Vil ha Oljefondet ut av gigantbanker med russiske aksjeposter

Ukraina anklager en rekke storbanker for å bidra til krigsforbrytelser. Samtidig er Oljefondet inne i disse bankene med over 70 milliarder kroner.

Fire amerikanske og europeiske banker medvirker til krigsforbrytelser, hevder ukrainske myndigheter.

Påstanden begrunnes med at bankene, blant annet HSBC og JPMorgan Chase, har eierposter i selskaper som Gazprom og Rosneft.

Representanter for Citigroup og Crédit Agricole mottok også brevet.

Ved nyttår hadde Oljefondet til sammen investert 77,8 milliarder kroner i disse fire bankene, viser Norges Banks egen oversikt. Samtidig eier fondet 39 milliarder kroner i rentepapirer.

I et brev som Financial Times har fått innsyn i, ber en rådgiver til president Volodomyr Zelenskyj om at bankene avslutter sine eierposter i selskapene.

Skriftlig spørsmål

Nå ber Rødt i tur om at Norges Bank avslutter sine eierposter i bankene.

I starten av august leverte stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen i Rødt et skriftlig spørsmål til finansministeren om hvordan han ville håndtere eierskapet.

Martinussen oppsummerte problemstillingen for de fire bankene slik:

• JPMorgan Chase bestyrer et fond (Russian Securities PLC) som sitter på eierskap i Gazprom, Sberbank og Rosneft. De gir også lån til Vitol, et nederlandsk tradingselskap som handler russisk olje.
• HSBC eier poster i Rosneft og Gazprom, de statlige, russiske olje og gass-selskapene.
• Citigroup gir lån til den russiske olje- og gasskjempen Lukoil og til Vitol.
• Crédit Agricole har eierskap i Rosneft og Gazprom.

Allerede 28. februar besluttet finansdepartementet at Oljefondets «investeringsunivers» ikke lenger skulle omfatte Russland, og at et nedsalg av russisk-knyttede aksjer skulle selges.

Men finansministeren er ikke like sikker på at det indirekte eierskapet i storbankene er problematisk.

Bankene «er underlagt tilsyn av offentlige myndigheter i land som har sluttet seg til sanksjonene. Vi må derfor kunne forvente at disse institusjonene etterlever sanksjonene», skriver Vedum i svaret til Martinussen, som ble publisert mandag.

Han er også «trygg på at etterlevelsen av sanksjoner mot Russland etterleves på best mulige måte av Norges Bank», la han til.

– Skal ikke smøre Russlands krigsmaskin

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Norges Bank i stedet er nødt til å komme til bunns i saken snarest mulig.

– Hvis det er noe finanskrisen og etterspillet etter den har vist oss, så er det at internasjonale storbanker ikke lever under et strengt reguleringsregime. Det gjør de ikke, sier Moxnes.

– Den felles norske oljeformuen skal ikke smøre Russlands krigsmaskin.

Moxnes lar seg ikke imponere av Vedums lit til storbankenes egenkontroll.

Han minner om at HSBC, som Oljefondet eier nesten tre prosent av, i 2012 inngikk et forlik med det amerikanske justisdepartementet på 1,9 milliarder dollar for å ha latt meksikanske narkotikakartell hvitvaske over 880 millioner dollar gjennom banken.

HSBC ble også i desember i fjor ilagt en bot på 63,9 millioner pund av det britiske finanstilsynet for å ha brutt hvitvaskingsreglementet.

– Kan ikke stole på dem

Moxnes ber nå finansdepartementet og Norges Bank om å rydde opp.

– Det vi foreslår, og som vi mener må skje, er at de må ta opp dette i styrene i de nevnte bankene, og få klare svar. Og forsikringer om at de vil trekke seg ut av Russland.

I motsatt fall får Norge selge seg ut av bankene, mener Moxnes.

– Men først må de komme til bunns i det og få klare svar. Jeg tviler på at folk flest ønsker at fremtidige pensjoner skal forrente seg på profitering på Putins krigføring.

– Vi kan ikke stole på disse bankene. Det ser vi av Panama Papers og andre avsløringer. Du er enten utillatelig naiv eller stokk dum hvis du stoler blindt på disse gigantiske kommersielle finansinstitusjonene.

Stoler på tilsynene

Finansdepartementet har fått oversendt kritikken fra Moxnes, med spørsmål om det holder å vise til at bankene er underlagt egne myndigheters tilsyn.

Kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard skriver i en e-post at Europa og USA er velregulerte og velfungerende markeder, og at tilsynene her er vesentlig styrket etter finanskrisen i 2008.

Departementet minner om at man må skille mellom fondets rolle som investor og myndighetenes rolle i å utforme og kontrollere etterlevelsen av reglene.

– Som forvalter av fondet er Norges Bank avhengig av selskapsinformasjon, blant annet årsrapporter fra selskapene. For Norges Bank er det i tillegg relevant å legge vekt på vurderinger fra tilsynsmyndighetene om finansinstitusjonene de er investert i. Norges Bank gjør seg nytte av et bredt sett tilgjengelig informasjon om selskapene i forvaltningen.

På spørsmål om hvordan departementet vurderer anklagene fra Ukraina om at de fire bankene bidrar til Russlands krigsforbrytelser, svarer departementet at de legger stor vekt på oppfølging av sanksjoner.

– Vestlige eiere i russiske selskaper er som følge av markedssituasjonen i stor grad låst inne i det russiske markedet og kan derfor bli eksponert mot handlinger de normalt ville stemt imot på selskapenes generalforsamlinger, skriver Megaard.

Samtidig forsøker Russland aktivt å omgå sanksjonene via tredjeland og kontrakter med motparter som ikke er sanksjonert.

– For foretak som har hjemstat i land som har sluttet sanksjonene, gjelder sanksjonsregimet uavhengig av hvor i verden operasjonene gjennomføres. Det gjelder de fire finansinstitusjonene som er nevnt i spørsmålet fra Stortinget, skriver hun.