Dilla reddet av konkursbeskyttelse – ekspert tror få vil følge etter

Få selskaper har brukt den midlertidige loven om konkursbeskyttelse under pandemien, og eksperter er tvilende til om ordningen vil bli brukt av næringene som er hardest truffet av pandemien.

En av Dillas restauranter, Jamie’s Italian, på Aker Brygge.

Sindre Hopland / Sindre Hopland/E24
  • Sindre Hopland
Publisert:

Restaurantkonsernet Dilla driver flere kjente restauranter som Hanami og Jamie’s Italian på Aker Brygge, samt Skipperstuen Pub og Big Horn Steak House i Bergen.

Selskapet tok ut konkursbeskyttelse under den nye loven om rekonstruksjon i juni i fjor. Nå har selskapet kuttet kostnader, solgt eiendeler og reforhandlet avtaler, og dermed blitt enige med kreditorene om en avtale som gjør at selskapet overlever, og fått denne godkjent ved kjennelse av Oslo byfogdembete.

Da E24 i sommer snakket med rekonstruktør i saken, advokat Jon Erling Skjørshammer, anslo han at prosessen ville ta rundt tre måneder, men det skulle vise seg å ta mye lengre tid.

– Det skyldes smitteverntiltakene som ble tatt ut i november, og vi gikk dermed glipp av julebordsesongen, i tillegg til at det tok lengre tid enn antatt å selge eiendommer som skulle finansiere rekonstruksjonen, sier Skjørshammer.

Skal redde bedrifter

Dilla ble startet Kawal Kahlon og brødrene på begynnelsen av 90-tallet, og har over år bygget opp et av landets store restaurantkonserner som på det meste omsatte for 300 millioner kroner.

Den midlertidige loven om rekonstruksjon kom på plass for å redde sunne bedrifter fra å gå konkurs under coronakrisen, da store deler av landet stengte ned. Under denne loven kan selskapet blant annet forhandle med kreditorer på et mye tidligere stadium, altså uten å måtte slå seg konkurs.

Som følge av pandemien sliter landets restauranter, hoteller og utelivsbransjen, men ekspertene tror ikke nødvendigvis konkursbeskyttelse blir løsningen, slik det ble for Dilla.

Les på E24+

Dette skjer når en bedrift går konkurs (+)

Les også

Restaurantkonsern under konkursbeskyttelse: Rekonstruktør mener restauranter må legges ned

EIER: Avbildet er en av eierne, Jas Kahlon, etter nyåpningen av Skipperstuen i Bergen som ble pusset opp i 2014.

 SILJE KATRINE ROBINSON

Tror ikke mange restauranter følger

NHH-professor Karin Thorburn er ekspert på blant annet konkurs og restruktureringer, og er ikke overrasket over at få restaurantselskaper har søkt om konkursbeskyttelse under den nye loven selv om bransjen sliter kraftig under coronakrisen.

– Man må huske på at rekonstruksjon passer best for selskapet som er under finansiell distress, men som har et positivt driftsresultat. For både restaurant, hotell, og reiselivsbransjen så har mye av inntektene forsvunnet, og man vet ikke når og i hvor stor grad dette kommer tilbake, sier Thorburn og legger til:

– Derfor tenker jeg at rekonstruksjonsløsningen ikke er optimal for slike selskaper.

Hun får støtte av advokat Skjørshammer.

– Det som reddet Dilla var at man hadde noen millioner på konto. Det kommer et likviditetssug de første ukene av rekonstruksjonen hvor alle kreditorene ønsker kontanter, og det er krevende, sier han.

Thorburn påpeker at en rekonstruksjonsløsning også passer bedre for selskaper av en viss størrelse, og som har mange større immaterielle eiendeler som ikke kan henge et stengt-skilt på døren i en måned.

– For Norwegian fungerer det dårlig å stenge fire uker, og dermed er rekonstruksjon bedre enn konkurs, sier NHH-professoren.

Resultatfall på 90 mill. etter nedskrivninger

Dilla leverte nylig årsregnskap for 2019, hvor rekonstruksjonen gjøre seg klart synlig. På grunn av blant annet store nedskrivninger faller resultatet i konsernet fra 21,6 millioner til −70,2 millioner kroner.

For å betale noe av kreditorkravene på over 93 millioner kroner, solgte man unna fem boligeiendommer i tillegg til hovedkontoret og «noen næringseiendommer», sier Skjørshammer. Kreditorene fikk til slutt utbetalt dividende på 20 prosent av kravene.

Skjørshammer sier mye av årsaken til at man fikk rekonstruksjonen gjennom i Dillas tilfelle, var at de store kreditorene var positive.

Samtidig var ikke prosessen en dans på roser.

– Jeg har hatt ukentlige møter med Dilla siden mai, og det var ofte friske diskusjoner i de møtene, sier rekonstruktøren og legger til:

– Men Dilla var villig til å legge alle sine verdier i potten, også privat eiendeler, og det viser noe om hvor langt man ønsket å gå for å få dette til å fungere.

E24 har vært i kontakt med Dilla-eierne som ønsker å vente med å uttale seg om saken til ankefristen på kjennelsen er gått ut.

Les også

320 bedrifter fikk koronastøtte mandag: – Dette redder i det minste leieforholdet

Skal evalueres

Den midlertidige loven om rekonstruksjon som kom på plass ved starten av pandemien skal gjøres permanent, og Justis og beredskapsdepartementet hentet før jul inn innspill.

– Systemet i Norge før denne nye rekonstruksjonsloven var jo håpløst. Nå har man forbedret den litt, men det er fremdeles vanskelig for en bedrift å drive videre gjennom en slik prosess, sier Thorburn.

NHH-professor Karin Thorburn er ekspert på konkurser og rekonstruksjonsprosesser.

Helge Skodvin / NHH

Hun nevner spesielt lønnsgaranti som et element som burde inn i rekonstruksjonsloven, som ikke er der i dag, men som man har under både svenske og dansk konkursbeskyttelse.

– Norge trenger rekonstruksjonsloven, og det kan være covid-løsningen for noen selskaper, men ikke for den store majoriteten.

Skjørshammer har gitt departementet sin mening om hva han mener bør være i den permanente løsningen.

– På toppen av listen står en ordning der kreditorer må stemme mot at det åpnes for rekonstruksjon. Nå bruker vi altfor mye tid på å overbevise folk om å stemme for.

Les også

Unik kortbruk i 2020: – Ikke satt på noen nødbrems

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Konkursbeskyttelse
  3. Restaurant
  4. Konkurs

Flere artikler