8 av 10 partnere i de største advokatfirmaene er menn.
Assistentene deres er utelukkende kvinner.

8 av 10 partnere i de største advokatfirmaene er menn. Assistentene deres er utelukkende kvinner

I landets 20 største advokatfirmaer finnes ikke en eneste fulltidsansatt mannlig advokatassistent.

  • Hans Jordheim
  • Siv Dolmen (foto)
Publisert:,

Fra toppetasjen i lokalene til landets største advokatfirma har man uovertruffen utsikt over Oslo by og fjord.

Her har Kristin Henriksen Langholm og Wenche Helbostad satt i gang med en runde fotballspill.

Langholm er én av Wikborg Reins 15 prosjektassistenter, Helbostad er hennes overordnede. Sistnevnte har vært i bedriften i 22 år. Aldri har hun sett en mann i Langholms rolle.

E24 har kartlagt kjønnsbalansen blant advokatassistenter i de 20 største advokatfirmaene i landet. Til sammen omsetter de for over ti milliarder kroner. Kartleggingen viser at det er 146 kvinnelige advokatassistenter og én deltidsansatt mann.

– Vi har snakket om det innimellom, at det ville vært fint med flere menn, sier Langholm.

Det er 17 år siden 40-åringen startet som sekretær i Wikborg Rein. Hun husker to menn fra advokatsekretær-studiet, men de falt av underveis.

– Det henger vel igjen at det er et tradisjonelt sekretæryrke som menn ikke syntes virket fristende, men stillingen har jo utviklet seg til noe helt annet. For ti år siden var vi for eksempel mye innom printsenteret, nå jobber vi mye tettere med IT-avdelingen.

HAR KUTTET: Antallet assistenter er omtrent halvert siden Wenche Helbostad (høyre) startet i Wikborg Rein, estimerer hun. Det henger sammen med at digitale løsninger har overtatt flere arbeidsoppgaver.

Siv Dolmen

Ikke lenger sekretær

Det er ellers folketomt i advokatfirmaets ellevte etasje, hvor Langholm kan strekke høyrehånden jublende opp i luften etter scoring. I fjor ble det avholdt over 100 arrangementer her, nå er realiteten en annen.

De ansatte rullerer på å være på jobb og er hjemme to dager i uken.

Det er imidlertid ikke Covid-19 som er utgangspunktet for vår visitt. Vi vil snakke om en kjønnsbalanse som ikke kunne blitt skjevere.

Blant landets 20 største advokatfirmaer finnes ikke én mannlig advokatassistent på fulltid. Den ene mannen blant totalt 150, eller nærmere 300 dersom man regner med sekretærtitler i tillegg, jobber deltid ved siden av studiene.

– Vi har ingen mannlige søkere, men hadde jeg sett en så hadde jeg lagt ham øverst i bunken med én gang, tenker jeg. For vi ønsker virkelig gutta velkommen, sier Wenche Helbostad, leder for prosjektassistenter og kontortjenester i Wikborg Rein.

For at det skal kunne skje må bransjen i større grad lykkes med å kommunisere hva stillingen går ut på, vedgår hun. Derfor kvittet Wikborg Rein seg med sekretærtittelen i 2018. Nå er Kristin Henriksen Langholm prosjektassistent.

– Klassiske sekretæroppgaver er ikke en del av jobben lenger. Derfor skal vi helt bort fra den tittelen, sier Wenche Helbostad.

Les også

Kommentar: En liten touch av «Mad Men» på kontoret

I dag jobber prosjektassistentene i team med advokatene og er superbrukere på digitale verktøy som understøtter de juridiske prosessene, forklarer Wenche Helbostad.

Siv Dolmen

Forening uten mannlige medlemmer

For noen tiår siden var arbeidsflyten på et advokatkontor en helt annen. Advokatene dikterte mens sekretærene satt i rene skrivestuer og fikk ordene ned på papir.

Nå skriver advokatene selv, og sekretærenes roller – og titler – har endret seg. Hos Wikborg Rein heter det prosjektassistent, hos andre finnes advokatassistenter, juridiske assistenter og lignende varianter.

Det eneste som er beskyttet ved yrket er tittelen advokatassistent DNA. Den viser at man har tatt en etterutdanning som er godkjent av Advokatforeningen.

