Idrettsforbundet får mindre: Næringslivet mer kresne
Næringslivet vil mer enn bare å få en logo på draktene til utøvere. Derfor får Norges Idrettsforbund stadig mindre penger, mener ekspert.
Mens staten pøser på mottar Norges Idrettsforbund stadig mindre sponsorinntekter fra det private næringsliv.
Mens Norges Idrettsforbund (NIF) mottok 36,8 millioner kroner i sponsorinntekter i 2009 kom det kun inn 32,5 millioner i fjor.
Det toppet seg for forbundet på tidlig 2000-tallet med overføringer på over 40 millioner årlig. I 2003 endte sponsorinntektene på hele 47,8 millioner kroner fra det private næringsliv.
Dette kommer frem av tall E24 har hentet ut av årsrapportene til NIF i de aktuelle årene.
- Den klassiske eksponeringen hører til fortiden. Det er viktigere for næringslivet med aktiv eksponering som Bendit-cupen for Bama eller Telenors Expo program, sier informasjonssjef i Norges Fotballforbund, Svein Graff, til E24.
Han referer til selskapenes lokale sportssatsninger for barne og ungdom som de driver med i samarbeid med særforbund som Fotballforbundet.
Ikke dramatisk
Markedsdirektør i NIF, Morten Schønfeldt, sier til E24 at han mener tallene ikke er dramatiske. Han sier forbundet ikke opplever det som et fall i bidraget.
- Sponsorinntektene har falt siden 2009, er det en effekt av finanskrisen?
- Generelt har vi ikke merket noe til finanskrisen. Vi har 4-års avtaler med våre partnere og viljen til å fornye avtaler har ikke vært påvirket, sier Schønfeldt.
Han sier videre at forbundet er svært fornøyd med det han mener er svært profesjonelle og langsiktige partnere.
Har for lite å tilby
- Problemet med sponsoratet til NIF er at de har så lite å tilby. I min tid i DNB sponset vi særforbund og kunne dermed plukke ut individuelle utøvere til marketing. Det kan ikke NIF tilby, sier Jacob Lund til E24.
Lund er en nestor innen bransjen og gikk nylig av som sponsorsjef i DNB etter 20 år i jobben. Han driver i dag Jacob Lund Consulting innenfor sponsorfeltet.
Fenomenet Lund beskriver er at det er særforbund som Skiforbundet, Friidrettsforbundet og Fotballforbundet som har rettighetene til lagene og de individuelle utøverne utenom OL.
- Når et stort selskap vil ha en utøver i en marketing-kampanje kan de ikke tilpasse kampanjer til når det er OL, sier Lund.
For å få tilgang til utøvere året rundt sender bedriftene pengene rett til særforbund, og det blir dermed mindre til Idrettsforbundet sentralt, forteller Lund.
Lund sier at selv med denne trenden er sponsormarkedet generelt er i vekst.
- Sponsormarkedet i Norge vil anslagsvis ende på 3 milliarder kroner i år. For 20 år siden lå det på 300 millioner, sier Lund.
Sprer potten
Bedrifter E24 har vært i kontakt med gir inntrykk av at næringslivet har blitt mer bevisst på hva de bruker pengene på.
Petter Svendsen, sponsorsjef i Telenor Norge, forteller at Telenor har fokus på å støtte hver idrett de går inn i «fra topp til bunn».
- Når det gjelder ski, gjør vi alt fra skilek for barn til reklamer med Aksel Lund Svindal sammen med Skiforbundet. Det handler om mer enn ren eksponering for oss. Det handler om å vinne forbrukerens hjerter, sier Svendsen.
- Det er viktig med assosiasjonene vi skaper. For oss kan det være viktig å bli knyttet til en personlighet som Lund Svindal, men hvis vi arrangerer et skirenn for et lokalt skilag kan det være vel så viktig for dem. Vi vil også vise at det er viktig for idretten med alle som driver dugnad og steker vafler, sier sponsorsjefen i Telenor.
Han nevner flere som satser lokalt som for eksempel DNB på NorwayCup, Bama sin Bendit-cup og Tine med sine fotballskoler.
Svendsen mener det er «litt passé» å si at Idrettsforbundet ikke har samme verdi som før. Han henviser til at ingen når så bredt som NIF. NIF får 14 millioner av Telenor over en 2-årig avtale. Pengene skal spres utover lokallag og til prosjekter som innhenting av brukte mobiltelefoner.
Mest opptatt av nærmiljø
Konserndirektør for markedskategorier i Tine, Hege Holter Brekke, sier til E24 i en e-post at selskapet har sin sponsorstrategi til revisjon. Samtidig understreker hun at Tine er mest opptatt av breddeaktiviteter og aktivitet i nærmiljøene med sitt idrettsengasjement.
Tine har gjennom en samarbeidsavtale med Norsk Fotballforbund satt i gang Tines fotballskoler med rundt 70.000 deltagere.
På samme tid bruker Tine profilering med idrettsstjerner for å «gi ekstra synlighet og for å være med på å skape oppmerksomhet rundt de utøverne som vi regner som gode forbilder for unge» sier Brekke.
Bidrar med tjenester
Både SAS og forsikringsselskapet IF bidrar med sine tjenester i tillegg til pengeoverføringer.
Informasjonsdirektør Jack Frostad i IF forteller at selskapet har et todelt forhold til norsk idrett.
- Det ene er at vi har et forretningsmessig forhold gjennom at vi forsikrer Idrettsforbundet og lokallagene. Det andre er vår støtteavtale med Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité. Det er den største avtalen vi har i Norge og potten er på omtrent 5 millioner i året, sier Frostad.
Kommunikasjonsrådgiver Tormod Sandstø i SAS bekrefter at det er mindre ren og ukritisk sponsing nå enn tidligere.
- Generelt kan man si at vi bruker mindre penger på ren sponsing, sier han.
Men SAS bidrar derimot med selskapets spesialitet: flyturer.
- Vi har tradisjonelt forsøkt å ha et godt samarbeid med idretten og SAS har lenge vært idrettens flyselskap. Vi har egne fordelaktige flybilletter til alle idrettslag i NIF, som er en form for bidrag vi gir, sier Sandstø.
Gavmild stat
Mens det private næringsliv altså gir mer til særforbund enn idretten sentralt er trenden litt annerledes hos staten.
I 2001 mottok Idrettsforbundet 392 millioner kroner fra det offentlige. I 2011 hadde beløpet doblet seg til 778 millioner. Trenden viser klart at staten har gitt mer penger hvert år gjennom hele 2000-tallet.
Kulturdepartementet har foreløpig ikke kommet med noen kommentar til E24 vedrørende utviklingen.
Les også:
