Tjener hundre tusen for mye for å få støtte: – Vi burde holdt stengt i morgen

Frisørkjeden Cutters kommer til å tjene akkurat litt for mye i januar og februar. Dermed går selskapet glipp av to millioner i kompensasjon. – Vi lekte så vidt med tanken på å tilby gratis klipp, men det ville blitt å lure systemet, sier gründer Kristian Solheim til E24.

ABSURD SITUASJON: Cutters-sjef Kristian Solheim synes det er tragikomisk å være i en situasjon der de vil premieres for å stenge kunder ute.
  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

For å få coronakompensasjon for januar og februar må en bedrift kunne dokumentere inntektsfall på minst 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Frisørkjeden Cutters hadde inntekter på 41,7 millioner kroner i de to første månedene av 2020. De vil dermed kvalifisere til støtte hvis de ikke tjener mer enn 29,2 millioner kroner i januar og februar.

Med bare et par dager igjen av denne perioden, kan gründer og daglig leder Kristian Solheim fortelle at de ser ut til å havne på 29,3 millioner kroner.

Med andre ord: Om Cutters hadde tjent hundre tusen kroner mindre, ville de kvalifisert til «kontantstøtteordningen» som dekker inntil 85 prosent av en bedrifts faste, uunngåelige kostnader. I januar og februar ville det utgjort totalt to millioner kroner for Cutters del, ifølge Solheim.

– Hele situasjonen er litt tragikomisk. Det er ganske spinnvilt at man kan komme i en situasjon der man vil tjene millioner på å stenge kunden ute og betale ansatte for å være hjemme.

Les på E24+

Hun får ikke åpne butikken, men får ikke hjelp før i mars: – Det er nesten ikke til å tro

– Det kunne vi ikke stått inne for

Men dørene til landets 89 Cutters-salonger kommer ikke til å stenge, til tross for at det ville vært det mest lønnsomme.

– Selvfølgelig ikke, vi gjør det som står i vår makt for å drive butikk, betjene kunder og holde ansatte i jobb, sier Solheim.

Cutters-gründeren forteller at de imidlertid lekte litt med tanken på å tilby kunder gratis klipp. Men heller ikke det blir noe av.

– Da lurer man systemet og det er ikke noe vi kan stå inne for.

Frisørkjeden Cutters har 89 salonger og nesten 450 ansatte.

Dermed blir det etter alle solemerker et omsetningsfall på rett under 30 prosent i januar og februar. Solheim er klar over at deres bedrift ikke er blant dem som rammes hardest, men sier det oppleves absurd å være i en situasjon der man har økonomiske incentiver for å holde stengt.

– Vi har selvfølgelig forståelse for at det ikke er lett å designe en generell ordning som skal både fungere og treffe, men når bedrifter opplever å stå overfor en situasjon der man tjener på å stenge, er ikke det heldig.

Ikke en ordning for at man skal tjene penger

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet kommenterer at hun har forståelse for at mange virksomheter står i en vanskelig situasjon, men er samtidig klar på at å tilpasse driften for å komme innunder kompensasjonsdriften, ikke er akseptabelt.

– Målet med kompensasjonsordningen er å unngå unødvendige konkurser og å sikre arbeidsplasser. Den er innrettet slik at de virksomhetene som har omsetningsfall som skyldes coronapandemien kan overleve – ikke for at man skal tjene penger, skriver hun i en e-post.

Sunde-Eidem forklarer at det er et krav i loven til alle som får støtte at bedriften ikke bare må ha hatt omsetningsfall, men at dette skal skyldes coronapandemien. Dette må søker svare ja eller nei på når det søkes, og revisor eller regnskapsfører skal bekrefte søknaden før den sendes inn.

– Hvis noen jukser, så har vi i lov og forskrift klare regler om sanksjoner og tilbakebetaling av støtte for dem som uberettiget får tilskudd. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktige eller ufullstendige opplysninger kan ilegges overtredelsesgebyr.

Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem i Næringsdepartementet.

Savner mekanisme for bedrifter i vekst

Den såkalte vekstfaktoren som fantes i kompensasjonsordningens første runde ville sørget for at Cutters ikke havnet i denne situasjonen, ifølge Kristian Solheim.

Vekstfaktoren innebar at bedrifter i vekst kunne få kompensasjon selv om ikke omsetningsfallet var stort nok på papiret.

Istedenfor at omsetningsfall i for eksempel april 2020 ble beregnet ut fra nivået på omsetningen i april 2019, ble fallet beregnet ut fra hva en «normalomsetning» ville vært i april 2020 uten pandemien.

Vekstfaktoren er ikke del av kompensasjonsordningens andre runde. Til Aftenposten/E24 har regjeringen tidligere innrømmet at denne mekanismen «har vist seg å gi vilkårlige utslag».

Dette ble uttalt i forbindelse med en sak om seismikkselskapet PGS som fikk 122 millioner ekstra i coronastøtte ved hjelp av denne ordningen.

– Uheldig for vekstevnen

Cutters har, sammen med vekterselskapet PSS Securitas, parkeringsselskapet Parkering Apcoa, aluminiumstøpeselskapet Aludyne og lyd- og bildebedriften Audiens, jobbet for å få vekstfaktoren med videre.

«Uten en vekstfaktorjustering straffer regjeringen vekstbedrifter og premierer de bedriftene med ekstra negativ utvikling», skrev selskapene i et felles brev til Næringsdepartementet i november i fjor.

Solheim sier til E24 at han er klar over at det finnes flere grelle eksempler på at vekstfaktorjusteringen ikke fungerer, men at det også nå er mange sunne vekstbedrifter som ikke blir fanget opp av ordningen.

– Det er uheldig for vekstevnen i næringslivet. Vi har opprettholdt planene og åpnet mange nye salonger i løpet av det siste året. Flere av salongene som vi hadde fra før har opplevd en halvering av omsetning. Vi hadde fått langt mer støtte om hver salong var organisert som et aksjeselskap. 

Les også

Taper stort på coronakrisen: Får ikke støtte fordi de utvidet i mai

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Cutters
  2. Nærings- og fiskeridepartementet

Flere artikler

  1. Taper stort på coronakrisen: Får ikke støtte fordi de utvidet i mai

  2. Røkkes selskap får 11,8 millioner kroner i ny kompensasjon. Professor mener det kan være uheldig fordeling.

  3. «Er det virkelig skattebetalernes ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter olje?»

  4. Betalt innhold

    Selskapet var i krise allerede før pandemien slo til. Likevel ga regjeringen det 122 millioner kroner ekstra.

  5. Økonomenes kontantstøtte-ordning: – Burde latt være å eksperimentere