Studiet gir kompetanse til å utføre visse former for juridisk arbeid, oppimot det en advokatfullmektig kan, forklarer Gry Helen Staangstad, leder i Foreningen Advokatassistenter DNA. Den har ingen mannlige medlemmer.

Hun registrerer at det er i ferd med å bli mye damer i hele advokatbransjen. I høst var to av tre nye jusstudenter i Oslo kvinner.

– Kanskje mennene må bli assistentene når ingen blir advokater, spøker hun.

Koker fremdeles kaffe

Staangstad jobber for et advokatfirma i Hamar. Her er dimensjonene på et annet nivå enn i Vika terrasse i Oslo, der de tre største – Wikborg Rein, Thommessen og Schjødt – har lagt lokalene sine på rad og rekke. Størrelsen påvirker assistentenes arbeidsoppgaver, forteller hun.

– I Oslo er assistentene mer spesialiserte, mens vi som er ute i små firmaer koker fremdeles kaffe til møter, i tillegg til alt annet.

– Er den skjeve kjønnsbalansen et problem?

– Jeg tror ikke det er noen advokater som ser på det som et problem. Sånn generelt, fra min generasjon, så var det få menn som tok kontorfagutdannelse. Det kunne vært interessant å vite hvordan gutter blir oppfordret til å søke seg dit nå, sier 61-åringen.

Men om den oppvoksende generasjons gutter i det hele tatt vil ha muligheten, er ikke Staangstad sikker på.

– Yrket er kanskje på vei til å forsvinne. Det er jo flere og flere plasser som ikke skal ha sekretærer eller assistenter i det hele tatt.

7 kvinnelige partnere, 60 menn

I Wikborg Rein er de tydelige på at stillingene som fylles av de 15 prosjektassistentene innehar en sentral rolle for virksomheten.

– Jeg mener det er underkommunisert hvor forretningskritisk disse jobbene egentlig er. Man lider nok under det historiske sekretærbegrepet, sier COO Martin Bentzen.

Han tror at hverken bransjen generelt eller Wikborg Rein spesielt har vært flinke nok til å markedsføre rollen som spennende, også utviklingsmessig.

– Det er et problem. Vi har mangfold høyt på agendaen, sier Bentzen.
– I så måte vil ikke en slik skjevhet være forenelig med våre ambisjoner som selskap.

Fokuset på mangfold har ført til at milliardbedriften har oppnådd en overordnet kvinneandel på 54 prosent og mer enn doblet antallet kvinnelige partnere siden 2018.

Fra 3 til 7. Av 67.

Det gir en kvinneandel på 10 prosent. I bransjen for øvrig er snittet på 15 prosent.

Men selv om statistikken bare er marginalt forbedret fra det sjefen i Wikborg Rein karakteriserte som «nesten litt flaut» overfor Advokatbladet i 2018, peker pilen i det minste i ønsket retning på partnernivå.

– Ser du på statistikken, så er det jo klart at vi ikke har fått til det samme på assistentsiden. Vi har tatt grep med rollebeskrivelse og tittel, men det har ikke gitt de resultatene vi hadde håpet på, så vi må jobbe videre med det, sier Martin Bentzen.

– Hva innebærer det?

– Det er viktig at vi samarbeider tett med utdanningsinstitusjonene som forbereder de som skal inn i disse rollene om hva de kan forvente. Og vi bør kanskje også tenke på hvordan vi kan koordinere på tvers av bransjen for å få en ytterligere effekt av det vi trodde skulle være nok.

Tegn på et problem

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener at det stort sett alltid er tegn på et større eller mindre problem hvis det er en dårlig kjønnsbalanse på et arbeidssted, dersom det ikke er noen grunn til at det skal være slik.

Gorm Kallestad / NTB scanpix

– I advokatbransjen har vi fortsatt et problem på partnernivå med få kvinner, særlig innen det mer forretningsjuridiske. Så har det skjedd store forandringer på ansattsiden, og ideelt sett burde det vært en jevn fordeling blant kontormedarbeiderne også. Men jeg er i alle fall ganske sikker på at advokatfirmaene ikke diskriminerer i ansettelsesprosessen.

– Med menn på topp og kvinner i lavere rangerte yrker har man en klassisk metoo-oppskrift. Hva vet du om omfanget?

– Det har vært veldig få metoo-saker, sier Wessel-Aas.

