Krigssanksjonene har gitt spørsmålsrush for DNB: – Ga råd til 1.500 bedrifter

DNB-rapport peker på flere metoder som brukes for å unngå sanksjonene ved internasjonal handel.

– De tre første dagene av krigen hadde vi 500 henvendelser fra bedriftskunder. Det var et kjempetrykk og vi måtte sette opp et rigg for å håndtere situasjonen. Totalt i fjor ga vi råd til 1.500 bedrifter på spørsmål knyttet til Russland og Ukraina, sier Kine Bjelke Christophersen som er fagleder for sanksjoner hos DNB.

Det siste året har det blitt innført flere sanksjonspakker mot Russland som et sentralt virkemiddel for å ramme den russiske krigskassen.

For Norges største bank har det vært utfordrende å snu seg raskt nok rundt når det kommer nye sanksjoner.

Finansinstitusjoner som DNB har lovpålagt plikt til å overholde sanksjoner – for eksempel å fryse betalinger som bryter med sanksjonene. Dersom en bank ikke gjør dette, kan den bli holdt strafferettslig ansvarlig.

For først gang offentliggjør DNB sin sanksjonsrapport. Rapporten går gjennom ulike faktorer ved DNBs produkter, kunder og geografiske forhold som kan tilsi økt risiko for at DNB bryter internasjonale sanksjoner eller blir misbrukt til omgåelse.

– Stor lojalitet til sanksjonene

Ifølge DNBs sikkerhetssjef går det nesten to statsbudsjetter gjennom banken hver dag, men siden krigen brøt ut og frem til april i år hadde banken kun frosset 20 transaksjoner.

– Vi opplever at det er stor lojalitet til sanksjonene, sier Kristine Frivold Rørholt som er divisjonsdirektør for AML og sanksjoner.

Kine Bjelke Christophersen sier banken nå ser en endring i typen henvendelser de får fra bedriftene.

– Det har gått fra «hva gjelder/hva gjelder ikke?» til «hvordan får vi gjennomført betalinger?».

For å sjekke om det er noen transaksjoner eller kontoer som skal fryses, og hvilke, screener DNB både kundene og transaksjonene. Likevel er det ikke alt som kan fanges opp ved hjelp av screening.

– Overordnet er det eksempler på at penger går nå til nye selskaper som ikke har noen særlig historikk. Hvorfor har de ikke det? Hvorfor er de nylig etablert i Kasakhstan? Et selskap, uten historikk, etablert i Kasakhstan, vil ikke screeningen fange opp, sier Kristine Frivold Rørholt.

– Screeningen vil stoppe der selskapet faktisk er registrert med sanksjonerte eiere, men å fange det opp indirekte er veldig krevende, fortsetter hun.

Flere metoder for å omgå reglene

Et av temaene i bankens sanksjonsrapport er Trade Finance, finansiering av internasjonal handel. I rapporten står det at dette er et område der det er kjent at flere metoder brukes bevisst for å omgå sanksjons- og eksportkontrollregler.

Blant annet ved å skjule opprinnelsesland, hvem som er endelig mottager av produktet og om det som sendes kan brukes til militærrelatert virksomhet.

«Da benyttes f.eks. en stråmann i tredjeland slik at forsendelsen fremstår å ha nådd sin sluttdestinasjon, men hvor forsendelsen vil bli transportert videre til en sanksjonert mottager eller til et sanksjonert land», står det.

En annen måte å forsøke å omgå sanksjonene kan være å sende produktet til det som anses som et «lavrisiko land» for så å transportere det videre til et sanksjonert land.

Banken skriver at dersom et frakt- og spedisjonsfirma fremstår som sluttbrukeren så er det spesielt viktig å være oppmerksom på hvordan den videre distribusjonen vil se ut og hvem den vil involvere.

DNB skriver også at dokumentene som skal følge forsendelsen i mange tilfeller forfalskes:

«Eksempel på dette er at forbudte varer, eller varer som krever lisens, bevisst blir pakket sammen med andre lovlige varer hvor kun de lovlige varene fremkommer av dokumentene. Andre eksempler er at det bevisst oppgis feil informasjon om opprinnelsesland, beskrivelsen av varen, mottager og mottagerland, involverte banker, transportruten, transportmidler etc.»