FORMANER: Statsminister Jens Stoltenberg formante næringslivslederne på NHOs årskonferanse på Operaen i går.

Lev som du lærer

Statsminister Jens Stoltenberg advarer næringslivslederne mot å ta ut for store lønnsøkninger. Men det er det offentlige som driver lønningene oppover.

  • Per Valebrokk
    Per Valebrokk
    Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Gjeldskrisen er det store samtaleemnet overalt der næringslivsledere og politikere møtes. Så også på NHOs årskonferanse på Operaen i går. Til alt som kunne krype og gå av norske næringslivsledere advarte Jens Stoltenberg dem mot å være grådige. Symboleffekten av en sterk økning i lederlønningene vil være uheldig nå som norsk og internasjonal økonomi må forberede seg på det verste, sa statsministeren.

Offentlig oppbemanning

Men det er Stoltenberg og hans statsråder som er de virkelige lønnsdriverne i norsk arbeidsliv. Ikke i noen annen nedgangsperiode i moderne tid i Norge har antallet ansatte i offentlig sektor steget så kraftig eller like raskt som i årene etter finanskrisen i 2008, fortalte BI-professor Hilde C. Bjørnland på konferansen.

Samtidig som tusenvis av norske industriarbeidsplasser forsvinner hvert år, oppbemanner offentlig sektor i stor skala. I de tre årene som gått siden finanskrisen, har privat sektor tapt 20-30.000 arbeidsplasser. I offentlig sektor er nærmere 45.000 nye arbeidsplasser skapt.

Slik var det ikke i forrige nedgangskonjunktur i 2002, påviste Bjørnland. Den gang steg antall offentlige ansatte kun noe og midlertidig, mens antall ansatte i privat sektor kom raskt tilbake til nivået fra før krisen.

Det skiller seg også vesentlig fra hvordan Sverige har håndtert finanskrisen. De har brukt anledningen til å effektivisere og redusere offentlig sektor, mens antall ansatte i næringslivet er tilbake og godt over nivået fra 2008.

Redusert konkurranseevne

Norge har verdens største offentlige sektor. Under den rødgrønne regjeringen er den blitt enda større. Eksportindustrien konkurrerer med departementer, sykehus og andre offentlige arbeidsgivere om de beste arbeidstagerne. Det er offentlig sektor som driver lønningene oppover og i mange tilfeller er lønnsledende.

Regjeringens satsing på offentlig sektor har bidratt sterkt til å redusere næringslivets evne til å konkurrere med utenlandske virksomheter. «Vi kommer til å gå på en smell,» advarte Bjørnstad. «Vi bruker mer penger enn det vi får inn. Det kommer til å føre til økte skatter for dem som er unge i dag og kutt i offentlig forbruk».

Det går en grense for hvor godt vant vi nordmenn har råd til å bli. Kanskje er vi ikke helt der ennå, men vi er på god vei.

LES OGSÅ: Skogen Lund angriper «ineffektiv» offentlig sektor

Forgubbing av Europa

For Sør-Europa er grensen for lengst passert. Gjeldskrisen handler i bunn og grunn ikke om statsgjeld (kun Hellas har en uhåndterlig gjeldsbyrde). Gjeldskrisen handler om at mange land har levd over evne, samtidig som næringslivet har mistet sin evne til å konkurrere. Økte offentlige utgifter dekkes i stadig mindre grad av skattemidler fra næringslivet fordi det har mistet mye av sin mulighet til å vokse og konkurrere. I stedet må spanske, italienske og greske myndigheter gå til lånemarkedet for å betale sine regninger.

Presset på de offentlige budsjettene i Europa vil fortsette. Eldrebølgen som skyller over Europa er uten sidestykke kontinentets største utfordring de neste tiårene. Gjennomsnittlig levealder er blitt 12-13 år lenger de siste 50 årene, samtidig som pensjonsalderen i samme periode har falt med mellom fem og ti år. Nesten hver tredje europeer vil være over 65 år i 2050, ifølge OECD. Uten betydelige kutt i pensjonsforpliktelsene og andre offentlige utgifter, vil mange europeiske land følge Hellas til skifteretten.

Må jobbe mer

Her hjemme er vi noe heldigere. Ikke bare har vi 3.300 milliarder kroner i Oljefondet å falle tilbake på. Innvandring og høy fødselsrate gjør at den norske eldrebølgen blir lett sammenlignet med resten av Europa. «Bare» hver fjerde nordmann vil være over 65 år i 2050.

Men vi må som resten av Europa belage oss på å jobbe mer og forvente mindre av staten. Da trenger vi et næringsliv å jobbe for, et næringsliv som kan konkurrere med bedrifter i lavkostland og som ikke er satt på sidelinjen av vår egen offentlig sektor.

Derfor kunne Jens Stoltenberg spart seg formaningen til Stein Erik Hagen, Petter Stordalen og de andre næringslivstoppene i går. Det er først og fremst hans egne statsråder som må vise moderasjon.

Les også:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om