– Samtidig er det helt naivt å tro at advokatbransjen skulle være spesielt mye bedre enn andre og det er påtagelig få offentlig kjente tilfeller. Jeg sier ikke at jeg tror det er masse skremmende forhold der ute, men det har vært for lite til at det gir et fullstendig bilde.

– Når vi ser etter nyansettelser er vi opptatt av at de har digital kompetanse og evne til å sette seg inn i nye løsninger, sier Wenche Helbostad.
– Det er like mye et gutteyrke i dag.

Attraktivt blant studenter

E24 har brukt advokatfirmaenes nettsider med presentasjon av egne ansatte til å få oversikt over kjønnsbalansen blant selskapenes advokatassistenter.

Blant 150 personer med ulike former for assistent-titler er Reidar Johansson den eneste mannen. Men etter å ha jobbet fulltid forrige semester, er han nå deltidsansatt, og som han selv påpeker er det nok flere menn i andre firmaer i lignende roller, men som ikke finnes på nettsidene.

Dermed blir det mer korrekt å si at det ikke finnes noen mannlig heltidsansatte advokatassistenter i landets 20 største advokatfirmaer.

– Jeg vil ikke si at advokatassistent-rollen anses som et typisk kvinneyrke blant jusstudenter. På generell basis er det attraktivt blant studentene å få jobb i advokatfirma for å kunne tilegne seg kunnskap og erfaring innenfor yrket, samt å ha fått en fot innenfor, sier Johansson.

I MINDRETALL: Reidar Johansson (22) har ikke noe godt svar på hvorfor ikke menn velger advokatassistent-yrket.

Hans Jordheim, E24

22-åringen fra Heim i Trøndelag har studert jus i to år. Det siste halvåret har han hatt permisjon fra studiene mens han har jobbet fulltid i Schjødt.

Johansson sier han ikke var kjent med den forsvinnende lave herreandelen. At den utgjør noe stort problem, tror han ikke.

– Man jobber på tvers av stillingstitler og i bunn og grunn handler det bare om å gjøre et godt stykke arbeid.

– Har du noen tanker om hva firmaene selv kunne gjort for å rekruttere flere menn?

– Ikke noe konkret. Det er nok viktig å se at en stilling som advokatassistent kan være attraktivt og at det innebærer mye mer enn kun å «assistere» advokater.

Unge vil ikke skille seg ut

Skjevheten blant advokatassistenter viser frem en en interessant side ved samfunnet vårt, kommenterer Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen.

– Norge er jo et likestilt land, men vi har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked.

Generelt kan man forklare mønstrene med at mange yrkesvalg gjøres når en er 15–16 år, en alder og tid der man ikke er spesielt glad i å skille seg ut, sier Steen Jensen.

Arbeidsmarkedforsker Ragnhild Steen Jensen.

Fafo

– Vi ser at unge mennesker gjør veldig tradisjonelle utdanningsvalg, særlig på yrkesfag er det tydelig.

Fafo-forskeren sier det er vanskelig å skulle dra frem den belærende pekefingeren overfor advokatfirmaene, all den tid skjevheten henger sammen med kultur og mer dyptgående forklaringer.

– De vil vel gjerne ha menn også, så jeg er usikker på hva man kan forvente fra dem utover å gjøre stillingannonser og lignende appellerende til begge kjønn.

Samtidig har jo kjønnsbalansen på en rekke yrkesretninger blitt fullstendig endret de siste tiårene. Så hva kan erfaringsmessig ha effekt?

– Jeg tror kanskje ekstrapoeng på studier har hatt noe effekt, men holdningskampanjer har jeg mindre tiltro til. De endringene vi har sett har først og fremst handlet om at kvinner velger tradisjonelt mannsdominerte høystatusyrker. Dette er nok lettere å få til enn det motsatte, sier Ragnhild Steen Jensen.

Her kan du lese mer om

  1. Advokatselskaper
  2. Wikborg Rein
  3. Rekruttering
  4. Jon Wessel-Aas
  5. Jus
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. 650 har tatt utdanningen siden 1995. Åtte har vært menn

  2. Kommentar: En liten touch av «Mad Men» på kontoret

  3. Går ut mot diskriminering i tek-bransjen

  4. Schibsted-eier krever forklaring fra Skogen Lund etter VG-uttalelse

  5. Partner slutter i Hammervoll Pind

  6. Joly kritisk til at rapport om fiskeriselskap ikke gjøres offentlig