Norges dyreste folkehøyskole: – Vi er på smertegrensen

Mange folkehøyskoler koster mye mer enn elevene får i lån og stipend fra Lånekassen.

DYREST: Luftsport koster – også på Voss folkehøyskole, som har landets dyreste folkehøyskoletilbud.

Voss folkehøyskole
  • Geir Røed
Publisert: Publisert:

Mens elevene får inntil 112.000 kroner i lån og stipend fra Lånekassen, koster linjen «Ekstremsport luft» ved Voss folkehøyskole 164.000 kroner – i grunnpris. I tillegg kommer titusener til blant annet lommepenger.

– Vi diskuterer prisene hvert år. Vi er på en smertegrense, og vi er redde for at vi bare skal få elever med foreldre som har økonomiske midler, vedgår Irene Nesse, assisterende rektor ved Voss folkehøyskole, få uker før folkehøyskolene åpner for et nytt skoleår.

Les på E24+

Startet med en ombygd Renault: Her er fremtidens solcellebil

ASSISTERENDE REKTOR: Irene Nesse ved Voss folkehøyskole.

Voss folkehøyskole.

200.000 kroner

Med en grunnpris på 164.000 kroner, må elevene selv ha spart opp 52.000 kroner for å kunne betale skolens grunnpris.

I tillegg kommer utgifter til sportsutstyr, mat, reiseforsikringer, vaksiner og visum på reiser – samt lommepenger. Statens institutt for forbruksforskning beregner 3.500 kroner i måneden for slike forbruksutgifter for en 18/19-åring.

Ni måneder på folkehøyskolen vil dermed koste minst 200.000 kroner.

– Så langt ser vi at vi har elever fra alle samfunnslag, sier Irene Nesse ved Voss folkehøyskole.

– Hvordan finansierer elevene oppholdet?

– De har spart opp ved å jobbe. Også er det en del som har foreldre som sponser.

Flere reiser, flere elever

En gjennomgang E24 har gjort av 582 folkehøyskolelinjer, viser at 85 prosent av linjene koster 110.000 kroner eller mer. Elevene får maksimalt 112.000 kroner i lån og stipend.

Bare 89 studielinjer – 15 prosent – koster under 110.000 kroner.

Jo flere og jo mer spennende reiser folkehøyskolene tilbyr, jo lettere er det å få elever. På Ringebu folkehøyskole i Gudbrandsdalen hadde de tidligere få studieturer, og dermed priser som lå under det elevene får i lån og stipend.

– Men da vi økte antallet reisedøgn, fikk vi flere elever. Ungdom ønsker å reise, sier rektor Rolf Joar Stokke.

På hans skole er grunnprisen fra 122.000 til 128.000 kroner, avhengig av linjevalg.

– Det er høyt nok, medgir han.

FOLKEHØYSKOLEREKTOR: Rolf Joar Stokke

Innlandet fylkeskommune

Han anslår at 70-80.000 kroner dekker kost og losji.

– Resten er utgifter til turer og utstyr.

De dyreste folkehøyskolelinjene

På den aller dyreste linjen får elevene holde på med blant annet fallskjerm-hopping, paragliding, speedriding, elvepadling og klatring.

Elevene får også være med på en «roadtrip» gjennom alpene. Men i motsetning til mange andre folkehøyskoler er det ikke alle reisene som sprenger budsjettene på Voss.

– Aktivitetene våre koster mye penger. Vi leier fly og har masse utstyr til elevene. Dessuten koster sikkerhet. Vi må ha to instruktører på få elever, forklarer assisterende rektor Irene Nesse.

Mange tillegg

I tillegg til grunnprisen må elevene som regel dekke reiseforsikring, vaksiner og visum til studieturene – og i flere tilfeller også mat på disse turene.

Lommepenger kommer også i tillegg. Referansebudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning beregner ca. 3.500 kroner i måneden for en 18/19-åring til klær, sko, personlig pleie, mediebruk og (hjem) reiser.

Skolene tar også ekstra betalt for å tilby enkeltrom eller rom med dusj og toalett. Dette tillegget er som oftest på 5-12.000 kroner i året. Skolene tar dessuten betalt for spesialkost, og i noen tilfeller også for valgfag.

Les også

Passord for studenter og ansatte på NHH ble funnet på hackerforum. Nå forventer studentforeningen en forklaring.

Voss folkehøyskole opplyser at på ekstremsport luft må man også ut med 2.000 kroner for medlemskap i luftsportsforbundet.

Folkehøyskoleelever får 45.000 kroner i stipend og 67.000 kroner i lån fra Lånekassen, til sammen 112.000 kroner. Alt utover dette må finansieres med egne midler.

90.000 kr

De 83 folkehøyskolene i Norge har i år rekordsøkning, med 15 prosent flere søknader enn i fjor. Per 1. mai hadde skolene fått 22.000 søknader – og søkertallene slår alle tidligere års rekorder.

FOLKEHØYSKOLELEDER: Dorte Birch ved Informasjonskontoret for folkehøyskolen.

Folkehøyskolenes informasjonskontor

Det finnes også rimelige tilbud. Noen folkehøyskolelinjer koster bare nesten halvparten av de dyreste. De aller billigste linjene koster rundt 90.000 kroner i året i grunnpris. Dette er linjer som tilbyr utdanning i lederutvikling, bedre norsk og tegnspråk.

Flere av disse har ledige plasser.

– Vi stusser litt over at de dyreste linjene først fylles opp. Skolene sliter med å fylle de rimeligste linjene, sier daglig leder Dorte Birch ved Informasjonskontoret for folkehøyskolen.

Selv om studiereiser utenfor Europa foreløpig knapt er mulig på grunn av koronapandemien, satser folkehøyskolene på å gjennomføre reisene sine det kommende skoleåret. De dyre studieturene kan imidlertid bli flyttet til vårsemesteret.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Folkehøgskoler
  2. Lånekassen

Flere artikler

  1. Morten Anstorp Rosenkvist blir ny sjef for Lånekassen

  2. Anbefaler munnbind på fulle busser og tog i Oslo og Indre Østfold-regionen

  3. Økonom kritisk til lengre permitteringer

  4. E24-podden #304: Ny Økokrim-sjef lover jakt på corona-svindlere

  5. Det var først da Marianne truet SAS med søksmål at pengene kom på konto