Det grønne skiftet

Opplever økte krav om å dokumentere grønn strøm: – Hele ordningen bør skrotes

Norske bedrifter frykter at investeringer kan trues hvis de må kjøpe opprinnelsesgarantier for å bevise at de bruker grønn strøm. – Hele ordningen bør skrotes, sier Inovyn-sjef Nils Eirik Stamland.

Dette er Inovyns anlegg på Rafnes i Bamble, hvor selskapet produserer klor og plastråstoff. Selskapet frykter at konkurranseevnen skal rammes på grunn av økende krav om å kjøpe opprinnelsesgarantier for å dokumentere at strømforbruket deres er grønt.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Norske kraftprodusenter tjener inntil to milliarder kroner i året på å selge opprinnelsesgarantier, hovedsakelig til utenlandske strømkunder.

Kraftselskapene har solgt slike garantier i mange år, men systemet er omstridt i Norge. Det gjør nemlig at forbrukere i andre land kan kjøpe verdien av den utslippsfrie norske vannkraften, mens norske strømkunder overtar ansvaret for store utslipp i det europeiske kraftsystemet hvis de ikke kjøper garantier.

Handelen med garantier er helt frikoblet fra den fysiske handelen med strøm mellom Norge og nabolandene. Norsk strøm er 97 prosent fornybar. Likevel sitter norske strømkunder uten opprinnelsesgarantier med ansvaret for en kraftmiks med 59 prosent fossil varmekraft, 30 prosent kjernekraft og bare 11 prosent fornybar, ifølge NVE.

Bedrifter i Europa som kjøper opprinnelsesgarantier kan dokumentere i sine klimarapporter at de har betalt for fornybar norsk vannkraft, selv om det fysisk sett ikke er denne kraften som kommer ut av stikkontaktene deres.

Kritikerne mener at Norges grønne kraft dermed selges to ganger. Samtidig som den grønne verdien av norsk kraft selges til europeiske strømkunder, markedsfører norske industribedrifter seg med at de bruker fornybar strøm, uten å kjøpe opprinnelsesgarantier.

– Fundamentalt endret

Så langt har mange kunder godtatt at norsk strøm er grønn. Men dette er i ferd med å endre seg, mener Nils Eirik Stamland, som leder Inovyns virksomhet i Norge.

– Det som har endret seg er at hele verden begynner å bli opptatt av dette. Så langt har kunder ikke oppdaget eller brydd seg om at den samme kraften markedsføres som grønn to ganger, sier Stamland til E24.

Han tror kundene i økende grad vil stille krav til industrien om å dokumentere at strømforbruket er grønt ved å kjøpe opprinnelsesgarantier Men ekstraregningen for slike garantier kan true en av industriens sentrale konkurransefordeler, frykter han.

– Det kommer til å bli et helt annet trykk på dette. Derfor er situasjonen fundamentalt endret, og hvis vi ikke våkner nå så er jeg redd dette kan bli en alvorlig utfordring for norske bedrifter, sier han.

Nils Eirik Stamland er leder for Inovyns virksomhet i Norge.

– Bør skrotes

Inovyn eies av det britiske petrokjemiselskapet Ineos, og de to bedriftene har totalt 650 ansatte i Norge. Inovyn produserer klor og vinylklorid på Rafnes i Bamble og plast (polyvinylklorid, PVC) i Porsgrunn, og har ifølge Stamland investert mer enn én milliard kroner de siste fire årene.

Selskapet har et strømforbruk på 1,3 terawattimer (TWh) per år.

– Hvis vi må kjøpe opprinnelsesgarantier, så vil det ikke ha så mye å si i dag. Men prisen på opprinnelsesgarantier ville stige kraftig hvis også norske selskaper måtte kjøpe dem, sier Stamland.

– Jeg mener at hele ordningen bør skrotes. Og hvis det ikke er mulig, så bør vi i det minste bare selge sertifikater som følger den fysiske strømmen, sier han.

I dag eksporterer den norske kraftbransjen opprinnelsesgarantier som tilsvarer størsteparten av den norske kraftproduksjonen på 150 TWh i et normalår, selv om bare en brøkdel av denne kraften faktisk eksporteres.

Uenighet blant NHO-forbundene

Norsk industri «i stadig større grad krav fra kunder om dokumentasjon på karbonfotavtrykk», ifølge en felles energi- og industripolitisk plattform som flere LO- og NHO-forbund ble enige om i år.

Mange av avtalepartnerne var kritiske til ordningen med opprinnelsesgarantier. NHO-organisasjonen Energi Norge, som representerer kraftbransjen, ville derimot beholde ordningen.

