Norsk-russisk handelskammer legger Russland på is

Direktør Hans-Olav Rekdal tror det vil gå flere år fra krigen i Ukraina er over til norske selskaper vurderer investeringer i Russland igjen. Foreningen har nå byttet navn og satsingsområde.

På forrige generalforsamling ble endringen vedtatt:

Norsk-russisk handelskammer finnes ikke lenger. Det nye navnet er Norsk østhandelskammer.

Årsaken er det ingen grunn til å tvile på.

Etter at Vladimir Putin gikk til krig mot Ukraina, har «hele Vesten» trukket seg ut fra og avsluttet investeringer i Russland.

– Det er bred enighet blant medlemmene om at bilateral handel opphører så lenge krigen pågår, og sanksjonene er så omfattende som de er blitt, sier kammerets direktør Hans-Olav Rekdal.

Han legger til at utvidelsen er i tråd med medlemmenes ønsker – at det ikke er utelukkende grunnet krigen.

Dagen før dagen

23. februar var forrige gang handelskammeret arrangerte et møte med Russland som tema.

Det fant sted i Kirkenes, i lokalene til elektronikkbedriften Barel.

Hans-Olav Rekdal snakket om hva som ville være kammerets prioriteringer i år, og om hvordan man driver næringsvirksomhet i Russland.

Et døgn senere sendte Putin russiske styrker inn i Ukraina. Handlingen ble møtt av unison fordømmelse fra et samlet verdenssamfunn.

– Vi fulgte nøye med i månedene før krigen, men håpet jo at diplomatiet ville seire, sier Rekdal.

– Vi er tross alt naboer i nord

58-åringen har jobbet i Norsk-russisk handelskammer i ti år. Før det bodde han 12 år i Russland.

Han forteller at det ikke er noen tegn til at samhandelen mellom kammerets medlemmer og Russland vil gjenopptas som før i overskuelig fremtid.

– Tror du at Vestens handel med Russland kommer til å ta seg opp igjen i løpet av din yrkeskarriere? 

– Vi håper selvsagt at krigen tar slutt snarest. Kun et begrenset vestlig samarbeid ved individuelle foretak gjenstår innenfor de regler og rammevilkår som myndighetene setter. Men vi antar også at etter hele det omfattende sanksjonsregimet mot det russiske markedet er opphevet, vil det medgå flere år før de fleste norske selskaper igjen seriøst vurderer nye investeringer i Russland.

– Samtidig bør vi være klar til å gjenoppta samhandelen når krigen er over og sanksjonene opphevet, sier Rekdal.

For vi er tross alt naboer i nord, poengterer han.

– Vi får håpe vi kan komme tilbake til mer normalt handelssamkvem etter hvert.

Ser mot «øst-aksen»

Men så lenge krigen pågår vil vestlige selskaper i begrenset grad ha med Russland å gjøre, selv om noe handel og samarbeid fortsetter.

Eksempelvis fiskeriforvaltningen i Barentshavet, ettersom dette ikke er i uoverensstemmelse med sanksjonsregimet.

Foreningen er nå i gang med å kartlegge industrisektorer og markedsområder i den nye såkalte øst-aksen som vil være relevant for Norsk østhandelskammers medlemmer.

– Aktuelle regioner er blant annet Finland, Baltikum, deler av Balkan, Romania, Bulgaria, Tyrkia, samt andre land i Eurasia som Kasakhstan og Aserbajdsjan med flere, sier Rekdal.

Han forteller at de innledet drøftinger om markedsaktivitet i nye områder allerede i løpet av de første ukene av krigen.

– Betyr dette at medlemsmassen må bygges opp på nytt?

– En medlemsmasse vil alltid være dynamisk i forhold til markedsarbeid. For øyeblikket har kammeret nær 100 medlemmer, og vi ser for oss en gradvis oppbygging av organisasjonen. Noen vil naturlig nok falle fra mens nye kommer til. Mange av våre medlemmer som har arbeidet med Russland, er de samme som allerede opererer i flere av disse nye markedsområdene.

Mener tiden er inne for norske selskaper

Nupi-forsker Roman Vakulchuk deltok denne uken på det første møtet Norsk østhandelskammer har arrangert under nettopp dette navnet.

Han forteller at en rekke land i Øst-Europa og Eurasia i økende grad interesserer seg for å utvikle fornybar energi. Det kan utgjøre muligheter for selskaper som Equinor, Hydro og Scatec, mener forskeren.

– Norske selskaper kan også bruke deres komparative fortrinn og nyskapende teknologi innen næringer som sjømat, bygg og anlegg, IT og telekom, skriver han i en e-post.

Vakulchuk påpeker at det er store forskjeller landene imellom, selv om de ligger i mer eller mindre samme område. Det viktigste er å komme opp med en spesifikk strategi tilpasset landet man bestemmer seg for å gå inn i, fremhever han.

– Tror du norske selskaper anser denne regionen som høyrisiko nå?

– Først og fremst er det viktig å skille mellom de ulike landene. Noen har håndtert pandemien godt, mens andre fremdeles jobber med å hente seg inn. Den pågående krigen utgjør også økonomisk risiko i ulik grad, i form av inflasjon og økt gjeld.

Samtidig er dette også et tidspunkt hvor landene burde ønske utenlandske investorer hjertelig velkommen, mener Nupi-forskeren.

– Så jeg mener at nå er tiden for norske selskaper til å utforske nye markeder i denne regionen mer aktivt.