Forvalter om Telenor-konfliktene: – Statens styringsmodell er trolig for svak

To forvaltere stiller seg kritisk til statens eierskapsmodell og mener den gir grobunn for selskaper der administrasjonen får ture for mye frem. To tidligere toppsjefer mener imidlertid statens eierskap stort sett fungerer bra.

I NY STORM: Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix
  • Marius Lorentzen
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Sindre Hopland
  • Ingvild Sagmoen
  • Tyra Kristiansen Stave
Publisert: Publisert:

Etter at det igjen stormer rundt Telenor, stiller analysesjef Roger Berntsen og investor Ole Petter Kjerkreit seg kritiske til hvordan den statlige eierskapsstyringen i Norge kan bidra til å skape administrasjonsstyrte selskaper, med unødvendige konflikter og manglende kontroll.

– En sterk administrasjon trenger nødvendigvis ikke være negativt for et selskap, men i Telenors tilfelle har vi opplevd en rekke kamper om posisjoner i toppledelsen i en årrekke, derfor bør kanskje noe gjøres for å endre dette, sier Berntsen i Netfonds, som forvalter fond som sitter investert i Telenor.

Han mener det er nærliggende å tro at statens styringsmodell er for svak, og at styringsmodellen over tid kan skape svake bedriftskulturer i Norges største og viktigste selskaper.

– Spør du meg fra et analytisk ståsted, så er ikke denne situasjonen bra, og det er til syvende og sist eiers problem.

Les også

NRK: Telenor-sjefen har forsøkt bytte ut Berit Svendsen

NRK meldte denne uken at Telenor-sjef Sigve Brekke skal ha forsøkt å bytte ut Skandinavia-sjef Berit Svendsen ved å sette henne til å lede virksomheten i Thailand i stedet.

Ikke første gang

Det er ikke første gangen det har oppstått en offentlig storm rundt de to direktørene. I 2016 ble det kjent at Svendsen ikke kom med i finalen til jobben som konsernsjef, selv om hun var ansett som en av favorittene.

I 2016 oppsto det også en betent konflikt mellom styreleder Gunn Wærsted og Sigve Brekke. Wærsted skal ha forsøkt å få Brekke til å trekke seg, men det hele endte med at begge de to ble sittende i sine posisjoner likevel.

Roger Berntsen mener problemet handler om mer enn dagens persongalleri i toppen av Telenor:

– Det blir for snevert å peke på Brekke (konsernsjefen, journ.anm.), dersom det skulle være kulturen i selskapet som tillater stadige maktkamper. Med andre ord, hvis Brekke tas ut av hele situasjonen, vil det ikke nødvendigvis bli annerledes, sier Berntsen.

Les også

Telenor: Brekke har tillit til Svendsen

– India-satsingen er et skrekkeksempel

Investor Ole Petter Kjerkreit fulgte Telenor tett som analysesjef i ABG Sundal Collier frem til 2016.

Han mener det oppstår en rekke utfordringer med staten som eier, og kaller problemstillingen «svært omfattende».

– Det viktigste er vel at der aksjonærene til vanlig fungerer som en kontrollmekanisme overfor ledelsen, åpnes det i større grad for at beslutninger som ikke er i aksjonærenes interesse, blir tatt når majoritetseieren er «passiv», som er tilfellet når staten eier over 50 prosent. Vi har sett flere eksempler på at store investeringsbeslutninger har blitt tatt i Telenor og andre selskaper der staten har majoritet, som neppe hadde blitt gjennomført om selskapene hadde vært kontrollert av private eiere, sier han fortsetter:

– Her er India-satsingen til Telenor et skrekkeksempel der ingen av de private aksjonærene støttet investeringen, sier Kjerkreit, om investeringen som ble gjort med Sigve Brekke som Asia-sjef og Jon Fredrik Baksaas som konsernsjef.

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Han erindrer en av de få gangene den norske stat oppførte seg som en aktiv eier i Telenor:

– Den ene gangen staten virkelig tok grep, var da Trond Giske sparket Harald Norvik for å fremme sin egen politiske agenda. Så denne ene gangen staten virkelig tok grep som eier i Telenor så endte det opp med å bli et gigantisk tillitsbrudd.

Kjerkreit som følger aksjemarkedet tett, mener det er vanskelig å snakke statens sak som eier i for eksempel Telenor.

