Oslo kommunes milliardregning for Hafslund-aksjene reduseres etter anke
De tvangsinnløste aksjene i Hafslund ble noe billigere for Oslo kommune enn tingretten la til grunn. Likevel blir regningen høyere enn det kommunen selv tilbød.
Det har Borgarting lagsmannsrett slått fast i sitt overskjønn torsdag. De fastsetter lønsningssummen per aksje til 137,50 kroner per aksje, mot 147,13 kroner fra tingretten.
Dette er likevel 40,75 kroner høyere enn det Oslo Energi Holding, Oslo kommunes omstruktureringsselskap, tilbød de mange minoritetsaksjonærene i 2017, da kommunen valgte å tvangsinnløse de resterende aksjene i Hafslund.
Det hadde kommunen muligheten til fordi de allerede hadde kjøpt finske Fortums aksjepost i Hafslund, og dermed kommet over 90 prosents eierskap.
Må betale mer
Samtidig er avsavnsrenten for det usikrede beløpet, det vil si beløpet over de 96,76 kronene Oslo kommune først tilbød aksjonærene, satt til 3 prosent av lagmannsretten, mot 1,51 prosent i tingretten.
Det gjør saken dyrere for kommunen.
– Minoritetsaksjonærene hadde 12,17 prosent av aksjekapitalen og det var 19,52 millioner aksjer som ikke aksepterte tilbudet. Med 40,75 kroner er således Oslo Energi Holding nå dømt til å betale rundt 800 millioner kroner, som kommer i tillegg til summen som ble betalt ved tvangsovertakelsen, skriver advokat Filip Truyen i Wikborg Rein, som har representert KLP, MK Pensjon og Folketrygfondet i saken, til E24.
I tillegg til disse kommer omtrent 1.470 småaksjonærer i søksmålet.
– Dertil kommer 2,5 prosent rente regnet fra 3. februar 2017, slik at man nå er nesten opp mot én milliard kroner, sier han.
Overskjønnet ble avsagt med dissens.
Oslo kommune: Tar slutningen til etterretning
– Vi har akkurat fått avgjørelsen fra retten og må få anledning til å studere den før vi kommenterer den mer inngående. Oslo kommune anket saken fordi vi mente at Oslo Tingrett la til grunn for høye verdier og jeg tar til etterretning at lagmannsretten har kommet til samme slutning, skriver byråd for næring og eierskap Victoria Marie Evensen i en e-post.
– Det er for tidlig å vurdere om saken skal ankes, legger hun til.
Evensen fremoholder at de, siden transaksjonen ble lansert våren 2017, vært åpne på at et rettslig skjønn kunne gi en høyere aksjeverdi enn tilbudet som ble gitt.
– Vi mener vi i sum har betalt en fornuftig pris for selskapet, Hafslund-transaksjonen var starten på den restruktureringen av kraftsektoren i Sørøst-Norge som Oslo kommune har stått i spissen for. Det demonstrerer at Oslo kommune har et aktivt og profesjonelt eierskap. Det er bra for den industrielle utviklingen av virksomhetene samtidig som et sterkere Hafslund E-CO over tid vil gi større utbytter til Oslo kommune som kommer innbyggerne våre til gode, sier Evensen.
Tvangsinnløste aksjer
Oslo Energi Holding varslet i 2017 et bud på 96,75 kroner etter å ha kjøpt finske Fortums aksjepost i Hafslund og kommet over en eierandel på 90 prosent.
Dermed kunne det kommunale selskapet tvangsinnløse de øvrige aksjonærene som ikke aksepterte prisen. Over 1.500 aksjonærer takket nei til tilbudet fra Oslo Energi Holdning, som er Oslo kommunes omstruktureringsselskap i energisektoren.
Så gikk aksjonærene til retten for å få fastsatt hva rimelig aksjeverdi er etter rettens skjønn.
Da vurderingen fra tingretten var gjort, ble det klart at Oslo kommune måtte betale de resterende aksjonærene rundt én milliard kroner ekstra. Løsningssummen per aksje burde være 147,13 kroner, mente tingretten.
Men i mars 2019 begjærte Oslo kommunes heleide selskap såkalt overskjønn i saken.
Bakgrunnen for anken var at de mener tingretten la feil premisser til grunn for verdsettelse av Hafslund-aksjen. Særlig verdsettelsen av områdene Produksjon, Marked og Varme mener de er basert på gale forutsetninger.
De tre selskapene utgjorde nær to tredeler av tingrettens verdsettelse av Hafslund.
Garanterte at det ikke belastes bykassen
Det var 26. april 2017 det ble kjent at Oslo kommune og det delvis statseide energiselskapet Fortum hadde blitt enige om at Oslo kommune ville betale for selskapets resterende aksjer og at de deretter ville dele selskapet i to.
De to aktørene eide før beslutningen totalt 87,8 prosent av aksjene i selskapet og 91,3 prosent av stemmene. Dermed kunne de to selskapene tvinge gjennom oppkjøpet.
Han understreket at en slik ekstraregning ikke ville bli belastet bykassen, men dekket av Oslo Energi Holding.
- I en tidligere versjon av denne saken stod det at ekstraregningen endte på 967 millioner kroner, dette ble rettet klokken 12.10 til rundt 800 millioner kroner.
