Snart får futen vite om alle norske konti i Sveits

Snart får norske skattemyndigheter vite om alt nordmenn har i Sveits.

ÅPNER OPP: Snart har norske skandemyndigheter full tilgang til hva sveitsiske banker som Credit Suisse har av norske kunder.

FABRICE COFFRINI
Publisert:

Har du en liten hemmelighet i form av en konto i Sveits, bør du vurdere å gå å melde fra til Skatteetaten først som sist.

For om ikke lenge får norske skattemyndigheter vite om alt det du måtte ha av midler i Sveitsiske finansinstitusjoner automatisk.

Det blir nemlig en konsekvens av «Common Reporting Standard» (CRS) som ventelig blir endelig vedtatt av OECD i juni for så å bli behandlet på G20-møtet i september.

Skattedirektør Hans Christian Holte

Photographer: Baard Brinchmann Loevvig

«Sveits er blant landene som har gitt støtte til standarden, og tar dermed et steg vekk fra det alpelandet kanskje er aller mest kjent for: bankenes høye grad av hemmelighold,» skriver direktør Øivind Strømme i Regionavdelingen i Skatteetaten i en e-post til E24.

Automatikk

Han opplyser at avtalen vil utvide norske skattemyndigheters informasjonstilgang fra 2017 når informasjonsutvekslingen starter.

«Konkret innebærer dette at vi da også vil få informasjonen automatisk, noe vi ikke gjør i dag. I dag får vi opplysninger på forespørsel fra Sveits,» skriver Stømme.

Med andre vil Skatteetaten få vite om alle plasseringer i Sveit. I dag må de spørre om konkrete personer og selskaper for å få ut informasjon. Med andre ord må de ha mistanke om at midler er unndratt beskatning før de undersøker.

«CRS innebærer at blant annet banker, verdipapirforetak, fond og livsforsikringsselskaper skal pålegges å rapportere finansielle kontoer tilhørende utenlandske kunder til sine skattemyndigheter, som så skal sende opplysningene til kundens hjemland,» skriver Strømme.

Med andre ord øker risikoen for at skattemyndighetene oppdager din eventuelle lille finansielle hemmelighet i Sveits.

«Ja, det stemmer at dette vil utvide informasjonstilgangen fra Sveits fra 2017. Resultatet vil være at Norge på sikt vil være garantert å få mer omfattende informasjon fra sveitsiske skattemyndigheter og/eller banker over nordmenn som har penger i utlandet eller mellomværende i Sveits, enn hva vi har gjennom de nåværende avtalene,» skriver Strømme.

Knekk

Sveits status som et land hvor skattesnytere trygt kunne plassere sine unndratte penger fikk seg en ytterligere knekk tidligere i uken.

Da fikk den sveitsiske storbanken Credit Suisse 2,6 milliarder dollar i bot for å ha bistått 22.000 amerikanere med skatteunndragelser. En påstått manglende samarbeidsvilje innledningsvis i etterforskningen bidrog til det høye beløpet i boten.

Les også

Rekordbøter til sveitsisk storbank i USA

«Saker som den du viser til er ytterligere med på å stramme grepet rundt de institusjonene og jurisdiksjonene som kobles mot skatteparadiser, og som muliggjør denne typen skattesvindel. For Norge er det viktig at flere og flere land og banker ser verdien i at økonomiske midler beskattes riktig,» skriver Strømme om Credit Suisse-saken.

CHRISTIAN HARTMANN

Tilsvarende prosesser har blitt ført mot flere andre sveitsiske banker, herunder storbanken UBS.

Det internasjonale samfunns press mot såkalte skatteparadiser har ført til at mange som har hatt svarte penger i Sveits eller andre steder har følt en økende risiko for å bli oppdaget.

I Norge ble det i 2007 innført en ordning hvor nordmenn med dårlig samvittighet kunnet ta kontakt med Skatteetaten for å opp såkalt «frivillig retting», eller skatteamnesti.

Amnestiordning

Ved å melde seg selv slipper man en eventuell tilleggsskatt på opptil 60 prosent og eventuell straffesak, men man må betale ordinær skatt for de unndratte midlene for de ti siste årene.

Ordningen har vært en suksess i den forstand at svært mange personer melder seg frivillig.

Siden ordningen ble innført i 2007 og til og med 2013 har mer enn 1.100 meldt seg med sine skjulte formuer.

I den samme perioden ga Skatteetaten skatteamnesti til 870 personer.

Noen av sakene er enkle, mens det kan ta flere år å avklare.

Så langt har antallet som har innrømmet sine utenlandske finansielle hemmeligheter bare økt i omfang. I 2013 meldte 229 nye personer seg, noe som var dobbelt så mange som i 2012.

«Sveits etterfulgt av Luxembourg topper listen over land der pengene skjules. Skatteamnestiordningen har siden 2007 gitt til sammen 36 milliarder kroner i formue og 1,6 milliarder kroner i inntekt til beskatning,» heter det i Skatteetatens egen beskrivelse av ordningen.

32 avtaler

Skattedirektør Hans Christian Holte mener ordningens stigende popularitet har sammenheng med de intensiverte arbeidet med å avdekke utenlandske formuer. Dette arbeidet har blant annet ført til at Norge har 32 gjeldende avtaler om informasjonsutveksling med såkalte skatteparadiser.

- Gjennom disse avtalene har vi avdekket flere skjulte formuer i skatteparadis. Vi har sterk tro på den preventive effekten avtalene har, og ser at stadig flere ber om skatteamnesti etter hvert som avtalene blir mer kjent. Avtalene har en tosidig virkning; vi kan innhente informasjon fra utlandet og skattyterne blir motivert til å gjøre opp for seg frivillig, sa Holte i pressemeldingen som omtalte 2013-tallene for amnesti-ordningen.

Skatteetaten viser til et eksempel der far dør - og barna oppdager at far har opprettet konto for dem i Sveits.

«Barna melder seg til Skatteetaten for å få frivillig retting. Barna får frivillig retting og etterlignes for flere 10 talls millioner kroner,» skriver Skatteetaten.

For å få skatteamnesti må den det gjelder gi fullstendige og korrekte opplysninger. Man får heller ikke skatteamnesti hvis opplysningene kommer som følge av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk av skattemyndighetene.

Man får heller ikke skatteamnesti om skattemyndighetene allerede har fått opplysninger om penger i utlandet fra andre.

Les også:

Skatt Øst: - Vanskeligere å skjule formuer i utlandetHer er et overraskende skatteparadis: Norge!Blir sporet opp i ny database: Nordmenn i skatteparadiserSkatteamnesti: Finansministeren trygg på riktige reaksjonerSkal gjøre Sveits utrygt for norske skatteflyktningerNorske «luringer» i utlandet