– Det finnes ingen gode argumenter for at staten skal eie majoriteten i et telekomselskap som investerer tungt i emerging markets (fremvoksende økonomier, journ.anm.). Det hadde antagelig ført til bedre kapitalallokering over tid om et slikt selskap var kontrollert av private eiere, sier investoren.

Les også

NRK: Erna Solbergs tidligere stabssjef ber regjeringen gripe inn i Telenor-bråket

Tror konfliktnivået ville vært lavere

Tidligere DNB-sjef Svein Aaser har hatt en rekke nøkkelposisjoner i norsk næringsliv, inkludert styreleder i Det norske og styreleder i Telenor.

Han gikk av som styreleder i telegiganten i kjølvannet av Vimpelcom-saken og den påfølgende dialogen med største eier næringsdepartementet.

Selv om Aaser ikke ønsker å kommentere noe rundt sin egen tid i Telenor eller konflikten rundt Sigve Brekke og Berit Svendsen nå, så mener han konfliktnivået ville vært annerledes hvis staten hadde eid 34 prosent, mot dagens 54 prosent.

– Jeg tror det ville vært en mer balansert situasjon når man deler mer på eierskapet, sier Aaser og fortsetter:

– Man kan ikke la internasjonale investorgrupper bli engstelige for at staten skal misbruke eiermakten sin, og det har staten stort sett heller ikke gjort. I hvert fall når de eier 34 prosent.

Aaser mener internasjonale investorer lever godt med at staten eier en tredjedel av selskapet, så lenge man også opptrer profesjonelt.

Svein Aaser (t.v.) avbildet da han som styreleder møtte næringsministeren i 2015 med den da nyutnevnte Telenor-sjefen Sigve Brekke

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Linda Bernander Silseth har bred erfaring fra statseide selskaper, inkludert åtte år som sjef i Flytoget.

Nå er hun styreleder i Norsk Tipping og Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Silseth sier hun har «svært positiv erfaring» med dagens statlige eierskapsmodell.

– Normalt, med en velfungerende eksternt styre og toppledelse, skal ikke eier involvere seg i interne beslutninger. Men det er ekstremt viktig at styret tydelig forvalter den fullmakten de har som øverste beslutningsorgan i virksomheten. Fungerer det godt, skal ikke eier trenge å gå inn, sier Bernander Silseth.

Mener staten burde selge seg ned i Telenor

Basert på sine erfaringer fra næringslivet synes ikke Svein Aaser at vi har hatt et problem med at selskaper har fått for mektige administrasjoner i Norge.

– Jeg synes ikke vi har merket det. Jeg har selv erfaring fra DNB og vi hadde hele tiden et godt samarbeid med eierne, både da staten hadde majoritetseierskap og etter at staten solgte seg ned til 34 prosent, sier Aaser.

Linda Bernander Silseth

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Han mener det var svært klokt at staten solgte seg ned til 34 prosent eierskap i banken, som han poengterer sikrer staten negativ kontroll mot oppkjøp og utflagging av det norske hovedkontoret.

– At man sikrer hovedkontoret i Norge er et godt poeng. Det jeg heller ville vært engstelig for er hvis staten skulle gripe inn på måter som ikke er bedriftsøkonomisk riktig for selskapet. Det ville vært trist hvis vi fikk en slik utvikling, sier Aaser.

– Det regjeringen burde gjøre med Telenor er å bruke fullmakten fra Stortinget til å selge seg ned til 34 prosent. Da vil de kunne dele på eieransvaret med andre profesjonelle investorer, og det er ikke sunt at staten eier over 50 prosent, fortsetter Aaser.

– Opplevde du at det kom inn andre investorer som utøvde reell innflytelse etter at staten solgte seg ned til 34 prosent i DNB?

– Ja, så lenge staten opptrådte så klokt som man gjorde. De store, andre eierne, særlig i London, hadde tett kontakt med både selskapet og de andre i eierskapet, sier Aaser.

Les også

NRK: Solbergs tidligere stabssjef ber regjeringen gripe inn

Les også

Telenor: Brekke har tillit til Svendsen

Les også

«Kan regjeringen leve med en Telenor-sjef som går til kamp mot kvinnene rundt seg?»

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Telenor

Flere artikler