Kommentar: Siv må kreve mer åpenhet fra Oljefondet

I dag har vi veldig begrenset informasjon om hvilken risiko fondet tar. Nå har Siv Jensen mulighet til å gjøre noe med det.

Finansdepartementet har som mål at Oljefondet skal være verdens best forvaltede fond. Det politiske Norge er også enige om at fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat nivå på risiko.

En nødvendig forutsetning for å nå disse målene er åpenhet rundt forvaltningen. Uten åpenhet er det vanskelig for utenforstående å vurdere hvor bra fondet forvaltes og hvilken risiko det tar.

Norge har god grunn til å være stolte av måten fondet har blitt forvaltet på. Oljefondet gjør det stadig bra i internasjonale rankinger. Det er imidlertid ikke grunn til å slutte å se etter forbedringer.

En ekspertrapport fra de tre professorene Andrew Ang, Michael W. Brandt og David F. Denison, som ble overlevert Finansdepartementet tidligere i år, inneholder flere gode anbefalinger om hvordan åpenhet og rapportering fra fondet kan bedres. Større grad av åpenhet vil tydeliggjøre hva som skyldes flaks og hva som skyldes dyktighet. Risikable forvaltningsstrategier blir vanskeligere å skjule. Feilene som ble gjort i obligasjonsporteføljen før finanskrisen kunne muligens vært oppdaget med større åpenhet.

Selv om større grad av åpenhet vil være en fordel for politikere og befolkningen, så er det imidlertid ikke nødvendigvis i forvalterens interesse. For en forvalter vil det alltid være en fordel å kunne kle opp flaks som dyktighet. Det er derfor grunn til å tro at NBIM i sin dialog med Finansdepartementet vil forsøke å få embedsverket til å droppe ekspertgruppens anbefalinger på dette området. Det må Siv Jensen sørge for at ikke skjer.

Tvert imot må den politiske ledelsen i Finansdepartementet engasjere seg i detaljene om oljefondets rapportering og åpenhet. Spesifikt må Jensen og co sørge for at stortingsmeldingen til våren tar til ordet for følgende:

• Mer, og bedre, rapportering om resultatene som oppnås i hvert av de ulike stegene i investeringsprosessen og hvilke forvaltningsstrategier som gir hvilke resultater.
  
• Fondets faktoreksponeringer må rapporteres jevnlig, kvantitativt, etterprøvbart og målbart.
• Det må utnevnes en Chief Risk Officer (CRO) som rapporterer direkte til Hovedstyret i Norges Bank. CRO-en må være uten bindinger, verken karrieremessig eller kompensasjonsmessig, til administrasjonen i NBIM.

I dag har vi veldig begrenset informasjon om hvilken risiko fondet tar. Det kan føre til at fondet tar risiko som allmenheten ikke ønsker. En investeringsstrategi kan gi meravkastning i ni av ti år, men katastrofale resultater det 10. året. Større grad av åpenhet om investeringsstrategiene Norges Bank benytter vil redusere insentivene banken har til å benytte investeringsstrategier som ikke er i befolkningens interesse.

Dersom de tre punktene over følges opp vil offentligheten få bedre innsyn i risikoen som tas i forvaltningen og sannsynligheten for ubehagelige overraskelser vil reduseres.

Et motargument mot større åpenhet er at fondet allerede er blant de mest åpne i verden i dag. Oljefondet gjør det bra i internasjonale rankinger av statlige investeringsfond. Den internasjonale standarden er imidlertid lav. De forenede arabiske emirater, Singapore og Azerbaijan får alle, som Norge, full pott i rankinger. Bahrain og Nigeria får ni av ti poeng på en rangering.

Norge må ha ha høyere ambisjoner enn å gjøre det jevngodt med disse landene. Vårens stortingsmelding om oljefondet gir Siv Jensen mulighet til å høyne ambisjonsnivået. Den muligheten bør hun benytte.