Nito reagerer på skjeve ledighetstall – utfordrer næringslivet

Elektroingeniør Nikhila Gopal sendte flere hundre søknader før hun fikk fast jobb. Hos Nito er ingeniører med utenlandskklingende navn overrepresentert blant de arbeidsledige.

Nikhila Gopal sier hun sendte 200–300 søknader før hun omsider fikk jobb.

– Vennene mine vitset med at jeg måtte endre navn, sier hun.

Hun og mannen kom fra India til Norge i 2013. I 2016 fullførte Gopal en mastergrad i elkraftteknikk ved NTNU.

Men søknadsprosessen ble lang og frustrerende. Nav-rådgiveren ga henne etter hvert beskjed om å skrive CV-en på norsk, men like fullt hørte hun ytterst sjeldent tilbake fra arbeidsgiverne.

Gopal sier at hun ble innkalt til kun to jobbintervjuer etter de flere hundre søknadene hun sendte.

I 2019 falt brikkene på plass, etter å ha økt norskferdighetene gjennom kursing hos Nav. Gopal fikk fast jobb som driftsingeniør i Elvia på Elverum.

– Når man ikke kan norsk godt er det veldig vanskelig å få jobb, er 33-åringens dom etter tiden som jobbsøker.

– Bekymringsfullt

På torsdag arrangeres NHOs årskonferanse. Krigen i Ukraina kommer til å være én av de store stolpene når landets næringslivstopper møtes igjen.

Ingeniørorganisasjonen Nito ønsker å bruke denne anledningen til å utfordre næringslivet, med NHO i spissen.

For samtidig som det er generell arbeidsledighet, og en enorm etterspørsel etter ingeniører og teknologer, ser Nito skjevheter i egne rekker.

Bare 1,24 prosent av deres medlemmer er nå arbeidsledig eller permittert.

Blant disse har nesten 30 prosent utenlandskklingende navn, sier Nito-direktør Trond Markussen.

Når de med utenlandskklingende navn utgjør kun 10 prosent av Nitos medlemsmasse, betyr det at de er kraftig overrepresentert i ledighetsstatistikken.

– At vi ikke klarer å inkludere alle kvalifiserte i en slik situasjon er bekymringsfullt. Flere undersøkelser viser et stort behov for ingeniører. Hvis vi ikke lykkes med inkluderende arbeidsliv nå, når skal vi da lykkes da, spør Nito-president Trond Markussen.

Gullgruve med ressurser

Den svenske organisasjonen Sveriges Ingenjörer har beregnet at det kan komme mellom 500 og 2000 ukrainske ingeniører til landet i år.

Hvor mange ingeniører som vil komme til Norge er like usikkert som antallet flyktninger som vil komme totalt. Ifølge et grovt anslag fra Trond Markussen kan det fort bli noen tusen til Norge også.

Beskjeden hans til næringslivet er klar:

– Vi har en historisk lav arbeidsledighet og bedrifter sliter med å finne ingeniører. Her er en gullgruve med ressurser. Da må du faktisk tørre å innkalle søkere med utenlandske navn til intervju. Kjenn din besøkelsestid, arbeidsgiver. Vi har ikke råd til å la fagressurser stå utenfor.

Nitos siste behovsundersøkelse, med 700 respondenter, viser at 62 prosent av norske bedrifter synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet.

I privat sektor tror 74 prosent at det vil bli et økende behov for ingeniører de neste tre årene.