Kommentar: Storbritannia ut av EU?

EU-motstanderne vinner frem i Storbritannia, men britene kan ha sovet i timen.

I Storbritannia har et lite parti, UK Independence Party (Ukip), som vil ut av EU, gjort det bra ved lokale valg. I Det konservative partiet har det alltid vært mange med lunkne følelser til Europa. I dag er anslagsvis én av tre av konservative representantene i Underhuset klar for å melde Storbritannia ut. Om de konservative vinner valget i 2015, har Cameron lovet en folkeavstemning om EU-medlemskap to år senere.

I en lang artikkel i The Times den 7. mai vil tidligere finansminister Nigel Lawson ikke vente til 2017. Storbritannia vil neppe makte å forhandle seg frem til noen bedre avtale, tror han. Og videre, med euro som felles mynt for 17 EU-land, blir de ti andre, inklusive Storbritannia, stadig mer marginaliserte. Når britene således holdes utenfor mange viktige beslutninger, kan de like gjerne starte arbeidet med å tre ut av EU nå.

Det største problemet med EU er den manglende demokratiske forankringen, mener Nigel Lawson, som ble adlet for noen år siden og nå er Lord Lawson. Ved etablering av euro som felles mynt, uten å ha beredt grunnen for dette ved en fiskal union og en politisk union, har ivrige – og sikkert også velmenende – forkjempere for et mer integrert Europa gått et skritt for langt.

Hvordan ser det økonomiske regnestykket ved en uttreden ut for britene? De vil spare kontingenten på 8 milliarder pund, tilsvarende en halv prosent av BNP. En annen fordel av å forlate EU, mener Nigel Lawson, er at britiske foretak dermed tvinges til å orientere seg sterkere mot andre land og markeder, kanskje særlig i Asia, der den økonomiske veksten er langt kraftigere. På samme måte som inntreden i EU gjorde britisk næringsliv mer fokusert på hva som foregikk på den andre siden av kanalen, vil uttreden gi økt fokus på det som skjer enda mye lenger øst.

Dette argumentet virker noe tynt. Se på Tyskland. Til tross for en sentral plassering i EU, har tyskernes handel med Kina vist en voldsom vekst. Halvparten av EUs eksport til Kina står tyskerne for. Har britene sovet i timen?

Hva gjelder City of London og britenes sentrale rolle ved alle mulige (og umulige) former for finansielle aktiviteter, vil den kunne lide om man melder seg ut av EU? Nei, mener Lawson. Like lite som London som finanssentrum forsvant da britene sa Nei til euro, vil London som finanssentrum forsvinne om britene sier Nei til EU.

Om britene melder seg ut av EU, vil de da gjøre oss nordmenn selskap i EØS? Neppe. Den marginaliseringen som britene nå opplever fordi de ikke har tatt euroen i bruk, er en viktig driver for britene til å bryte helt. Tanken om bare passivt å akseptere det andre beslutter – slik vi i lille Norge gjør som medlem av EØS – appellerer overhodet ikke til Storbritannia.

En modell à la Sveits, der man forhandler frem en separat og enestående avtale med EU, vil britene heller gå for. Men hvor god avtale kan de her få? Vil andre land føle seg fristet til å melde seg ut om avtalen Storbritannia oppnår, blir for god? I så fall kan britisk uttreden være forspillet til at EU rakner.

Ved sitt nylige besøk i Det hvite hus tok David Cameron opp med president Barack Obama spørsmålet om britisk uttreden av EU. Den amerikanske presidenten var ikke overvettes begeistret. På bakgrunn av amerikanernes initiativ om å få i stand en utvidet avtale med EU – Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) – er det lite populært om britene nå pigger av. Videre, hevder Obama, det at britene er med i EU, gir dem makt og innflytelse.

Som Skottland er tjent med å forbli en del av Storbritannia, er Storbritannia tjent med å forbli i EU, mener Alistair Darling som var finansminister i tre år frem til Cameron ble statsminister i 2010. Og konkluderer slik: «Vi er en pragmatisk nasjon, og skjønt vi aldri vil elske Europa, vet vi at det er i vår egen interesse å fortsette vårt forhold til Europa.»