Fiskeoppdretterne

Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging

NHH-professor Jarle Møen mener oppdretterne som får skattesjokk i 2022 ikke har noen grunn til å klage. – Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine, sier Møen.

DYRERE I DRIFT: Mange oppdrettseiere utenfor børs forbereder seg på en heftig skattesmell i 2022.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

– Argumentasjonen er snudd på hodet, sier Jarle Møen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), til E24.

Han har fått med seg reaksjonene på at flere norske lakseoppdrettere kan vente seg en saftig skattesmell i 2022.

Årsaken er nye regler innført fra nyttår som gjør at eiere av konsesjoner anskaffet før 1998 for første gang må skatte av disse ut fra markedsverdier.

E24 har tidligere skrevet om laksegründer Ola Braanaas som står overfor en mangedobling av sin skatteregning, og flytter fra Gulen til «skatteparadiset» Bø for å spare 31 millioner i årlig formues- og utbytteskatt.

Bakgrunnen for endringen er at Solberg-regjeringen i høst ønsket å sikre likebehandling med eiere av nyere konsesjoner og børsnoterte aktører, som allerede må skatte av markedsverdier.

– Hvorfor er det bare eiere av eldre konsesjoner som skal slippe å betale formuesskatt av disse verdiene, spør Møen.

Han viser til at verdsettelse til markedsverdier er en av hovedreglene for formuesskatten.

– Her har vi noen som ikke er vant til å skatte av verdiene sine. Det virker som ingen har tenkt på urettferdigheten i at andre aktører i bransjen må det, legger han til.

SKATTEFORSKER: Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Sjømatbedriftene: - Drastisk

– Det er total skivebom og kunnskapsløshet så det holder av Møen å hevde at havbruksnæringen er en næring som ikke er vant til å skatte av verdiene sine. Det bare bekrefter hvilken agenda han har i denne debatten, sier Robert Eriksson, leder av bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene, til E24.

Advokatfirmaet Thommessen har anslått at en eier av et lokalt oppdrettsselskap med ti konsesjoner vil få økt sin formuesskatt fra 2,3 til 15,7 millioner kroner per år med de nye reglene.

Sjømatbedriftene har beskrevet endringen som «drastisk», og at den «rammer lokalt eierskap direkte».

– Dette er selskaper som hver eneste dag skaper arbeidsplasser, lokal verdiskapning, og sikrer bosetting langs hele vår langstrakte kyst. De tvinges nå til å ta tunge utbytter, direkte fra driften og utviklingen av selskapene, for å betale massive hopp i formuesskatten, sier Eriksson.

REAGERER: Sjømatbedriftene og adm. direktør Robert Eriksson.

Han beskriver det hele som en gavepakke til utenlandskeide konkurrenter, som får en økonomisk fordel i kampen om nye konsesjoner.

Eriksson mener også at kravene til større utbytter for å finansiere den økte formuesskatten vil svekke det aktive, lokale eierskapet og hemme lokale aktørers evne til å investere i arbeidsplasser og ny teknologi.

Argumentene gir ingen mening for Møen.

– Ting har en markedsverdi fordi de gir avkastning. Hvis disse oppdretterne ikke klarer å få finansiering og en avkastning som reflekterer hva andre mener konsesjonene er verdt, så er det ikke sikkert at det er de som skal sitte på dem. Det er det litt brutale svaret, sier Møen.

– At det finnes utenlandske aktører som ikke betaler formuesskatt har ingen relevans. De nåværende eierne vil bare selge seg ut dersom de kan få en høyere avkastning etter skatt ved å omplassere formuen sin. Det betviler jeg. De er dyktige og kan sin egen bransje, legger han til.

– Kan tale for en overgangsperiode

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) uttalte nylig i et intervju med E24 at Støre-regjeringens budsjettforlik med SV, med både økt skattesats på formue og utbytte, er i ferd med å gi en langt høyere smell for norske oppdrettere enn Solberg-regjeringen la opp til med sin regelendring.

– Det er riktig, men det blir å blande sammen ting. Jeg kan ikke se gode argumenter for hvorfor man skal fortsette å forskjellsbehandle eiere av laksekonsesjoner. Selve nivået på formuesskatten blir en annen debatt, sier Møen.

Han erkjenner at den voldsomme økningen i skattebelastning over natten er et argument for å fase inn endringen over tid.

Finansdepartementet har signalisert at det vil legge til grunn priser fra statens siste auksjon av konsesjoner i 2020, som i snitt var på 171 millioner per stykk.

– Selvfølgelig svir det på pungen når man går fra en verdsettelse på null til full markedsverdi, og det kan tale for en overgangsperiode, sier professoren.

Eriksson mener debatten ikke handler om man skal la være å skatte for konsesjoner fra før 1998, men hva verdsettingen skal være.

– Et rettferdig prinsipp er at man hadde tatt utgangspunkt i verdien de ble ervervet for. For de konsesjoner som ble gitt ut, burde man laget en sjablongregel, slik at man i det minste hadde hatt en skattesystem med like konkurransevilkår. Auksjonsprisene er et meget uegnet virkemiddel i så tilfelle, sier Eriksson.

Les også

Laksemilliardær Ola Braanaas flytter til «skatteparadiset» Bø: – Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende

Les også

Skattesjokket i laks: – Dypt bekymret for konsekvensene

Les også

Skattesjokket i laks: – Dramatisk for oppdrettsnæringen

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Formuesskatt
  3. Robert Eriksson
  4. NHH
  5. Norges Handelshøyskole (NHH)

Flere artikler

  1. Skattesjokket i laks: Ber Vedum lytte til egne ordførere

  2. Skattesjokket i laks: – Dramatisk for oppdrettsnæringen

  3. Vil gjøre Stad til Norges nye skatteparadis

  4. Laksemilliardær Ola Braanaas flytter til «skatteparadiset» Bø: – Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende

  5. Nytt oppdrag til utvalg: Skal utrede økt skattenivå