Bjørn Rune Gjelsten dropper omstridt deponi-prosjekt

Bjørn Rune Gjelsten stopper videre investeringer for å utvikle avfallsdeponi i Brevik. Han tilbyr staten å overta.

KLAR FOR Å HOPPE AV: Investor Bjørn Rune Gjelsten sier de har mistet tålmodigheten, fordi politikerne allerede er på overtid for sikre lagring av farlig avfall.

Foto: Gisle Oddstad, VG
Publisert:,

– Det er ikke vårt selskap NOAH som er ansvarlig for at det skal komme ny behandlingskapasitet for farlig uorganisk avfall i landet vårt. Det er staten Norge ved regjering og Storting, fastslår Gjelsten overfor VG.

Saken dreier seg om at hans avfallsselskap, NOAH, driver farlig avfalls-anlegget på Langøya utenfor Holmestrand. Det begynner å bli fullt og NOAH har i over syv år jobbet for å utvikle ny kapasitet basert på bruk av Dalen gruve i Brevik som deponi.

– Faglige instanser mener at det behandlede avfallet trygt kan deponeres i Dalen gruve. Nå har regjeringen igjen utsatt prosessen, og vi synes det er greit å si i fra, at grensen er nådd, sier Gjelsten.

– Betyr det at du tilbyr staten å overta ansvaret for driften av farlig avfallsdeponi i Norge?

– Ja, det gjør jeg, dersom det løser situasjonen. Vi tror Staten fort kan bli ansvarlig eier og driver dersom den ikke kan legge forholdene til rette for at næringslivet selv kan ta denne oppgaven. NOAH er ikke avhengige av å drive farlig avfallsvirksomhet i Norge.

Klimaminister Ola Elvestuen (V) har foreløpig ikke besvart VGs henvendelse.

Stanset etter sterk motstand

Deponiet har vakt enorm lokal harme i Brevik-området og de politiske prosessene har blitt oppholdt mange ganger.I vinter skulle regjeringen etter planen fremme en statlig reguleringsplan for å få på plass en løsning i Brevik, men etter striden om å lagre gruveavfall i Repparfjorden, har Venstre vunnet en intern dragkamp i regjeringen, som igjen utsetter Brevik-avgjørelsen.

– Vi informerte i 2014 om at vårt anlegg på Langøya vil bli fylt opp i 2022. Siden har tiden gått, sier Gjelsten.

Administrerende direktør Carl Hartmann i NOAH sier de blør store millionbeløp, som følge av den politiske vegringen.

– Vi har blitt bedt om å bidra i prosessen med å etablere et nytt anlegg etter Langøya, og det har vi gjort. NOAH har på seks år brukt 150 millioner kroner på utredninger og tester. Vi har sikret forlengelse av driften ved Langøya til 2024, ved å bruke 210 millioner kroner på sprenge stein for å gi ekstra kapasitet på Langøya, sier Hartmann.

– Rent tapsprosjekt

– Samlet vil det økonomiske dekningsbidraget vårt være vesentlig mindre, bare 160 millioner kroner i samme periode: Det blir et rent tapsprosjekt for oss, som vi har vært villige til å ta, i påvente av politiske vedtak. Men nå går det ikke lenger.

– Betyr det at dere stanser investeringen på 200 millioner kroner i filterpresse, som skal brukes for å gjøre avfallet som skal til Brevik mindre farlig?

– Ja, dessverre kan vi ikke begynne på det arbeidet nå, uten forsikringer fra regjeringen. Vi trodde på et svar i høst, det ble så utsatt til januar. Nå forstår vi at beslutningen om en statlige reguleringsplan er ytterligere utsatt. Vi har derfor denne uken vært nødt til å sende et brev til våre norske kunder om at vi ikke lenger kan garantere uavbrutt kapasitet for mottak av farlig avfall.

– Hva betyr det?

– Det vil kunne bety at vi om en tid må si nei til å inngå nye kontrakter. Det vil ta minst fem år å etablere ny nasjonal kapasitet, uansett om det er NOAH, Staten eller noen andre som står bak. Jo lenger en beslutning drøyer, desto lenger står Norge i fare for å stå uten kapasitet.

Drikker «giften»

– Det er nå fem år til 2024 og da må vi fremover si nei til å inngå nye kontrakter. Det vil ta minst fem år å etablere ny nasjonal kapasitet, uansett om det er NOAH, Staten eller noen andre som står bak. Jo lenger en beslutning drøyer, desto lenger står Norge i fare for å stå uten kapasitet.

Totalt behandler NOAH 450 000 tonn farlig avfall fra norske bedrifter.

