Her startet Reinås' fall

FINANSTRILLER. Etter et voldsomt pengeforbruk måtte Hydros grunnlegger Sam Eyde gå av i 1917. 90 år etter møtes Hydrotoppene på hans storslåtte "Chateau Eyde" på Notodden. Det blir opptakten til sommerens store finansthriller.

  • AMUND AUNE NILSEN MARIUS PARMANN LARS MAGNE SUNNANÅ
  • ALF OLE ASK FRANK LYNUM SVERRE STENSENG - Aftenposten
  • Christian H. Haraldsen
Publisert: Publisert:

Chateau Eyde, som det heter på folkemunne, er en av Norges mektigste villaer. Hydros representasjonsbolig på Notodden har huset utallige generalforsamlinger, styremøter og forretningsmiddager. Nettopp her møttes Hydro-styret 13. og 14. juni for et todagers strategimøte. Gjesteboken levner ingen tvil om at deltagerne lot seg imponere av omgivelsene:
"Hjertelig takk for et hyggelig opphold i fantastiske omgivelser - med nydelig mat, "Hydro-ånd" i veggene og flott service. Vi hadde gode diskusjoner rundt det gamle styrebord, med inspirasjon fra svunne tider."
Det prangende bygget ble reist av Hydros grunnlegger Sam Eyde, som hadde sans for luksus. Hans ustoppelige pengebruk førte til at Hydro ble satt under administrasjon av den franske banken Paribas. I 1917 ble Eyde presset til å gå av som generaldirektør, og fikk med seg en av Norges-historiens feteste sluttpakker. I dagens pengeverdi tilsvarer den rundt 250 millioner kroner.
I ettertid kan Hydro-styrets henvisning til den gamle "ånd" fra de "svunne tider" påkalle et smil hos noen. Ved en skjebnens ironi skulle beslutningen som førte Hydro inn i sin verste lederkrise siden Sam Eydes avgang bli utmeislet nettopp her.
Hverken styreformann Jan Reinås eller konsernsjef Eivind Reiten kan ha ant at vedtaket skulle føre til sommerens største finanspolitiske thriller. Men de forsto at vedtaket kunne skape problemer, og gjorde derfor sitt ytterste for å sikre ryggdekning i Regjeringen.
Likevel overså de det ene trekket som trolig kunne ha reddet Reinås da mediestormen brøt løs.Tanken om å avslutte opsjonsordningen ble ikke konkretisert før i slutten av mars - etter at fusjonsplanen mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon var signert. Hydro har en egen gruppe som skal se på avlønningen til direktørene - den såkalte kompensasjonskomiteen. Der satt styreleder Jan Reinås, samt styremedlemmene Håkan Mogren og Grete Faremo. Sammen med styret gikk de flere runder frem mot styremøtet på Notodden. På Hydros ordinære generalforsamling 8. mai ble det noe kryptisk varslet at "den etablerte aksjeopsjonsordningen for ledelsen ikke vil bli videreført".
Næringsdepartementet blir første gang informert om forslaget i et møte torsdag 21. juni, bare én uke etter strategimøtet på Notodden. Fra Hydro møter Jan Reinås. Fra departementet møter ekspedisjonssjef Reier Søberg. Reinås orienterer detaljert om planen, og forteller at Reiten ligger an til en gevinst på mellom 23 og 24 millioner kroner. Under møtet tilbyr han seg også å ha et nytt møte med eierskapsavdelingen og statsråden personlig, dersom det er ønskelig. Tilbudet blir avslått av Søberg.
Påstand står mot påstand når det gjelder hvilken tilbakemelding Reinås får på opsjonsplanen. Andersen har hevdet at Reinås får beskjed om å gjøre opp opsjonene på billigst mulig måte. Dette har Reinås avvist i et intervju med Nettavisen.
Hva som skjer i departementet etter møtet, er også uklart. Næringsminister Dag Terje Andersen har aldri svart på når han personlig fikk vite om Hydro-opsjonene. I stedet har han holdt seg til det formelle:
- Når eierskapsavdelingen er orientert, er statsråden pr. definisjon også orientert, sier Andersen til Dagsavisen onsdag 1. august.
