FHI: De fleste tiltak kan trappes ned gradvis over kort tid

I en fersk risikorapport skriver FHI at tiltakene med størst byrde for barn og unge bør ryke først.

Camilla Stoltenberg sier i en melding at jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien.
  • Oda Leraan Skjetne
  • Lara Rashid
  • Silje Lien Sveen (VG)
  • Line Fausko (VG)
Publisert:

– De fleste tiltakene mot epidemien kan nå trappes gradvis ned over kort tid uten at det i et lengre perspektiv gir betydelig økt sykdomsbyrde, skriver FHI i en fersk risikovurdering.

De lister opp flere forhold som de mener er gir grunn til å endre håndteringen av pandemien:

  • At spredningsevnen til omikron er så stor at en betydelig bremsing vil kreve svært sterke tiltak over tid.
  • At tiltaksbyrden fortsatt er betydelig og «koster mye, innskrenker friheten og er på noen måter og for noen grupper sannsynligvis verre enn epidemien ville vært».
  • At sterk bremsing av epidemien forskyver problemet ut i tid – og at det i lengden er vanskelig å unngå å bli smittet.
  • At vaksinasjon er tilgjengelig for alle voksne og at mange har en fersk tredje dose. «For dem er det bedre å bli smittet nå enn senere», skriver FHI.
  • At risiko for alvorlig sykdom og død er mindre nå, særlig for vaksinerte, fordi omikronvarianten er mildere.
  • At sykehusene er forberedt på å behandle et høyt antall pasienter og at sykdomsforløpet blant de som legges inn er mildere.

– Vi har effektive og billige selvtester, gode vaksiner og effektiv behandling i sykehus. Vi kjenner ikke til noen nært forestående teknologiske nyvinninger som kan forbedre håndteringen av epidemien fullstendig, og som det derfor er verdt å vente på, skriver FHI i risikorapporten.

– Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien.

FHI anslår at en betydelig vinterbølge vil fortsette å øke i noen uker.

– Vi anslår basert på scenarier fra modellering at vinterbølgen vil kunne smitte tre-fire millioner mennesker, hvorav tolv-tretten tusen må på sykehus. Jo lenger tiltak beholdes, jo lenger varer epidemien, skriver FHI.

Tidligere har de anslått at bølgen når toppen i månedsskiftet januar/februar.

– På toppen av bølgen i siste halvdel av februar eller første halvdel av mars kan det, avhengig av tiltaksnivå, bli 25 til 300 nye innleggelser og mellom 40 000 og 125 000 nye smittede per dag. Det kan bli 300 til 1000 samtidig inneliggende og under 175 samtidige pasienter på respirator, skriver FHI.

Tror annen omikron-variant vil ta over

FHI skriver at en ny undergruppe av omikronvarianten, BA.2, ser ut til å kunne bli dominerende i Norge. Men de påpeker at den ikke ser ut til å gi mer alvorlig sykdom eller påvirke vaksineeffekten mer enn den omikron-varianten som dominerer i dag.

– Siden BA.2 har enda større spredningsevne, kan epidemien snart gå enda raskere, mener FHI.

Tiltakene videre

FHI påpeker at de har levert egne vurderinger til regjeringen om enkelttiltak, men slike vurderinger unntar regjeringen offentligheten.

I risikovurderingen gir de dog innblikk i noe av hva de tenker.

  • Kontaktreduserende tiltak: FHI påpeker at kontaktreduserende tiltak kan være effektive i å redusere smittespredningen i samfunnet, og at betydningen er større når «det faktisk er mange intetanende smitteførende personer i samfunnet». Men samtidig: At det innskrenker frihet og rammer mange virksomheter og arbeidsplasser hardt. De mener denne typen tiltak bør «benyttes forsiktig» og etter nøye vurdering av ulempene.

– Siden også vaksinerte blir smittet og smitter videre, vil utestenging av uvaksinerte fra noen arenaer i samfunnet (ved bruk av koronasertifikat) ha liten betydning for smittespredningen, skriver FHI.

– Barn og unge bør skjermes i størst mulig grad fra kontaktreduserende tiltak, også i barnehager og skoler. Barn og unge blir i svært liten grad selv alvorlig syke, understreker FHI.

De påpeker at personer i risikogruppene bør vaksinere seg eller eventuelt vurdere å skjerme seg når smitten er så stor som nå.

– Vi ser imidlertid at epidemien gjør mindre skade i sykehjem nå som de fleste der har fått tre doser og viruset er av omikronvarianten. Strenge kontaktreduserende tiltak og isolering må derfor vurderes på nytt med økt vekk på beboernes livskvalitet, skriver FHI.

  • Testing og isolering: FHI påpeker at «utstrakt testing av nærkontakter og screeningen (særlig «jevnlig testing» i barnehager og skoler) fører til at mange asymptomatiske personer får påvist en infeksjon som ellers ikke ville ha plaget dem. Følgen er at friske mennesker må isolere seg i seks dager». Og at «pliktig isolering av friske mennesker er et inngripende tiltak».

– Det er mulig isoleringsperioden kan forkortes ytterligere, iallfall for personer uten symptomer, skriver FHI.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. FHI
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. FHI om omikron-bølgen: – Ikke mulig å stoppe

  2. FHI: Kan gå til normal hverdag i løpet av kort tid

  3. FHI slår alarm – venter betydelig økt smittespredning

  4. FHI: Mulig at omikron har kommet til Norge

  5. Omikron-bølgen: Slik utvikler smitten seg nå