Bane Nor-sjef: – Vi går gjennom hele tunnelen

Allerede er 11 skjøter i Follo-tunnelen utbedret, melder Bane Nor torsdag ettermiddag. Ennå har de et håp om at togstrekningen skal åpnes innen utgangen av januar.

– FEIL OG MANGLER: Konsernsjef Gorm Frimannslund og konserndirektør Stine Undrum i Bane NOR orienterer om status for arbeidet med å avdekke og rette opp feil på Follobanen samt gi en oppsummering av rapporten til Norconsult. I midten prosjektdirektør i Follobanen Per David Borenstein.
Publisert: Publisert:

– Vi går systematisk gjennom tunnelen for å avdekke mulige feil og mangler. Allerede har vi gjort mye fysisk arbeid. Elleve skjøter er utbedret, og vi har også vurdert jordingssystemet og jobber med det. Dette er noe vi jobber for å få utbedret.

Det sa konserndirektør Stine Undrum på torsdagens pressekonferanse om Follobanen.

Sintef har på vegne av Bane Nor undersøkt skjøtene som det gikk varmgang i, og ifølge prosjektdirektør Per David Borenstein var skjøtene ikke gjort slik de burde. Han vil imidlertid ikke si om det er planen eller selve arbeidene som er skyld i feilen.

– Reklamasjonssak

Til VG sier Undrum at det er den spansk-italienske entreprenøren AGJV som skal betale for utbedringene.

Dette er en reklamasjon. Vi reklamerer på et produkt som ikke fungerer. Da har vi sammen med leverandøren funnet et system som skal fungere.

Hun vil ikke gi noe prisanslag på hva kostnadene kan bli.

– Nei, det kan jeg ikke. Dette er et forhold mellom oss og vår entreprenør. Det er en reklamasjon.

Hvorvidt entreprenøren er enig i at dette faller innunder garantiavtalen, vet konsernsjef Gorm Frimannslund ennå ikke.

– Vårt utgangspunkt er at dette er en garantisak. Men det kan alltid bli strid om forståelsen av en kontrakt, sier han til VG.

Etter tirsdagens oppvaskmøte i Samferdselsdepartementet har det vært stor interesse knyttet til valget av system for returstrøm. Torsdag kveld melder Bane Nor at rapportene om dette offentliggjøres fredag morgen.

Rapport-uenighet

I oktober 2022 leverte Norconsult en rapport til Bane Nor hvor konsulentfirmaet stilte spørsmål ved systemet for returstrøm som var valgt til Follobanen. Likevel valgte Bane Nor og entreprenøren AGJV å gå for den løsningen som var foreslått av COWI.

– Entreprenøren hadde valgt en teknisk løsning man ikke var vant til. Den var litt ukjent for oss, så vi ba Norconsult om å gå gjennom beregningene. Det er den biten i rapporten som omhandler hendelsen på Ski. De foreslo en del tiltak. En vurdering internt i Bane Nor var at det ikke var i veien for å sette på togtrafikk, sier prosjektdirektør i Follobanen Per David Borenstein i torsdagens pressekonferanse.

Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane Nor.

Vil ha granskning

Tirsdag 3. januar ble det holdt et oppvaskmøte i Samferdselsdepartementet om Follobanen. I etterkant av møtet var samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) kritisk til den manglende informasjonen fra Bane Nor.

Etter møtet sa Nygård at han først da hadde blitt informert om usikkerheten om valget av løsningen for returstrøm.

– Hadde vi fått den type informasjon, ville vi selvfølgelig stilt flere spørsmål, sa statsråden til VG.

– Føler du deg ført bak lyset?

– Jeg registrerer at det har fremkommet ny info som jeg ikke har fått tidligere og mener derfor det er nødvendig med en ekstern gransking, svarte Nygård.

Det er ennå ikke kjent hvem som vil sitte i granskningskomiteen.

FIKK IKKE INFO: Samferdselsministeren mente tirsdag at han ikke hadde fått informasjonen han burde hatt, og tok derfor initiativ til en ekstern gransking av Follo-fadesen.

Follobanen ble åpnet 12. desember i fjor, etter at det hadde vært arbeidet med den drøyt to mil lange strekningen siden 2015. Totalt er det bygget 64 kilometer med jernbanestpor i prosjektet, og det omtales som det hittil største samferdselsprosjektet som er gjennomført i Norge.

Opprinnelig skulle megaprosjektet koste omkring 23,4 milliarder kroner. Per nå er kostnadene beregnet til omkring 37 milliarder kroner. De enorme overskridelsene førte til at samferdselsdepartementet i 2020 ba om en kostnadsevaluering av prosjektet.

Men allerede i 2014 ble det laget en rapport om prosjektet som konkluderte med at det var stor usikkerhet omkring kostnadsberegningene. Holthe Consulting skrev at de anså «kalkylegrunnlaget for uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig, og anser at dokumentasjonen ikke er i henhold til beste praksis».

Stiller spørsmål ved beregninger

Åpningen av Follobanen ble gjort med statsminister og kong Harald til stede. Men bare åtte dager senere måtte tunnelen stenges, etter at det hadde gått varmgang og brann i det elektriske systemet.

MÅ FIKSES: Brann og varmgang i det elektriske anlegget førte til at Follobanen måtte stenges åtte dager etter at den var åpnet.

Undersøkelsene viste at årsaken mest sansynlig var at systemet for returstrøm var underdimensjonert. Med for mye strøm gjennom for tynne ledninger, ble det raskt for varmt da tunnelen ble åpnet for normal togtrafikk.

Flere har stilt spørsmål ved arbeidet som er gjort, som har ført til dette.

– Dette er ting man fint kan regne seg fram til, sa Jan Moberg, ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad til VG. Han er sivilingeniør og økonom.

– Man vet hvor mye togene veier, hvor mye det skal bremse, hvor mange tog som skal kjøre i tunnelen samtidig. Derfor er vi alle nysgjerrige på hva som er gått galt, sa han videre.

Har du kjennskap til arbeidene som er gjort på Follobanen? Tips oss.

Mange aktører

Til tross for bare å være en to mil lang strekning, er det mye nytt ved Follobane-prosjektet.

  • Prosjektet ble delt opp i fire geografiske strekninger med hver sin totalentreprenør.
  • Alle de store kontraktene i prosjektet ble gitt utenlandske aktører.
  • En av entreprenørene, italienske Condotte, slo seg konkurs i 2018. Condotte hadde to av kontraktene med Bane Nor. Bare dette kostet Bane Nor 2,1 milliarder kroner ekstra.
  • Ansvaret for Blixtunnelen og problemene som nå er under lupen, er konstruksjonen Acciona Ghella Joint Venture, skapt av spanske Acciona og italienske Ghelia.
  • Utbyggingen omkring Ski stasjon er gitt til spanske Obrascon Huarte Lain.
  • I en presentasjon fra 2016 skriver Bane Nor at tunnelen skal ha en levetid på minst 100 år.

– Hundre år er veldig lenge. En tunell består av mange tekniske kompenenter. Men historien viser at tuneller som brukes på jernbanen brukes i lang tid. Bane Nor har mange tuneller som har vært bruk i hundre år, sa konsernsjef Gorm Frimannslund på torsdagens pressekonferanse.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om