– En del av det vi tar imot er såkalt flyveaske som er rester fra forbrenning av husholdningsavfallet til det norske folk. Dette restavfallet ender i 17 forbrenningsanlegg i Norge, som har avtaler med oss om å behandle deres flyveaske. Denne asken inneholder ca to prosent tungmetaller som gjør at avfallet blir karakterisert som farlig avfall. Den samme klassifiseringen gjelder med vårt sluttprodukt som vi kaller «avfallsgips».

Gjelsten legger en klump slik avfallsgips i vannglasset sitt og drikker det.

– Mer farlig er det ikke.

– Frykten er at det i verste fall kan lekke ut i store mengder fra gruvene?

-Det har vi gjort reelle tester på. Utlekkingen av tungmetaller vil i de mest pessimistiske scenarier, og med de sprekker som er i Dalen gruve i dag, være vesentlig mindre enn utslippet fra ett av Porsgrunn kommunes renseanlegg.

– Har aldri opplevd før

– Du greier uansett ikke å roe befolkningen?

– Nei, vi møter en form for motstand vi aldri har opplevd før. NOAH har ikke lykkes med å få motstanderne til å lytte til sine argumenter og få en dialog. Vi forstår at prosjektet for folk flest er faglig krevende. Ordet farlig avfall oppleves sikkert skremmende. I 2017 bestemte vi oss for at behandlingen skulle fortsette på Langøya, og at det bare var deponeringen som skulle skje i Brevik. Vi endret planene for transport, slik at det ikke skulle kjøre trailere gjennom Brevik, men på skip til Frierfjorden. Alt dette hadde til formål å redusere belastningen på lokalsamfunnet. Men det endret ikke motstanden.

Kritisk fagmann: Det er risiko for lekkasjer til både luft og vann

Han sier at selve behandlingen av det farlige avfallet skjer på Langøya.

– Det som skal skipes til Brevik er ferdigbehandlet og er ikke klassifisert som farlig gods. Det er den klumpen i vannglasset mitt. Vår virksomhet i Brevik vil ikke være omfattet av stor-ulykkeforskriften.

Vurderer utlandet

– Hvis staten skal ta over, hva gjør dere da?

– NOAHs store fortrinn er at vi har utviklet konkurransedyktige teknologier. Disse kan anvendes i andre land enn Norge, og vi har flere interessant prosjekter i utlandet som vi kan jobbe med.

– Den kan dere eksempelvis operere i Baltikum?

– Ja, det er mulig å utvikle oss i utlandet. Men jeg er norsk og jeg har lyst til å bidra til at Norge tar ansvar for eget avfall. Norge må velge hva slags farlig avfallsanlegg landet skal ha de neste tiårene. De som vil bidra i debatten kan gjerne være mot vårt prosjekt, men da må de være for noe annet som er industrielt utprøvet, bærekraftig og robust. Industrien trenger å vite nå hva de skal forholde seg til i de neste tiårene.

– En gledens dag

Gjelstens tilbaketrekning er en god nyhet, mener Porsgrunns ordfører Robin Kåss (Ap).

– Det tyder på at han har fått med seg det store engasjementet som er her nede, og at han har skjønt hvor viktig det er å respektere det som er bestemt lokalt. I Norge er det kommunestyrene som avgjør denne type saker. Derfor er det bra at han trekker seg ut, sier Kåss.

Nå ber han statsministeren om å foreta et valg, og det før kommunestyrevalget i høst.

– Det som ennå skaper mye uro er at regjeringen ennå ikke har utelukket å kjøre en statlig planprosess. Hvis Høyre utsetter denne beslutningen til etter valget, betyr at de kommer til å overkjøre oss lokalt etter valget, mener Kåss.

Også Knut Schüller, leder for aksjonsguppen «Vern om Grenland – nei til deponi», er glad for Gjelstens finansieringsstopp.

– Dette er en gledens dag. Jeg ser det helt klart som positivt at Gjelsten spiller ballen over til staten, sier Schüller.

– Hva tenker du om at Gjelsten sier at de har møtt en motstand de aldri har opplevd før?

– Det er et signal om at de ikke greier å håndtere kompetansen som faggruppen vår besitter. Vi er servert løgn på løgn i denne saken, hevder Schüller.

Norge er forpliktet

PS: Raudsand i Møre og Romsdal er det andre alternativet til Brevik. Miljødirektoratet har konkludert med at det er urealistisk å få et anlegg på Rausand på plass i tide.

PS: Langøya tar imot farlig avfall fra Norge (42 prosent), Danmark (22 prosent) og Sverige (31 prosent), etter nordisk avtale (Ministererklæringen) og en forståelse om hvem som skal ha ansvaret for å rense ulikt farlig avfall.

PS: Norge har forpliktet seg gjennom en rekke internasjonale avtaler - blant annet FNs Basel-konvensjon – til å ta ansvar for å håndtere farlig avfall.

Her kan du lese mer om