Ap etterlyser Høyre-politikk for å øke kvinneandelen i bedrifter

– Det virker som vi har en minister som ikke er fornøyd med situasjonen, og likevel ikke vil gjøre noe med den, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, til Aftenposten.

ETTERLYSER TILTAK: Nestleder Hadia Tajik (Ap) kritiserer næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for likestillingsarbeidet i statseide bedrifter.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:,

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la frem statens eiermelding for 2017 denne uken.

Meldingen omfatter tall som viser at én av tre i ledergruppen i statseide selskaper er kvinner, og at én av fire administrerende direktører er kvinner, skriver NTB.

– Staten kan stille krav

Tallene er langt fra lystig lesing for nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, som ikke forstår hvordan Røe Isaksen kan legge frem slike tall, uten å presentere nye politiske virkemidler for å øke kvinneandelen, ifølge Aftenposten.

– Det virker som vi har en minister som ikke er fornøyd med situasjonen, og likevel ikke vil gjøre noe med den, sier Tajik til Aftenposten.

– Disse selskapene kjøper en rekke tjenester. Da kan staten stille krav til at det skal være kvinner representert i ledelsen fra de selskapene de kjøper tjenester fra, sier Tajik til avisen.

– Dårlig idé

Tajik mener regjeringen må ha forpliktende mål for bedre kjønnsbalanse på alle nivåer i bedriften. Tajik vil også at virksomhetene må utvikle tiltak for rekruttering av det underrepresenterte kjønn, rapportere om likestillingsarbeid og bruke statlig eierskap for å få fram kvinner i lederstillinger.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen avfeier kritikken.

– Ap sparker inn fire åpne dører og kommer med et femte dårlig forslag. Dette viser Aps fantasiløshet og mangelen på verktøy i partiets verktøykasse, sier Røe Isaksen til NTB.

Næringsministeren sier at de fire ovennevnte forslagene er ting regjeringen allerede jobber med eller har iverksatt for lengst. Når det gjelder Tajiks femte forslag, som innebærer å stille likestillingskrav til selskaper som kjøper tjenester av staten, mener han at det ikke er et godt virkemiddel.

– Det er en dårlig idé. I dag stiller vi sosiale krav, men et likestillingskrav vil være vanskelig å få til byråkratisk. Vi kan ikke sette et matematisk tall på det, og kravet vil være mye vanskeligere å iverksette enn for eksempel miljøkravet vi har i dag, mener Røe Isaksen.

– Hvor blir det av politikken?

Tajik har også tidligere etterlyst politiske tiltak fra Solberg-regjeringen, blant annet for å øke andelen kvinner som jobber heltid. Hun ønsker også kontantstøtten til livs for å sikre bedre integrering.

– Regjeringen er passive. Hvor blir det av politikken? Det finnes noen tiltak som er viktige for kvinners deltakelse i arbeidslivet. Jeg skulle gjerne sett grundigere arbeid for å få flere heltidsstillinger, og mer heltidskultur. Jobbsjansen er et eksempel, på tiltak for å flere innvandrerkvinner i jobb, men regjeringen har valgt ikke å satse stort på det, sa Tajik til E24 i januar.

Les også

OECD: Yrkesaktive kvinner har gitt nordisk vekstløft

Les også

Regjeringen vurderer Islands likelønnsgrep

Les også

Kvinneunderskudd i PR-styrene