Organisasjonene Norsk Industri, Norsk olje og gass, Nelfo, LO, EL- og IT Forbundet, Industri Energi og Fellesforbundet mener at opprinnelsesgarantiene undergraver konkurranseevnen og muligheten til å sikre nye, grønne jobber.

De mener i likhet med Stamland at eksporten av opprinnelsesgarantier bør begrenses til den kraften som faktisk blir eksportert fra Norge.

– Høyst merkverdig

Også stortingsrepresentant Terje Lien Aasland (Ap) frykter at et økende krav fra kundene om at industrien skal kjøpe opprinnelsesgarantier kan true evnen til å skape nye jobber i industrien.

– Slik jeg oppfatter det frykter mange industriaktører at de må begynne å kjøpe opprinnelsesgarantier. Dette er en ekstrabetaling for fornybar energi som er høyst merkverdig, sier Aasland til E24.

Han mener at industriens bunnlinjer, konkurransekraft og attraktivitet vil kunne rammes hvis norske selskaper må kjøpe garantier for at strømmen er fornybar, akkurat som europeiske konkurrenter.

– Vi mener industrien ikke skal behøve å grønnvaske en allerede grønn innsatsfaktor gjennom å måtte kjøpe opprinnelsesgarantier, sier Aasland.

Han ønsker å finne ut hvordan industrien kan slippe å betale for slike garantier. Hvis det ikke er mulig, åpner Ap for å skrote hele ordningen.

– Det er litt diskusjoner om det er mulig å lage varedeklarasjoner som ivaretar industriens behov, eller om vi må skrote hele ordningen. Vi vil ta tak i denne problemstillingen hvis vi vinner valget, sier han.

– Opp til aktørene selv

Regjeringen påpeker overfor E24 at de har fått NVE til å lage en egen varedeklarasjon for fysisk levert strøm, som industrien kan vise til når de markedsfører seg overfor kundene.

– Klimadeklarasjonen publiseres årlig og kan brukes av industrien og andre til å beregne klimaavtrykket av strømforbruket sitt, skriver statssekretær Tony C. Tiller i Olje- og energidepartementet i en e-post.

Han påpeker at klimadeklarasjon for fysisk levert strøm viser at strømbruk i Norge i 2020 var 97 prosent fornybar og at klimaavtrykket var på bare åtte gram CO2-ekvivalenter per kilowattime.

Han peker på at norsk industri ikke er pålagt å bruke opprinnelsesgarantier for å dokumentere sitt strømforbruk, og derfor heller ikke er pålagt noen ekstra kostnad.

– Hvordan ulike markedsaktører, herunder industriens kunder, velger å forholde seg til opprinnelsesgarantier er opp til aktørene selv, skriver Tiller.

Toini Løvseth er direktør for kraftmarked i Energi Norge.

Kraftbransjen vil utvide ordningen

Energi Norge peker på at opprinnelsesgarantiene bidrar med 1–2 milliarder kroner til kraftselskapene årlig. Organisasjonen vil heller styrke og utvide ordningen enn å skrote den.

– Dette er en felleseuropeisk dokumentasjonsstandard som viser fornybarheten i bedriftenes strøminnkjøp. Mange bedrifter bruker den i kraftavtaler og bærekraftsregnskap, fordi det kreves av kundene, skriver Toini Løvseth, direktør for kraftmarked i Energi Norge, i en e-post til E24.

Hun påpeker at selskaper i blant annet datasenterbransjen kjøper slike garantier.

– EU har utvidet ordningen til også å gjelde hydrogen, biogass og fjernvarme, så den er dermed relevant for stadig flere bransjer, skriver hun.

– Hva tror dere skjer hvis Norge går ut av denne ordningen, slik Ap åpner for?

– Norge kan ikke lage særnorske standarder, da skaper vi trøbbel for både industrien og kraftprodusentene. Eventuelle endringer må skje gjennom revisjonen av fornybardirektivet som pågår i EU nå, slik at vi beholder én felles løsning for hele Europa, skriver Løvseth.

NB! I en tidligere versjon av saken oppga Løvseth at batteriprodusenten Freyr kjøper opprinnelsesgarantier. Ifølge Freyr er dette ikke korrekt. Saken er rettet 2. september kl. 19.50.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Energi Norge
  3. Norsk Industri
  4. Terje Lien Aasland
  5. Strøm
  6. Industri
  7. NHO

Flere artikler

  1. Norge skal elektrifiseres med fornybar kraft

  2. Støre og Vedums regjeringserklæring: «Kraftfulle tiltak» skal gi billig strøm

  3. Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

  4. Lytt til Erna!

  5. Krever tiltak for å sikre nok strøm: – Nå ringer alarmbjellene