EU lanserer ny klimapakke. Dette betyr den for norsk næringsliv.

Klimatoll, forbud mot salg av bensin- og dieselbiler og skjerpede utslippskrav for fly og skip. Dette er bare noen av EUs nye klimatiltak.

Ursula von der Leyen er Europakommisjonens president. Her legger hun frem EU Green Deal i 2019, som hun senere har kalt EUs månelanding.
  • Rakel Haugen Strand - Aftenposten
  • NTB
Publisert:

– Europa må lede an, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen da hun presenterte det hun omtalte som en historisk tiltakspakke i Brussel onsdag.

Klimapakken har fått navnet «Fit for 55». Den inneholder en rekke tiltak for å kutte utslipp i medlemslandene (se faktaboks).

Tiltakene skal sørge for at EU når målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Innen 2050 skal alle medlemslandene være klimanøytrale, målt mot 1990-nivåer.

Kommisjonen vil blant annet ha forbud mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2035 og skjerpede utslippskrav for fly og skip.

Selv om ikke alle forslagene omfatter EØS-landet Norge, vil pakken kunne endre mye for norsk næringsliv.

– Bedre enn forventet

EU innfører klimatoll på sement, kraft, gjødsel, stål, elektrisitet og aluminium.

Målet med tollen er å:

  • Beskytte europeiske selskaper fra konkurranse fra land med mindre strenge klimareguleringer.
  • Hindre karbonlekkasje.
  • Hindre utflytting av industri og arbeidsplasser.

På forhånd var den aluminiumsindustrien bekymret for tollen. Det forteller Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro.

De mente det var en risiko for at klimavennlig produksjon ville flyttes ut av Europa.

– Men det forslaget som kom fra EU i dag er bedre enn det aluminiumsindustrien i Europa fryktet, sier Molland.

– Vi er glade for at EU ser ut til åha tatt hensyn til utspill fra industrien, som på ingen måte fritar industrien fra å skulle bidra til å redusere utslipp, men gjør det mulig å opprettholde konkurranse utenfor Europa.

Norsk Industri er på sin side kritiske til karbontollen.

– Det er en X-faktor her, og det er om store økonomier som USA og Kina kommer til å akseptere en klimatoll.

Det sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri til NTB. Norsk Industri er NHOs største landsforening.

– I verste fall kan tollen utløse en form for handelskrig.

Skjerpede tiltak for luftfarten

EU foreslår blant annet å stramme inn kvotesystemet og økte krav til drivstoff. Det vil få konsekvenser for norsk luftfart.

Administrerende direktør i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe, er positiv til tiltakene.

– Det er veldig bra at man får like vilkår innenfor Europa. Det har vi ikke i dag. I Norge har vi en særnorsk avgift på innenriks luftfart.

Lothe forventer at norske myndigheter tilpasser seg EUs lovforslag.

For skipsfarten gir tiltakspakken både muligheter og noen utfordringer.

Det sier administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

Han sier forbundet i utgangspunktet har ønsket en fondsmodell for handel med utslippskvoter.

– Vi mener en slik ordning bør kanalisere midlene tilbake til klimatiltak i næringen og gir mer forutsigbarhet på pris, forklarer Solberg.

Videre sier han at forbundet støtter kommisjonens ambisjon om økt andel alternative drivstoff.

– Men vi mener forslaget burde ha hatt en innretning der ansvaret ble lagt til leverandør heller enn forbruker.

Kompensasjonsordningen for CO2 fjernes ikke

I forkant av EUs lansering var det fryktet av kompensasjonsordningen for CO2 ville fjernes.

– Slik vi leser forslaget vil indirekte utslipp fra CO2 foreløpig ikke inngå i grunnlaget for en karbontoll. Det betyr at de foreløpig ikke vil fase ut adgangen til å ha en kompensasjonsordning for CO2.

Det sier Ingebjørg Harto. Hun er leder for NHOs kontor i Brussel.

Harto mener også at klimapakken åpner flere muligheter for norsk næringsliv.

– Det er særlig knyttet til de grønne industriene, som regelverket skal sikre at kommer på plass. Havvind, hydrogen og batterier vil bli viktig.

– Gassmarkedet vil endres radikalt

Fagansvarlig i miljøstiftelsen Zero, Stig Schølset, sier til E24 at det er to ting som er ekstra viktig for Norge:

1. Gassmarkedet kommer til å endre seg radikalt. Hvis Norge skal fortsette å eksportere energi til Europa de neste tiårene, må det gjøres på en annen måte. Schjølset trekker frem grønt og blått hydrogen, havvind, grønn ammoniakk og batterier.

2. Rammene for klimapolitikken i Europa kommer til å endre seg – det gjelder dermed også norsk klimapolitikk. Endringene kan kreve en strengere norsk klimaplan.

MDG frykter at norsk næringsliv svekkes

– Denne pakken er en viktig milepæl for Europa. Den vil akselerere overgangen til et fornybart samfunn og utfasingen av fossil energi.

Det skriver Lan Marie Berg i en e-post til Aftenposten.

MDG savner likevel et høyere ambisjonsnivå. Berg mener også at EU er i full fart på vei bort fra fossil energi, men er redd Norge sakker akterut.

– Med Erna som somler på sidelinjen og Jonas som vil gå i regjering med EU-kritiske SV og Senterpartiet frykter vi at det vil ta lang tid å gjøre kravene i pakken til norsk lov. Dette vil svekke forutsigbarheten for næringslivet og Norges omstillingsmuligheter, sier Berg.

Sp og Frp bekymret

EUs planer om klimatoll bekymrer imidlertid Senterpartiet (Sp). Klimatollen kan i verste fall føre til omfattende industridød i Norge, advarer partiet.

– Moderne produksjon i Norge med lave utslipp kan erstattes av mer forurensende produksjon utenlands. Det vil hverken klimaet eller Norge tjene på, sier Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Sp, til NTB.

Han reagerer på at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) onsdag morgen uttalte til NTB at Norge bør slutte seg til den europeiske klimaplanen.

– Før ministeren har fått vurdert hva planen innebærer for norsk industri, går han ut og sier at dette bør vi støtte. I praksis kunne Rotevatn like godt gått av – han har jo bestemt seg for at EU skal få diktere norsk klimapolitikk, sier Gjelsvik.

Rotevatn beskylder på sin side Sp for å ville melde seg ut av klimasamarbeidet.

– Jeg frykter at en rødgrønn regjering med Senterpartiet i spissen vil sørge for at Norge blir stående utenfor det gode klimaselskapet. Vi må først inn i fornybaralderen, ikke sist ut av fossilalderen, sier Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) advarer Sp mot å melde seg ut av klimasamarbeidet.

Også Fremskrittspartiet (Frp) mener EUs klimaplan vil få store konsekvenser for Norge. De ber regjeringen kjempe for kompensasjonsordninger for kraftkrevende industri.

– Vi ser at karbonskatt kan skade konkurranseevnen til norsk næringsliv, og det må vi for alt i verden unngå, sier Terje Halleland, som er Frps energipolitiske talsperson.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Utslipp
  3. Industri
  4. Næringsliv
  5. EU
  6. Luftfart
  7. Klima

Flere artikler

  1. Nybø om EUs klimapakke: – Må tjene penger samtidig som vi kutter utslipp

  2. EUs nye klimapakke: Milliarder i spill for norsk industri

  3. EU la frem historisk klimapakke

  4. Norsk Industri frykter klimatoll kan utløse handelskrig

  5. Fire grønne saker du må få med deg: Gamle kaviartuber kan gjøre industrien mer miljøvennlig