Coronaviruset stjeler luktesansen – for Vinmonopolet kan det bety full stans
Mange coronasmittede mister smak- og luktesansen. Det kan føre til full stopp for flere virksomheter. For Vinmonopolet kan det bety at innkjøpsprosessen av nye produkter stopper opp.
- Sindre Hopland
- Fredrik Solstad (foto)
- Ole Martin Wold (foto)
– Vi ville vært hjelpeløse uten smak- og luktesans.
Det sier Håkon Skurtveit, ansvarlig for sensorisk prøveinstans i Vinmonopolet, som er avdelingen som smaker på all den nye vinen som tas inn.
Avdelingen som består av ti smaksdommere har lukte- og smakssansene som sine viktigste arbeidsverktøy.
– Å smake whisky eller vin er ikke som å sykle, man må holde det ved like, sier Skurtveit.
Året har vært litt ekstra skummelt for dem som er avhengig av lukt og smakssans for å utføre jobben sin, ettersom coronaviruset er kjent for å bedøve disse sansene hos svært mange av dem som blir smittet.
Skurtveit sier det ville vært et mareritt om dommerne ble smittet av coronaviruset og mistet sansene, og forklarer at det kunne fått konsekvenser for hva som havner i hyllene på Vinmonopolet.
Måtte utsatt nylanseringer
Vinmonopolet har flere ulike smakere. Sensorisk prøveinstans (SPI) er avdelingen som har ansvar for å kvalitetssjekke det brede utvalget av produkter hvor smakingen foregår i et laboratorium under strenge forhold.
Avdelingen står for et av de tre trinnene i Vinmonopolets innkjøpsprosess.
For å unngå smitte og opprettholde godt smittevern på laboratoriet, har man delt opp dommerne som møtes i mindre grupper enn normalt for å kunne holde to meters avstand.
– Om de sensoriske dommerne hadde mistet sansene, hva hadde blitt konsekvensen for Vinmonopolet?
– Da hadde innkjøpsprosessen stoppet opp. For å kjøpe inn produkter kun basert på pris er et sjansespill, og vi vil jo unngå å lansere middelmådige produkter, sier Skurtveit.
I et annet rom ved Vinmonopolets hovedkontor sitter Per Mæleng og Arnt Egil Nordlien som smaker Vinmonopolets dyreste viner til det som heter spesialutvalget.
Produktene i spesialutvalget utgjør rundt 0,2 prosent av alt som selges ved polet, men vinen er den typen folk sover utenfor butikkene for å få tak i.
– Det hadde vært helt håpløst å miste smaks -og luktesansen, sier han samtidig som han sniffer dypt ned i glasset på en av de eksklusive rødvinene som kan bli en del av «oktober-slippet», sier Mæleng som sammen med Nordlien er nåløyet produsentene må gjennom for å selges i spesialutvalget.
– Vi er veldig sårbare fordi vi bare er to personer, og vår vurdering er endelig, det er ikke noen andre som kommer inn på et senere tidspunkt, sier Mæleng som er glad for at han er vaksinert.
Hver femte mistet sansene ett år
Å miste smak- og luktesans har sammen med andre symptomer vært et av de sikres tegnene på at man er smittet av coronaviruset.
Det er for øvrig fremdeles et åpent spørsmål, et mysterium, hva som gjør at smak og lukt forsvinner sier prosjektleder Per Magnus Minor ved Folkehelseinstituttet.
Han har fulgt 1.000 personer som har vært smittet av coronaviruset over en ettårsperiode, og sier at så mange som 20 prosent har fremdeles ikke fått sansene tilbake etter ett år.
– Ingen vet hvor lenge det vil vare, men vi skal følge dem fremover, sier Minor som er usikker på om personene får noen form for behandling.
– Er det noen spesielle typer grupper som rammes hardere enn andre?
– Vi ser en tendens til at yngre personer oftere rapporterer om tap av sanser enn eldre.
NHI omtalte tidligere i år en europeisk studie som viser at så mange som 86 prosent av dem med et mildt sykdomsforløp mister smak og luktesans, mens FHI sier deres observasjon er at de med alvorlig coronasmitte oftest opplevde tap av sansene.
Måtte stoppet ølproduksjonen
I Trondheim jobber mikrobryggeriet Austmann på spreng med nye ølsorter. Store tanker står og brygger på neste sesongs drikkevarer.
– Smaking er en sentral del av kvalitetsarbeidet, fra det står og gjærer til det tappes må man smake på produktet flere ganger, sier daglig leder Thomas Sjue.
Han sier de i likhet med Vinmonopolet har snakket om risikoen det å miste luktesansen kan utgjøre for bedriften.
– Det ville vært et marerittscenario for oss å ikke kunne gjøre kvalitetskontroll, etterkontroll og andre smaksundersøkelser.
– Hva ville blitt konsekvensen?
– Nei, da måtte vi ha stoppet produktutviklingen, for
Dermed har mikrobryggeriet skilt administrasjonen og produksjonen fra hverandre under pandemien slik at risikoen blir mindre for at bryggerne blir smittet. De har så langt sluppet med skrekken.
Mange i risikosonen
Men det er ikke bare Austmann og Vinmonopolet som er avhengig av nøkkelpersoner med fungerende smaks- og luktesans.
Store deler av mat og drikkevarebransjen og til dels restaurant- og utelivsbransjen er avhengig av ansatte med sansene i orden, alt ifra bryggere, matvareprodusenter til kokker og servitører.
– Det er ekstremt skremmende, sier kommunikasjonsdirektør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Hege Ramseng.
– Alle våre medlemmer, uansett hva slags drikkevarer man produserer, er avhengig av et sensorisk apparat.
Ramseng har ikke hørt om medlemsbedrifter som har opplevd at smakere har blitt smittet og mistet sansene, men sier hun vet at det har vært innført svært strenge smittevernrestriksjoner knyttet til produksjonen, slik som hos Austmann i Trondheim.