Figur: Lønnsomhetsberegning basert på nåverdianalyse av representative prosjekter, henholdsvis dagens og fremtidens teknologi, med en laksepris som synker fra dagens pris på 60 kr/kg mot en marginalkostnad på 52. Nominelt avkastningskrav på 10 %. Prosjektdata fra Fiskeridirektoratet og NTNU. Bedriftsskatt på 22 % og særskatt på 37 %.

Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås, UiS
Kommentar

Debattinnlegg om grunnrenteskatt på oppdrett: – Lar man skattebyråkratene få ta blåkopi av sin teoretiske modell vil man se stopp i investeringene

E24
Journalist
Publisert:

Av: Petter Osmundsen, Bård Misund og Ragnar Tveterås, professorer ved Universitetet i Stavanger.

Redusert ordinær selskapsskatt skal kompenseres med økt skatt på naturressurser. Nå er det oppdrett som står for tur. Finansdepartementet sikter mot et skattesystem som gir store tap i verdiskaping og sysselsetting.

Aktivitet og verdiskaping er truet langs hele kysten. Finansdepartementet går for en felles teoretisk modell for ressursrenteskatt for oppdrett, kraftproduksjon, petroleum og villfisk som truer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter og verdiskaping i distriktene.

Idealet for skattebyråkratene i departementet er kraftbeskatningen, og de vil bruke denne som mal.

I fjor høst ble det nedsatt et Havbruksskatteutvalg som skal vurdere om det skal innføres en særskatt i havbruksnæringen. Det er også nedsatt et ekspertutvalg som ser på kraftbeskatningen, der grunnrenteskatt allerede er innført.

Det er verdt å merke seg følgende fra sistnevnte mandat: «Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.»

Man bør åpenbart avvente evalueringen av kraftbeskatningen før man kopierer denne for oppdrettsnæringen.

En stadig høyere kraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, med en effektiv skatteprosent som passerer 100 for en del prosjekter. Friinntekten settes så lavt at det blir særbeskatning av normalavkastningen, og prosjekter som er lønnsomme før skatt blir ulønnsomme etter skatt. Samme underinvestering har man i petroleumssektoren, ifølge Klimarisikoutvalget og Riksrevisjonen.

Oppdrettsnæringen har vært veldig lønnsom de siste årene, og det har vekket skattemyndighetenes interesse. Oppdrettsnæringen er i en rivende utvikling og det investeres store beløp i ny teknologi som gjør det mulig å produsere laks på en mer bærekraftig måte. Produksjonen både i Norge og globalt domineres av et fåtalls bedrifter som lett kan flytte investeringer over landegrenser, og man må ta hensyn til dette når man utformer en grunnrenteskatt.

Problemet er at Finansdepartementets teoretiske og sterkt forenklede skattemodell ser helt vekk fra skattekonkurranse og utflytting. Et annet sentralt spørsmål er størrelsen på grunnrenten i havbruk over tid. Denne er det stor usikkerhet rundt.

Større biologisk kontroll er en utvikling bransjen og politikerne ønsker for oppdrettsnæringen.

Det gjøres et stort utviklingsarbeid på dette området. En fellesnevner for alternative
driftsmodeller er at næringen vil bli mer kapitalintensiv. Det vil gjøres store investeringer i rømningssikre anlegg med reduserte utslipp til miljøet og kontrollsystemer. Bransjen vil få en kontantstrømsprofil som ligner mer på kraft- og petroleumsbransjen.

Det er da problematisk at Finansdepartementet vurderer en skattemodell som rammer kapitalintensive prosjekter. Det hindrer teknologisk utvikling og bærekraftig vekst. Det er nettopp det vi finner når vi tester ut effekten av kraftskatten på investeringsprosjekter innen oppdrett, se figuren.

Kraftskatten egner seg ikke. Den er vridende og gir underinvestering. Den hindrer overgang til fremtidens bærekraftige anlegg og gjør også investeringer i tradisjonelle anlegg sårbare for svingninger i pris og kostnad.

I en uttalelse fra Energi Norge til regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere beskatningen av vannkraftverk, er argumentasjonen nøyaktig den samme som vi har sett innen petroleumsbransjen.

Departementet legger til grunn en investeringsatferd kraftselskapene ikke benytter og som bransjen mener ikke speiler faktiske risikoforhold. Som første punkt bør Havbrukskatteutvalget kartlegge faktisk investeringsatferd i sektoren. Deretter bør de gjøre lønnsomhets- og skatteberegninger på faktiske investeringsprosjekter.

Bare på denne måten vil man få testet ut effekten av ulike former for ressursrenteskatt. Lar man skattebyråkratene i departementet få ta blåkopi av sin teoretiske modell vil man se stopp i investeringene og nyutvikling, slik man ser i kraftbransjen.