Samtidig er det klart at Andersen er mye opptatt på annet hold denne tiden. Den dagen Reinås orienterer Søberg er Andersen på reise i Trøndelag, som et ledd i regjeringens "ut i landet"-turné. Klokken 08.00 morgenen etter holder Andersen pressekonferanse sammen med Kjell Inge Røkke. Der legger de frem avtalen som innebærer at staten kjøper aksjer for 4,8 milliarder kroner i Aker Kværner.
Det er klart at Andersen ikke er den første som informerer statsminister Jens Stoltenberg om saken. Statsministeren får først høre om den av Eivind Reiten rundt overgangen mellom juni og juli. Opsjonene bringes da på bane etter at de to har snakket om helt andre ting. Reiten nevner ingen beløp.
Reinås føler seg likevel ikke trygg på at planen er fullt oppfattet i departementet, og ber Reiten sjekke en gang til. Hydro-sjefen ringer tidlig i juli, men får klar beskjed: Departementet vet alt det behøver å vite.
På denne tiden sitter også de 35 opsjonstoppene i Hydro og vurderer brevet de fikk fra Hydro-ledelsen i slutten av juni. I brevet går det frem at opsjonsordningen skal avsluttes, og hvordan det ser ut for den enkelte. Alle får en frist til en gang i første halvdel av juli med å ta til motmæle. Ingen gjør det.
Mandag 23. juli fatter styret i Hydro det endelige vedtaket om å avvikle opsjonene.
Nok en gang gjør Hydro et forsøk på å sikre samkjøring mellom staten og Hydro. I næringsdepartementer er statssekretær Rikke Lind (Ap) sommervikar for Andersen. Hun får et utkast til pressemelding to eller tre dager før den skal offentliggjøres. Alle beløp er nå med i utkastet: Reiten får 28 millioner kroner. Totalsummen for hele konsernledelsen er 210 millioner.
Da pressemeldingen offentliggjøres om morgenen onsdag 25. juli, ser det ut til at taktikken har lykkes. Få minutter senere tikker det ut en pressemelding fra Næringsdepartementet, med overskriften: "Nødvendig og riktig å stanse opsjonsordningene". Pressemeldingen inneholder kritikk av opsjonsordninger generelt, samt det store beløpet som kommer Hydro-sjefene til gode. Men ikke med ett ord antydes det at Regjeringen har noe imot avviklingen.
Tvert imot:
"Lind ser positivt på at Hydro nå følger opp regjeringens eierskapsmelding og avvikler alle fremtidige opsjonsordninger" heter det i pressemeldingen.
Allerede klokken 12.00 samme dag kommer de første signalene om at ikke alt er i orden.
Statssekretær Rikke Lind holder pressekonferanse på fortauet i regjeringskvartalet. Rundt henne står en håndfull rådgivere med eierskapsmeldingen til utdeling og ferdige ark til Lind med svar på mulige spørsmål fra pressen.
Lind reagerer allerede på den første setningen i Hydros pressemelding: "Styret i Norsk Hydro ASA har besluttet å avvikle selskapets opsjonsordning, i tråd med retningslinjene fra 2006 for Statens holdning til lederlønninger".
- Det er helt feil. Det er å skyve ansvaret for avviklingen over på staten, sier Lind til E24.
Samtidig fastholder Hydros kommunikasjonsavdeling at det nettopp er statens retningslinjer som er hovedbegrunnelsen for avviklingen av ordningen.
- Hvis Reinås og Hydro har sagt dette, er det feil. Jeg må ta en prat med ham for å få klarhet i sakene, sier Lind.
Arkene med ferdigskrevne svar hjelper heller ikke statssekretæren med å forklare hvorfor beløpene sprenger grensene for opsjonsutbetalinger som er slått fast i selskapets årsrapporter.
Så snart de fleste journalistene har gått, peker Lind på rådgiverstaben og krever å få Reinås på telefonen.
Noen timer senere sier statssekretæren at hun er kommet til enighet med styreformann Reinås om hvordan formuleringene skal forstås.
