Hver femte bedrift planlegger oppsigelser: – Usikkerheten tærer på mange

Den økonomiske krisen er langt fra over, og usikkerheten er fortsatt høy. Nå advares det om de psykologiske effektene av koronapandemien.

En fersk undersøkelse gjort blant 3177 NHO-medlemmer viser at én av fem bedrifter planlegger oppsigelser, og at én av ti har gjennomført oppsigelser.

– Det var en veldig alvorlig krise i vår. Nå går det bedre for flere, men vi er fortsatt i en krise. Dersom dagens måling hadde vært normalsituasjonen, så hadde vi sagt det var alvorlig. Så jeg tror vi skal være åpne og ærlige og si at det er mange som fortsatt sliter, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenposten/E24.

Seks av ti som allerede har gjennomført oppsigelser, planlegger også nå ytterligere kutt, ifølge undersøkelsen.

NHO: – Overrasket

Hele 45 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at smitteverntiltakene påvirker omsetningen negativt.

– Jeg ble overrasket over størrelsen på tallet. Det viser at veldig mange direkte og indirekte påvirkes av dette, kommenterer han.

Det er en stor nedgang i likviditetsproblemer og konkursfrykt blant respondentene sammenlignet med tilsvarende undersøkelser gjort tidligere i år.

Men to av ti planlegger fortsatt permitteringer. Det er flere enn i både mars og begynnelsen av april.

– Viktig fremover blir permitteringsreglene, kompensasjonsordninger for dem som taper mest og kompetansehevende tiltak, mener Almlid.

Advarer om utmattelse

Førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi Marit Christensen ved NTNU advarer om de psykologiske aspektene dersom den økonomiske situasjonen blir vedvarende.

– Det vi ser så langt, er korttidseffekter, men utbrenthet utvikler seg over lengre tid. Over lengre tid kan en oppleve å bli utbrent, utmattet og følelsesmessig distansert, sier hun til Aftenposten/E24.

– Utmattelsen har tre komponenter: følelsesmessig utmattelse og distansering og at yteevnen blir redusert. Det kan ha effekt på det mentale – en blir deprimert, tom for energi og presterer dårligere. Men det kan ha også ha en effekt på den fysiske helsen, sier Christensen.

– Viktig å bruke tid med barna

Chul Christian Aamodt, gründer av energiavisen EnerWe, er blant dem som er blitt hardt rammet av koronapandemien. Han forteller åpent om de psykiske belastningene situasjonen fører med seg.

– Det er kjempekrevende psykisk. Det har vært det frem til nå, både fordi en har mørke skyer som henger over horisonten og fordi en ikke har noen form for værmelding som kan si om det blir sol i morgen, om ett år eller om to år, sier han til Aftenposten/E24. EnerWe har tre ansatte og omsatte i 2019 for 4,1 millioner kroner.

Han har spesielt ett råd å komme med til bedriftsledere:

– Jeg fikk et råd for mange år siden om å ha flere ben å stå på. Da kan for eksempel familie være ett ben og hobby ett ben. Dersom krakken har ett ben – som er hvordan det går på jobb – så velter krakken fort.

– Som småbarnspappa har det vært viktig å bruke tid med barna, turer i skogen og gjøre en del ting som gjør at livet ikke raser selv om det raser på både topp- og bunnlinjen.

Også Aamodt mener det er en stor fare for å møte veggen når en over lengre tid jobber i motvind.

– Det er to ting man er redd for. Både å måtte si opp noen og at de ansatte sier opp, sier han.

– Må stå samlet

Christensen ved NTNU mener det er underkommunisert at en må jobbe psykososialt med arbeidsmiljøet også under en krise.

– Det er ikke det en umiddelbart tenker på å jobbe med, men det kan ha stor betydning for produktiviteten og helsen til folk.

Spesielt følelsesmessig distansering er noe hun mener kan få store konsekvenser.

– Ved for store krav og mangel på ressurser over tid kan man se at både ledere og ansatte vil tappes for krefter, oppleve utmattelse og få stadig større avstand til kunder, klienter, brukere. Evne til innlevelse i hvordan folk har det, kan bli erstattet med distanse, irritasjon og amperhet for eksempel hos ledere eller hos ansatte som har med mennesker å gjøre.

Almlid i NHO mener det er viktig å unngå at en slår seg til ro.

– Man kan komme i en tilstand hvor man aksepterer situasjonen og ikke gjør det som skal til for å sikre at bedrifter og lokalsamfunn ikke rammes mer enn høyst nødvendig, sier han.

Han legger til at det tærer på mange å være usikre på om en har jobb.

– Derfor må politikere og organisasjoner stå samlet og løse problemene. Ellers kan vi ikke svare på usikkerheten folk har. Hva om vi blir vant til et ledighetstall på 230.000? Hvor mange unge blir da påvirket, får forsinket utdannelse, uten å komme i gang med livet slik de ønsker?