende 7 prosent av utlånene. Resultatet kan bli kredittskvis og resesjon.

Men hold an litt! Hva brakte oss hit? Jo, det Ben Bernanke har kalt "the global savings glut", et globalt overskudd av sparepenger. Det er en følge av høy global vekst og høye råvarepriser, rekordhøy inntjening i bedriftene, og aldrende befolkninger i industrilandene - samtidig som vekstøkonomiene ikke evner å ta i mot så mye kapital pga. ennå underutviklede finansmarkeder.

Det globale spareoverskuddet har vist seg ved høy pengemengdevekst og lave renter, og en til dels hodeløs jakt på meravkastning gjennom aksept av stadig lavere risikoprising, og mer og mer sofistikerte måter å skru sammen finanssparing på. Bare spør noen norske småkommuner.

Er spareoverskuddet fordunstet? Slett ikke. I vår globaliserte økonomi bygges store formuer i raskt tempo. Trettito land, herav Norge og 21 andre oljeeksportører, Kina og åtte andre asiatiske vekstøkonomier, samt Japan, vil få et samlet overskudd på nesten 1100 milliarder dollar i år: Daglig skal disse landene finne fornuftige plasseringsalternativer for vel 15 milliarder kroner.

Plasseringsbehovet opphører ikke selv om markedene tørker inn. Oljeprisen stiger og stiger, og dollarinntektene renner inn i kassen, til Russland, til Norge, til Abu Dhabi og mange, mange andre. Siden mesteparten av oljeinntektene tilfaller staten, betyr dette at sentralbankenes balanser vokser. I tillegg opplever noen av landene – særlig Kina – stor kapitalinngang, som ytterligere blåser opp sentralbankenes valutabeholdninger.

For fem år siden hadde People's Bank of China (PBC) vel 250 milliarder dollar til forvaltning. Siden da er beløpet mer enn femdoblet. Kina har nå verdens største valutareserver, og de øker med over 1 milliard dollar om dagen. Hvordan dette forvaltes vet vi ikke med sikkerhet, for PBC er tilbakeholdne med informasjon. Men banken har gitt klart uttrykk for at jo større reservene blir, jo mer avkastningsfremmende risiko vil man ta. Tall fra det amerikanske finansdepartementet understøtter dette: Kineserne kjøper nå færre statspapirer og flere renteinstrumenter med høyere risiko og avkastning.

Kina er også i ferd med å etablere et strategisk investeringsfond, som ventelig vil få overført midler fra valutareservene for å investere med enda større risiko, gjerne strategisk, som for eksempel sikring av råvareressurser som olje og mineraler.

Slike fond, som seiler under fellesbetegnelsen Sovereign Wealth Funds (SWFs), nasjonale formuesfond på godt norsk, er det mange av i verden. Vårt hjemlige Statens pensjonsfond – Utland (SPU), med 2000 milliarder kroner på bok, er ett av disse.

Formålene varierer, fra kortsiktig stabilisering i økonomier med sterkt svingende råvareinntekter, til mer langsiktig (pensjons)sparing. Felles er gjerne at de kan ta større risiko enn tradisjonelle valutareserver. SPU styrer nå mot en aksjeandel på 60 prosent, som ville vært svært høyt om formålet var likvide reserver for å stabilisere valutakursen.

I Midtøsten har oljeinntektene i en årrekke blitt sluset inn i SWFs. Verdens største er trolig Abu Dhabi Investment Authority (ADIA) og Investment Council (ADIC), som forvalter mellom 250 og 875 milliarder dollar. (De forteller verken hvor mye de har eller hvordan midlene er plassert.) ADIA havnet i nyhetsbildet mandag denne uken, da de gikk inn med 7,5 milliarder dollar i ansvarlig kapital til kriserammede Citigroup. Oppsiden er høy rente, 11 prosent, og senere konvertering til aksjer.

Nyheten bekrefter tesen om at pengene er der, de må plasseres, og de vil bli plassert i risikable aktiva, bare prisen er riktig. I tillegg hjelper det at horisonten er lang. Og ADIA er langt fra den eneste store sparegrisen som nå sitter og regner på investeringsmulighetene. Da kan vel amerikanerne bare lene seg tilbake og vente til pengene dukker opp igjen?

Dét blir for lettvint. Etter andre verdenskrig har USA hatt det gylne privilegium å utstede verdens reservevaluta. Dollaren er involvert i hele seks av syv valutatransaksjoner globalt. Dollaraktiva utgjør rundt to tredeler av verdens valutareserver.

Men USA utgjør under én tredel av den globale økonomien. Dollaren er overvektet. Og USAs betydning faller år for år, til fordel for folkerike vekstøkonomier. Når dollaren stuper, som nå, er det ikke rart at mange sentralbanker rynker på nesen og sier at de vil ha færre dollar på balansen. Dette er ikke bare tomprat. Vi vil få se stadig mer diversifisering vekk fra dollar, i det tempo markedet kan absorbere. Jo mer utviklede vekstøkonomienes egne finansmarkeder blir, jo mer av pengene skal hit. For det er fullstendig bakvendt at fattige land skal eksportere kapital til rike og vekstsvake land. Kinas BNP per innbygger er 5 prosent av USAs.

Og bare et fåtall sparer for å spare. De store reservene som nå bygges opp, skal senere brukes – til pensjoner, skattelette og offentlig infrastruktur. Tidligere erfaringer tyder på at de oljeproduserende landene har nokså høy utgiftstilbøyelighet, nærmere én til én, dvs. at alt som tjenes – før eller siden – brukes. I Midtøsten brenner pengene i lomma. Bare tell antall heisekraner eller fancy investeringsprosjekter. I forrige uke smalt det inn en nyhet som bekrefter pengerikeligheten til fulle: De Forente Arabiske Emirater vil neste år øke offentlige utgifter med nesten 50 prosent, og byr opp lønnen til statsansatte med 70 prosent (!). I kjølvannet av dette? Etterspørsel, og økt import.

Hvem kjøper skadeskutte finanshøns i novemberregn? Åpenbart bare et fåtall. Men pengene er der. Bare vent og se.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Brukte 781 milliarder kroner – på én måned

  2. Saudi kopierer oljefondet

  3. Sentralbankene rømmer fra dollaren

  4. Annonsørinnhold

  5. Kina satser på europeisk oppsving

  6. Betalt innhold

    Nouriel Roubini på E24: Er den allmektige dollaren i ferd med å miste grepet?