De store beløpene skaper harme på venstresiden. Langt mer alvorlig er det at Aftenposten i dagene som kommer kan fortelle at det hersker tvil om opsjonsvedtaket er fattet på lovlig måte. Reinås får snart erfare at det ankerfestet han forsøkte å skaffe seg i Regjeringen ikke holder. I løpet av få dager blir saken så alvorlig at Næringsdepartementet varsler full granskning.
Tirsdag 31. august avbryter Andersen omsider ferien, og overtar styringen fra Rikke Lind, som har virket mer usikker for hver dag som har gått.
Fredag kveld samme uke legger næringsministeren frem to juridiske vurderinger han har bestilt fra advokatfirmaene Selmer og BA-HR. I sine hyperraske svar frikjenner Selmer Hydro, mens BA-HR mener Hydro-toppene kan ha brutt loven. Lørdag kveld får BA-HR telefon fra avdelingsdirektør Morten M. Kallevig i Næringsdepartementet, som vil ha en ny vurdering av saksbehandlingen i Hydro.
Allerede kvelden etter oversender BA-HR-advokat Gudmund Knudsen et syvsiders notat der han blant annet drøfter om Eivind Reiten har brutt reglene for habilitet. Knudsen baserer diskusjonen på uttalelser fra anonyme kilder i artikler i Dagbladet og VG.
Men næringsministeren sitter ikke og venter på det andre BA-HR-brevet. Samme lørdag kveld tar han en telefon som ender med at Reinås bestemmer seg for å gå av. Reinås har fortalt at han oppfattet Andersens budskap som et ultimatum: Opsjonssaken kunne ikke løses med Reinås som styreformann.
Så skjer det ting.
Allerede søndag ettermiddag offentliggjør Reinås beslutningen. I løpet av denne dagen har Reiten også spurt sine konserndirektører om de vil være med på å avstå deler av opsjonsgevinstene. Det vil de.
Uten Reinås er presset flyttet over på Reiten mandag 6. august, og det er uklart om han vil kunne fortsette som Hydro-sjef. Denne kvelden skal bedriftsforsamlingen for en sjelden gangs skyld spille en viktig rolle. Hvis forsamlingen ikke har tillit til styret, vil samtlige styremedlemmer fratre. På ettermiddagen trer styret sammen for å forberede seg på møtet med bedriftsforsamlingen. Reiten forteller at han og resten av konsernledelsen vil avstå fra 20 millioner kroner. Reiten sier selv fra seg 7,8 millioner.
Møtet i bedriftsforsamlingen begynner klokken 18 og varer i nær fem timer. Styret orienterer ved Grete Faremo, og styret innrømmer at den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli burde ha vært informert. Underveis i møtet overrasker Reiten de som ikke var til stede på styremøtet med å fortelle om gevinstavståelsen. Bedriftsforsamlingens 18 medlemmer konkluderer til slutt enstemmig med at styret har tillit. Nå velger også Regjeringen å legge saken død, selv om den indre opposisjon i regjeringspartiene fortsatt krever Reitens avgang.
Juridisk forblir situasjonen uavklart. Advokatvurderingene som hver for seg er hentet inn av Hydro selv og de to største eierne, konkluderer ikke med noe klart lovbrudd.
Reinås trakk seg 5. august, på dagen én måned etter at han gjorde det som kan ha vært en avgjørende tabbe: Å ikke informere eierne da de samlet vurderte fusjonen 5. juli. Formålet var å godkjenne planen for sammenslåing av Statoil og Hydros oljevirksomhet, men det var også funnet plass til tre andre saker som ikke hadde noe med fusjonen å gjøre. Hadde avviklingen av opsjonene blitt tatt opp her, ville det blitt mye vanskeligere for Regjeringen å kritisere styret i ettertid.
Røyken er i ferd med å legge seg etter den verste tillitskrise mellom politikere og næringsliv på svært lenge. I årene som kommer kan konserntoppene i Telenor og Yara høste opsjonsgevinster som midtveis i denne uken var ved 190 millioner kroner.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Regjeringen visste om Reitens millionpakke allerede i juni

  2. Dette er opsjonsbråket i Hydro

  3. Rikke Lind: - Ingen hemmelig plan

  4. Setter jurister på saken

  5. - Var ikke meningen