KANNIBAL: Anthony Hopkins tolkning av Hannibal Lecter er kanskje filmhistoriens mest kjente kannibal. Øystein Bonvik skriver i sin kommentar at talenter som ønsker å få godt betalt, spennende muligheter og prestisje uten en klassisk lederjobb, bør i bunn og grunn unngå arbeidslivets kannibalkongedømmer.

Kommentar: Tre tegn på at du jobber for en kannibal

Det er ikke alltid forførende konkurrenter som gjør at talentene forsvinner, men like gjerne at den nåværende arbeidsgiveren spiser dem opp og spytter dem ut som ledere.

Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Hvis man er i Madrid og føler seg litt i det dystre hjørnet, kan man rusle innom Prado-galleriet og ta en titt på Francisco Goyas klassiske fremstilling av Kronos som sluker sin sønn. Det er et mørkt, fælt og grotesk bilde med utgangspunkt i gresk mytologi og guden romerne senere kalte Saturn – som ganske enkelt spiste sine barn for å unngå at noen skulle ta fra ham makten.

Selv er jeg akkurat nå mer i humør for en litt middelmådig analogi. I overført betydning kan man nemlig hevde at slik kannibalisering fremdeles daglig finner sted. Og på noe så ufarlig som norske arbeidsplasser.

Her handler det ikke om bruk av kniv, gaffel og en god porsjon piffikrydder, men noe som er brutalt på en helt annen måte. For hva kan vel være mer ødeleggende for et talent enn å bli dandert og servert som leder? Virksomheter som ikke kan tilby sine aller beste medarbeidere noe annet enn en stusslig buffé av mellomledertitler, er sannsynligvis dømt til å miste dem. Ikke til andre arbeidsplasser, men til sin egen glupske organisasjon.

Saturns tid som toppleder blant de romerske gudene var etter sigende en gullalder. Men det er heller usikkert om talentkannibalisme fra den moderne virkeligheten er en like god oppskrift. Det er sannsynligvis heller ganske så usunt å legge opp til en diett av meningsløse forfremmelser bare for å tviholde på de beste blant oss. Eller enda verre, for å dyrke statusen til lederrollen. Pokker heller. Det eneste virksomheten kan ende med å oppnå, er å miste en flink fagekspert og heller få en dårlig sjef. Man har med andre ord klart å gjøre et av sine egne talenter til noe helt ubrukelig. Da hadde det jo i grunnen vært bedre om de forsynte seg med en lederjobb hos konkurrenten.

Hva er det så som kjennetegner disse virksomhetene, som med stor appetitt sluker egen ekspertise slik at ingen andre, ikke engang dem selv, til slutt har noen glede av talentene? Se opp for tre klassiske kjennetegn:

1. De beste lønningene er utelukkende forbeholdt lederstillinger

Den eneste måten man kan nå til topps i lønnshierarkiet, er å stige i gradene gjennom ulike lederroller. Medlemmene av ledergruppen tjener alltid bedre enn alle andre, og topplederen skal tjene mest. Uansett. Frynsegoder er dessuten alltid knyttet til lederstillinger.

2. All prestisje er synonymt med lederroller

Lederposisjonene dyrkes frem som eneste synlige bevis på at du er verdifull og viktig for organisasjonen. Ledere tar æren for suksesser, og er de eneste gallionsfigurene som får opptre på vegne av virksomheten.

3. Lederjobbene er mer basert på tekniske, faglige kvalifikasjoner enn på reelle lederegenskaper

Det er ikke din reelle evne til å lede andre som avgjør om du havner i en sjefsjobb – det er de andre, mer fagspesifikke kvalifikasjonene. Ledelse blir dermed synonymt med fagkompetanse og ekspertise, og dermed en attraktiv tumleplass også for de som strengt tatt ikke er så opptatt av det å lede andre.

Har man et slikt utgangspunkt, noe dessverre mange virksomheter har, skaper det en helt unødvendig sult etter lederstillinger. Men man trenger jo heller sine beste folk på helt andre steder enn i budsjettmøter og som vertskap for medarbeidersamtaler. Likevel er man ikke fremmed for å forfremme noen bort fra der de reelt sett skaper verdi. Gjerne stor verdi. Og har man flere flinke ansatte enn sjefsjobber, er mange overraskende nok ikke fremmed for å finne på slike roller. Med alt det ekstra byråkratiet og lederforakten det i bunn og grunn er med på å skape.

Talenter som ønsker å få godt betalt, spennende muligheter og prestisje uten en klassisk lederjobb, bør i bunn og grunn unngå disse arbeidslivets kannibalkongedømmer, og heller oppsøke virksomheter som er smarte og fremtidsrettede nok til å servere lekre, alternative karrieremenyer. Som er sunne og lettfordøyelige både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Vel bekomme.

Publisert:
Gå til e24.no